Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Samepolitikk i Finland ===
[[Storfyrstedømmet Finland|Finland var et autonomt storfyrstedømme]] innlemmet i Russland fra 1809 til 1917, stod i en særstilling ved at det i perioden som storfyrstedømme ikke ble iverksatt assimileringstiltak av samer. Til tross for dette ble samer både i Russland og Finland assimilert på grunn av samfunnsutviklingen. Samer i Finland ble forfinsket på grunn av tilflyting, jordbrukskolonisering og giftemål.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=179–181}} Den første permanente, samiske barneskolen i Finland (da under Russisk herredømme) ble åpnet i [[Utsjok]] i 1878. Senere gikk en over til å kun bruke samisk som hjelpespråk.{{sfn|Kent|2018|p=140–150}}

I 1921 ble det innført obligatorisk seksårig grunnskole i Finland. Samiske barn som bodde mer enn 4 km fra ordinær skole, gikk på skoler drevet av kirken, der hovedmålet var lese og skriveferdigheter, samt bibellære. I 1940 ble det innført en lov som påla kommunene å organisere undervisningen og tilby internatskoler for elver som hadde en viss reisevei. Slike skoler ble vanlige i regioner med begrensede kommunikasjoner, som i Nord-Finland. På disse skolene var det både samiske og finske barn.<ref name=Hansen> {{Kilde bok | forfatter= Hansen, Ketil Lenert   | redaktør= Valkonen, Sanna m. fl.  | utgivelsesår= 2022  | tittel= The Sámi World  | kapittel= The history and current situation of discrimination against the Sami | utgivelsessted=  | forlag=Routledge  | isbn=978-1-003-02551-1  | språk=engelsk  | doi=10.4324/9781003025511-23 | side=330–331}}</ref>

Finland innførte en streng språkpolitikk som varte et stykke inn i etterkrigstiden. Undervisningen ble gitt på finsk, og i noen tilfeller ble bruk av samisk forbudt både på skolen og på internatene. Allikevel var ikke forbudet mot å tale samisk totalt og det var ikke noen lovpålagt assimilering av samene i Finland. Mange samer mistet sitt morsmål i løpet av bare én generasjon.<ref name=Hansen/>

Imidlertid oppstod det også en viss interesse for samiske språk på starten av 1900-tallet. For eksempel tok rektoren, Tuomo Itkonen (1894–1984), ved den samisk kristne folkehøgskolen ved Inari initiativ for opplæring i samisk i mellomkrigstiden. Han fikk utgitt en samisk ABC i 1935. Foreningen for fremme av samisk kultur (Sámi Čuvgehussearvi) i Finland arbeidet også en aktiv rolle i å få utgitt bøker og undervisningsmateriell, samt et samiskspråklig magasin (''[[Sápmelaš]]''). Til tross for slike initiativ ble det ikke innført obligatorisk skole for alle samiske barn i Finland før i 1952. I mellomkrigstiden var det skoletilbud kun til samiske barn som bodde rundt 5 km fra en skole, dermed ble mange samer ikke tilbudt skole.{{sfn|Kent|2018|p=140–150}}

Samene hadde lenge organisert sin virksomhet i [[Siida]]er, både sosialt og økonomisk. For eksempel ved at jaktområder ble utnyttet i fellesskap. På slutten av 1800-tallet mente myndighetene i flere land at det ville være fornuftig å gripe inn i og reorganisere disse, etter som det kunne være til nytte for nasjonale interesser. I Finland bestemte parlamentet i 1898 at det skulle opprettes egne kooperativer for reindrift. En del av ordningen gikk ut på at reindriftsamer skulle ha rett til fritt beite og uttak av tømmer i statens skoger. Fem kooperativer ble opprettet i Muddusjärvi, Paatsjoki, Paadar, Ivalo og Inarin Kyrö. Med dette ble store landområder benyttet til reinbeite og i 1900 var det hele {{nowrap|32 000}} rein i området. I begynnelsen 1900-tallet økte antallet kooperativer og disse igjen opprettet en egen interesseorganisasjon. Imidlertid gikk ikke antallet rein oppover. For eksempel var det {{nowrap|10 632}} reinsdyr i Rovaniemi i 1910, men etter den tid gikk tallet drastisk ned og i 1930 var det bare 6279 dyr.{{sfn|Kent|2018|p=228–231}}