Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Slektskap ===
I samiske språk finnes et omfattende ordforråd hva gjelder slektskap, noe som vitner om at slektskap var svært viktig for de sosiale båndene. De samiske ordene for slektskap har svært gammel struktur, og har likheter med [[Samojeder|samojediske]] begreper. Gruppens medlemmer var innordnet i et slektskapssystem basert på aldersklasser. Det var for eksempel forskjellige betegnelser på onkler og tanter alt etter om de er eldre eller yngre enn ens far og mor. Årsaken til dette var relatert til forsørgelsesplikt ved døsfall. Om en eldre, gift bror eller søster dør, skulle en ugift mann eller kvinne tre inn i hans eller hennes sted. Slektens betydning vistes ved møter mellom folk: De som var i slekt hilste på hverandre nese mot nese, mens ukjente hilste i hånden.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}} 

Den samiske familien bestod av medlemmer i de levendes og i de dødes verden. En mann arvet sine døde fedres ånder, mens en kvinne arvet sine døde mødres ånder. Døden var heller ikke regnet som slutten, ikke en gang for jordiske aktiviteter. Slektskapsterminologien hadde begreper også for de døde: Når noen døde endret de status og fikk nye betegnelser for slektskap med de levende. De levende hadde gjerne behov for å søke råd hos de døde, noe de kunne oppnå med en ''[[noaidi]]''. Noaidien var en [[Sjamanisme|sjaman]], og denne kunne under store besværligheter og farer reise til de dødes verden. I ''[[Historia Norvegiæ]]'' finnes en beskrivelse av en slik seanse.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}}