Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Reindrift på Kola ===
[[Fil:RIAN archive 501303 Aircraft delivered cargo for reindeer herders.jpg|mini|Flytransport av forsyninger til reingjetere i Russland. {{byline|Mikhail Kuhtarev}}]]

I Sovjetunionen var industrialisering og elektrifisering av høyeste prioritet for staten, og kollektivisering og sentralisering var viktige virkemidler. Dermed ble små samiske vinterlandsbyer på Kolahalvøya avviklet av myndighetene i 1930-årene. Samene skulle deretter være fastboende i sine sommerlandsbyer, samtidig ble reindriften nasjonalisert og omorganisert som deler av større kollektivbruk. Samene ble etter dette leid inn som gjetere til reinbesetningene som de tidligere hadde eid. I et tilfelle ble 110 samer henrettet fordi de protesterte mot endringene. Senere, i 1960-årene, ble kolasamene tvangsflyttet fra sine sommerplasser. For øvrig ble alle landets samer flyttet over til bosetningen Lujavv'r. I nyere tid er alle spor etter samisk virksomhet borte, både fra registre og kart.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=399–403}}{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=403–405}}

Mye av det som den ideologiske propagandaen i Sovjetunionen fremhold som fordelaktig med den kommunistiske økonomien, var i realiteten mislykket. I 1950-årene var det åpenbart at kollektiviseringen av reindriften var mislykket og at næringen var ødelagt. Miljømessing var driften ikke bærekraftig og beiteområdene var overutnyttet. En fant ut at bare sesongbasert reindrift med en viss produktivitet var bærekraftig, noe som bare kunne oppnås med privat reindrift i liten målestokk. Reindriftsnæringen hadde en viss positiv utvikling utover fra 1960-årene. Ulempen med dette var at mange familier som drev med reindrift måtte forlate sin tradisjonelle livsform, flytte til byene og bli industriarbeidere. I 1989 var det bare 74 samiske familier som drev med reinsdyr på Kolahalvøya. {{sfn|Kent|2018|p=233–234}} 

Reindriften i Sovjetunionen utmerket seg ved forskning på utnyttelse av beiteland og foredling av reinrasene for stor størst mulig kjøttproduksjon. For å utnytte beiteområdene optimalt ble det tatt i bruk flyfotografering for å finne områder med god tilvekst og for å planlegge bruken av beiteområder. Reinen i Sovjet utmerket seg med å være større og kraftigere enn det som var vanlig i Skandinavia. En annen fordel var at reinkalvene vokste fortere og ble kraftige ved at de ikke ble utsatt for lange flyttinger. Det var spesielle utdannelsesveier for dem som ville bli reinpassere.{{sfn|Fjellström|1985|p=178–180}}