Redigerer Romfolket (avsnitt)

=== Innvandring til Europa ===
Ingen vet med sikkerhet hvorfor romanifolket forlot India. Det antas at de på 1100-tallet ankom Balkan trolig via [[Bosporus]] og fra [[1300-tallet]] begynte å bre seg utover Europa. Mange kaller seg Sinti som er avledet fra Sindhi som i [[Indus]].<ref name=":14" /><ref name=":2" /> Blant de tidligste skriftlige omtalene er fra Kreta i år 1322 og Kypros i 1332.<ref name=":18" /> Svært mange etablerte seg i Øst-Europa, i det som tilsvarer Romania, Bulgaria, Makedonia, Ungarn og Slovakia.<ref name=":3" /> Det er uklart hvordan den tidligere vandringen i Øst-Europa har foregått.<ref name=":18" /> Mange ble tvunget til slaveri av befolkningen i de landene de kom til. I Romania ([[Valakia]] og [[Moldova (region)|Moldova]]) ble romani tvunget til å bosette seg og holdt i slaveri fra middelalderen til 1800-tallet.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Racialization and discourses of “privileges” in the Middle Ages: Jews, “Gypsies”, and Kawaramono|publikasjon=Ethnic and Racial Studies|doi=10.1080/01419870.2020.1745255|url=https://doi.org/10.1080/01419870.2020.1745255|dato=2020-12-10|fornavn=Yasuko|etternavn=Takezawa|serie=16|bind=43|sider=193–210|issn=0141-9870|besøksdato=2021-03-04|sitat=he Gypsies are believed to have arrived in Wallachia c.12th century, and in Moldavia thereafter (Gheorghe 1983). There is general agreement among scholars that they arrived before the establishment of the Wallachian and Moldavian states and were treated as slaves from an early stage.}}</ref> Skriftlige kilder fra Valakia omtaler romani i 1385 og i [[Transilvania]] i 1416. Opphevelsen av slaveriet i Romania utløste utvandring til resten av Europa og etterkommerne av disse utvandrerne finnes i store deler av Europa og dessuten i Amerika. I 2013 ble det anslått å være 600.000 romanipersoner i Romania. (3 % av befolkningen). Ved folketellingen i 1930 oppgav 260.000 personer å være romani (1,5 % av landets befolkning), i 1956 var tallet 105.000. I Romania er romani den nest største minoriteten etter etniske ungarere ([[madjarer]]).<ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=The dynamics of population of Indian origin in Romania and its current socio-economic implications|publikasjon=Current Science|url=https://www.jstor.org/stable/24092188|dato=2013|fornavn=Ionel|etternavn=Bostan|etternavn2=Pohoată|fornavn2=Ion|serie=8|bind=104|sider=1016–1021|issn=0011-3891|besøksdato=2021-03-03}}</ref><ref name=":8" /> Videre vandring fra Balkan inn i Europa ble trolig drevet av [[Det osmanske rike]]ts erobringer mot slutten av middelalderen.<ref name=":4" />

Fra rundt 1400 er det flere og sikrere skriftlige kilder om romanifolks historie.<ref name="Lone" />

Nomadisk livsstil var forbudt i de fleste europeiske land, med viktig unntak for Frankrike der romanifolk ikke fikk bosette seg. Lovene var dels inkonsistente og i liten grad håndhevet. Under det såkalt opplyste regimet til [[Maria Teresia av Østerrike]] og [[Josef II]] ble det i tiden 1761-1783 innført lover som blant annet forbød ekteskap mellom romanifolk og krevde at romanibarn over 5 år skulle tas fra foreldrene for bli fostret opp i ikke-romanifamilier. Bestemmelsene ble i liten grad håndhevet fordi få var villige til å inngå blandingsekteskap og barna rømte ofte tilbake til foreldrene. I [[Burgenland]] ble bestemmelsene iverksatt nokså bokstavelig. Forøvrig var ekteskap intern i romanigruppen vanlig i det sentrale og østlige Europa. En viss grad av arrangert ekteskap har vært utbredt der brudgommens familie betalte brudens familien en «brudepris». «Brudebytte» kunne gjøre arrangementet mindre finansielt krevende for brudgommens familie. Ved ekteskap med søskenbarn eller andre slektninger kunne brudeprisen være symbolsk. Brudepris gjorde det trolig attraktivt å gifte seg innenfor slekten.<ref name="Iovita" />

Romanifolk antas å ha kommet til Den iberiske halvøy midt på 1400-tallet, til Storbritannia rundt 1500, Estland midt på 1500-tallet og Ungarn omkring 1400. Romanifolket fantes over store deler av Europa rundt år 1500.<ref name=":4" /> Romani er omtalt i skriftlige kilder fra [[Tyskland]] omkring 1417. I 1505 er «egyptere» (senere kalt ''gypsies'' på engelsk) omtalt i dokumenter fra Skottland fordi de ble antatt å komme fra Egypt.<ref name=":10" /> Romanifolk er kjent i Italia i 1422, [[Frankrike]] fra 1427, [[Spania]] i 1447, i Ungarn/[[Bøhmen]]/Polen i 1438, og [[Sverige]] og Norge i 1513, og i England i 1531.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ludvig  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Romani-folkets ordbok | isbn = 8299236312 | utgivelsessted = [Kløfta] | forlag = ES grafisk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102808101 | side = }}</ref> I Sverige ble det gjort en alvorlig og skjebnesvanger feil ved at Romanifolket/Sinti ble forvekslet med tatarene som er en annen etnisk gruppe som i begrenset antall også kom til Sverige som leiesoldater omtrent samtidig med Romanifolket.

De var et fremmed folk, omreisende utlendinger med et fremmed språk, mørkt utseende og merkelige skikker. De ble ofte forbundet med magiske krefter og ble raskt stemplet som farlige forbrytere og trollmenn. Voldsom fremmedfrykt i den europeiske befolkningen utløste grusomme rasistiske forfølgelser av romanifolket i hele Europa. Dette innebar bla. annet piskestraff, halshugging, landsforvisning, slaveri og brenning på bål.{{Trenger referanse}} Det forekom også ''jakt'' på romanifolk og tatere.{{Trenger referanse}} Dette var jakt der menn, kvinner og barn var fritt vilt. De kunne fritt skytes uten lov og dom.{{Trenger referanse}}

Fra rundt 1500-tallet begynte [[den katolske kirken]] å spre anti-romani propaganda trolig fordi de følte seg truet av romanifolkenes spådoms- og helbredelsesvirksomhet. Streng lovgivning mot [[vagabond]]er berørte særlig romanifolk. I noen land var romanifolk [[Fredløshet|fredløse]]. [[Pave Pius V]] forsøkte å fordrive romanifolk fra den katolske kirkes områder. Det førte til at Spania, Portugal og Frankrike begynte å sende romanifolk som slaver til koloniene i Afrika og Amerika. På 1700-tallet ble det vanligere å drive tvungen assimilering, utslettelse av romani-språket og tvungen bosetting. På 1800-tallet var det større toleranse og mer akademisk interesse for romanifolkenes språk, musikk og kultur.<ref name="Brearley">Brearley, M. (2001). [https://doi.org/10.1177/00027640121957367 The persecution of Gypsies in Europe]. ''American Behavioral Scientist'', 45(4), 588-599.</ref>

====Valakia og Moldova====
I begynnelsen donerte fyrstene i Valakia og Moldova romanifolk som slaver til klostrene. På 1500-tallet hadde det rumenske slavesystemet blitt mer utviklet og inkluderte tre typer: (1) Slaver hos adelen; (2) slaver i klostrene under deres jurisdiksjon; og (3) «frie sigøynere» som kunne bevege seg fritt i landet men tilhørte kronen (det vil si staten). Romanifolk som tilhørte adelen eller klostrene hadde ingen personlige rettigheter og sto til deres disposisjon; de ble ofte pålagt å bosette seg i utkanten av landsbyene og ble gravlagt på egne kirkegårder. Slaveeierne kunne fritt selge, bytte eller gi bort sine romanifolk og barne kunne skilles fra foreldrene for å bli overlatt til andre. Systemet var fleksibelt og pragmatisk, og innebar relativt stor frihet sammenlignet med [[Livegenskap|livegne]] rumenske bønder. Dette systemet besto nokså uendret til 1830 hvorpå romanifolkene etter tyve år akademisk debatt ble frigjort.<ref name="Iovita" /> Dette slaveriet ble formelt opphevet i 1856 (etter at slaveriet var opphevet i mange oversjøiske kolonier) og utløste i siste halvdel av 1800-tallet utvandring til resten av Europa inkludert Skandinavia og Den iberiske halvøy. Frigjøringen rundt 1860 var en av de viktigste hendelsene i romanifolkets historie i Europa. Utvandringen til resten av Europa ble merkbart rundt år 1900. Språket hos disse romanifolkene fra Romania kalles ''vlach'' eller ''vlax'' og sterkt påvirket av [[rumensk]]. De kalte seg selv ''rom'' eller ''řom'', og skiller seg kultur og språklig fra tidligere innvandring til Vest-Europa.<ref name="Brearley" /><ref name="Iovita" /> Vlax-talende romani ble også kalt ''kalderas'' (egentlig kobbersmed).<ref name=":15">{{Kilde artikkel|tittel=A Glossary of Romani Terms|publikasjon=The American Journal of Comparative Law|doi=10.2307/840853|url=https://academic.oup.com/ajcl/article/45/2/329/2571934|dato=1997-04-01|fornavn=Ian|etternavn=Hancock|serie=2|språk=en|bind=45|sider=329–344|issn=0002-919X|besøksdato=2021-03-07}}</ref>

Blandingsekteskap var i opprinnelig akseptert i Valakia og Moldova. På 1700-tallet ble blandingsekteskap forbudt. Bakgrunnen for forbudet var trolig at blandingsekteskap ifølge eldre lov medførte at en ikke-romani da måtte bli slave, og når etterspørselen etter slaver avtok (mens livegne bønder var økonomisk gunstig) ønsket fyrstene og klostrene å hindre overgang fra livegenskap til slavestatus. Barn fra blandingsekteskap ble trolig frie og assimilert i den lokale rumenske befolkningen. Når romanifolk ble assimilert i den rumenske befolkningen medførte det vanligvis at språk og skikker forsvant, mens rumenske språk og kultur ble overtatt.<ref name="Iovita" />

====Spania====
I Spania ble romanifolk registrerte første gang i 1415 og disse ble knyttet til Hellas og «Lille-Egypt». Lille-Egypt ble sistnevnte ble brukt om forskjellige steder eller områder i Hellas og Anatolia, derav betegnelsen ''egipcios'' som ga opphav til spansk ''gitano''. Romanifolks første innvandring til Spania skjedde mens halvøya var delt mellom maurisk styre og kristelig styre. Under ''[[Reconquista]]'' og i forbindelse den kristelige erobringen av Granada i 1492 da muslimer ble fordrevet, ble romanifolk tatt i mot som en form for kristne [[pilegrim]]er. På 1500-1600-tallet ble det et mer negativt syn på romanifolk og myndighetene ville blant annet tvinge dem til å bosette seg, forby dans, klesdrakt og språk. Disse tiltakene for å assimilere romanifolket hang trolig sammen med den generelle bestrebelsen på kulturell homogenisering noe som særlig gikk ut over jøder og muslimer. Romanifolkets katolske tilknytning hindret trolig at de ble forfulgt like hardt som jøder og muslimer. [[Karl III av Spania|Carlos III]] opphevet mange lover som gjaldt romanifolk og lot dem bosette seg og velg yrke fritt på linje med andre borgere. Nomadiske romanifolk ble fortsatt gjenstand for overvåkning. De siste lovene spesielt for romanifolk ble opphevet i 1910.<ref name="Lone" /><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1004386|tittel=Skal redde romanispråket|besøksdato=2021-03-08|dato=2007-10-04|fornavn=Susanne Moen|etternavn=Stephansen|språk=no|verk=forskning.no|sitat=Taterne, eller tatarene, som de nedlatende ble kalt, kom til Norge en gang på 1500-tallet, etter at folket deres begynte å spre seg utover Europa fra en by nederst på Peloponnes i Hellas som ble kalt Lille-Egypt, uvisst av hvilke grunner.

Derfra kommer nok navnet “gypsies” på engelsk og “gitanos” på spansk, kort for “egyptere”.}}</ref>