Redigerer Rolf Jacobsen (avsnitt)

== Forfatterskapet ==
[[Fil:Hamar train station.jpg|thumb|Hamar jernbanestasjon. Togene, og kommunikasjon generelt, var et hyppig element i Jacobsens bilder av «det nye».{{Byline|Cato Edvardsen}}]]
[[Fil:20050518 bredvid vaxel m heyback o x o skarv.jpg|thumb|''Slik er skinnegangen spent over jorden som en bro''.<br />Fra «''Jernbaneland''», 1933]]
Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel ''Jord og jern''; og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap.
{{Sitat2|Tittelen viser til ''møtet'' mellom natur og teknikk, mellom det tidløse og det aktuelle, mellom tradisjon og nyskapelse. Til hver pol i denne motsetningen svarer en hovedavdeling i diktsamlingen|A. Lombnæs, 1993<ref>Andreas Lombnæs. «RJ og det moderne» I: ''Frøkorn av ild'', s 72ff</ref>}}
{{Sitat2|Tittelen '''Jord og jern''', by og land, blomster og gater, det opprinnelige mot det menneskeskapte, kan kanskje stå som en devise over det jeg har laget.|Jacobsen, 1975<ref>Rolf Jacobsen i [[Vinduet]], nr 1, 1975; sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 20</ref>}}
Som elementer i denne dualismen og disse to hovedelementene finnes flere grep:
* '''''Besjeling av naturen''''', slik som i diktene ''Mai måne'', ''Hyss'' og debutsamlingens åpningsdikt ''Regn''.
* '''''Besjeling av teknikken''''', slik som i diktene ''Nitti kilometer'', ''Fjerntog'' og ''Gamle ur''.
* '''''Naturliggjøring av tingene''''', slik som i diktene ''Bussene lengter hjem''<ref name="mittdikt">Diktet finnes i fulltekst her: [http://www.rolf-jacobsen.no/mitt-dikt.html Rolf Jacobsens venner: Mitt dikt] {{Wayback|url=http://www.rolf-jacobsen.no/mitt-dikt.html |date=20130610184900 }}</ref>, ''Broen'' og ''Odda''.

Jacobsens holdning til teknikken er tvetydig; det er noe umenneskelig ved den, samtidig som den skaper undring over tilblivelse.<ref>Dette resonnementet er hentet fra Asbjørn Aarnes' artikkel «RJ og modernismen» I: ''Frøkorn av ild'', s 63</ref> Sangen i verden kommer fra kraftledningene, fra gravemaskinene og særlig fra togene. 

=== Uroen i det moderne ===
Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikterjeg'et har erfart og er selv grepet av uroen, den ubestemte lengselen som konkretiseres i maskinene, helst kommunikasjonsmidlene.<ref>Dette resonnementet er hentet fra Andreas Lombnæs' «RJ og det moderne» I: ''Frøkorn av ild'', s 74f</ref>

Denne følelsen uttrykkes blant annet i diktet ''Til jorden (med vennlig hilsen)''<ref name="mittdikt" />:
: ''Hør her jorden, vi har noe å si til deg''
: '' – ikke fordi vi misliker oss her, det er et fint sted dette,''
: ''nok av vann og høyt og luftig under taket,''
: ''vi legger korn i jorden og snart suser det gyllent over markene,''
: ''for nesten alt har vi fått fra deg,''
: ''olje og friske hav og varm ull om vinteren''
: ''men vi har ingen ro her lenger.''
: ''Noe har slått oss ut av kurs''
: ''og vi går rundt og er redde hver dag''
: ''for alt som kan komme.''
: ''[...]''

En lignende fremmedhet finnes også i diktet ''Signaler''<ref>Diktet ''Signaler'', fulltekst her: http://www.ntnu.no/faros/ressurshefte/by.html{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> med linjene «''Byens signaler, / byens jagende pulsslag / vil du fornemme en natt: – / den natt / du første gang / går ensom og uten håp, – / stige som gjaldende hån bak dig / fra gatenes sten: / – Dine egne klaprende fottrin.''» og i diktet ''Tanker ved avlytting av et radioteleskop''.  

Det er ved første øyekast mulig å oppfatte Jacobsens verdensbilde som en natur truet av teknikken, men en nærmere lesning av det kjente diktet ''Landskap med gravemaskiner''<ref name="mittdikt" /> viser at også maskinene er ofre med «''blindede øyner og lenker om føttene''», og det er lett å gi flere eksempler på at også teknikken er en fange av samtidens tyranni.  

Lyrikeren og kritikeren [[Jan Erik Vold]] har introdusert begrepsparet ''fortvilelse og saktmodighet'' som nøkkelbegrep i Jacobsens forfatterskap.<ref>Jan Erik Vold «Fortvilelse. Saktmodighet.» I: ''Frøkorn av ild'', s 168ff</ref>
:''Hos Jacobsen er det et grunndrag som dominerer, en livsinnsikt, som i min lesning bringes på formel i de to spenningspolene: fortvilelse, saktmodighet. Jacobsens oppgave var en slags forsoningsoppdrag: Å bringe til forsoning i saktmodighet all den fortvilelse som finnes.''

=== Å tilegne seg verden gjennom geografi ===
[[Fil:Larix gmelinii0.jpg|thumb|Taigaen, fra Kolmya i [[Sibir]].<br /> ''treskygge, skogsfugl og maur halve /  jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene. /  Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg'' <br />Fra diktet «''Tanker ved Ånestadkrysset''»]]
[[Fil:Log driving in Vancouver.jpg|thumb|''Tømmer fra duftende skoger, fløtet på langsomme elver''. <br />Fra diktet ''«Jernbaneland»'', 1933]]
En annet gjennomgående element i forfatterskapet er tilegnelsen av geografien. Med ulike virkemidler uttrykker diktene en dyp tilknytning til det konkrete naturlandskapet, slik det vises seg nært og fjernt, og gjerne ved å lese ''det store'' inn i det lille, nære og konkrete.

: '''Tanke ved Ånestadkrysset''' (utdrag)<ref name="mittdikt" />
: ''[...]''
: ''For ved Ånestadkrysset i Løten begynner [[taiga]]en.''
: ''(Visste  du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet,''
: '' jordklodens grønne skjerf rundt halsen.''
: '' Som ikke ender før i Stillehavets bølger,''
: '' ved [[Vladivostok]].''

: ''Tenk over det, neste gang du ser elgskiltene,''
: '' at nå er det treskygge, skogsfugl og maur halve''
: '' jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene.''
: '' Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg.''

Andre dikt som på samme måte skriver seg inn landskapet er ''Hundvåko''<ref>Hundvåko, diktet i utdrag:{{kilde www |url=http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Stadnamnnormering/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071115235754/http://sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Stadnamnnormering/ |arkivdato=2007-11-15 }}</ref>, ''Mere fjell'', ''Fjordene i august'', ''Bonde-Norge'', ''Mere fjell'', ''I de store parker'' og ''Langsomt--''.

Dikterstemmen kan variere mellom «besjeling», «besverging», avklarte formanende læredikt og dikt som henvender seg til naturen i form av en [[bønn]]. Eksempel på bønnedikt er ''Morgen, kan jeg ta dig inn til mig'', mens ''Tømmer''<ref>Diktet ''Tømmer'', fulltekst her: {{kilde www |url=http://www.uib.no/isf/eyr/1999c/0067.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050218110052/http://www.uib.no/isf/eyr/1999c/0067.html |arkivdato=2005-02-18 }}</ref> inneholder trekk av både besvergelse og læredikt: «''Det er disse ting stjernehimmelen er satt over: de dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer som føres langsomt avsted på store elver''».

Diktet ''Pusteøvelse''<ref name="mittdikt" /> er også et karakteristisk dikt som forener «besjeling» og belærende [[formaning]]:
: '''''Pusteøvelse''' (utdrag)''
: ''[...]''
: '' Hvis du kommer langt nok ut''
: ''får du se Universet selv,''
: ''alle lysår-milliardenes summer av tid,''
: ''bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt''
: ''som juninattens stjerne''
: ''hvis du kommer langt nok ut.''

: ''Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut''
: ''er du bare ved begynnelsen''
: ''- til deg selv.''

=== Sanseren og formaneren ===
Jacobsens dikt inneholder et bredt spekter av skrivestiler. Selv trekker han oftest frem «sanseren»:
:«''jeg tror kunstnerne har litt lengre antenner enn andre, det er nerva bak all kunst''»<ref>Jacobsen i ''Hamar Arbeiderblad'', 3.5.1977, sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 28</ref>
:«''Poesien [...] utsier noe som ikke har vært sagt før. Iakttagelser som før kanskje bare var halvbevisste, bringes frem av poesien for bevisstheten''»<ref>Jacobsen i ''Minerva'', 22.5.1965, sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 28</ref>

Samtidig finnes som nevnt en besvergende skrivestil, og i mange dikt en myndig formanende stemme. Slik for eksempel i diktene ''Stillheten etterpå''<ref>Diktet ''Stillheten etterpå'', i fulltekst her: {{kilde www |url=http://home.online.no/~vetlesen/kunst.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070502134853/http://home.online.no/~vetlesen/kunst.htm |arkivdato=2007-05-02 }}</ref>
og ''Når de sover''<ref name="mittdikt" />, hvor dikterstemmen gir råd til leseren, eller til «menneskene»:
: ''bli ferdig og kom hjem / til stillheten etterpå''
: ''Kunne vi bare tale til hverandre da / når hjertene er som halvt åpne blomster''

=== Kjærlighetsdikt ===
Rolf Jacobsen skrev bemerkelsesverdig få kjærlighetsdikt. Et unntak er det tidlige [[frieri]]et ''I berg'' (1951)<ref>Diktet ''I berg'', fulltekst her: {{kilde www |url=http://uib.no/isf/eyr/2004q2/017805.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050118103352/http://www.uib.no/isf/eyr/2004q2/017805.html |arkivdato=2005-01-18 }}</ref>:
: ''Vil du være de dansende elver blå,''
: ''så er jeg de tunge lier?''

Ellers ble kjærlighetsdiktene forløst i samlingen ''Nattåpent'', hvor Jacobsen «''synliggjør den kjærlighet han unevnt har levd på hele sitt liv''».<ref>Sitat: Jan Erik Vold. I: ''Frøkorn av ild'', s. 170</ref>