Redigerer Rein (avsnitt)

== Reindriftskultur ==
=== Reindrift ===
[[Fil:Albino raindeer.jpg|thumb|right|[[Fjellrein|Tamrein]] på beite i [[Jämtland]], [[Sverige]]]]
:''Hovedartikkel: [[Reindrift]]''
I Europa har [[reindrift]] utviklet seg fra en samisk veidemannskultur, men det er vanskelig å tidsfeste når overgangen fra villreinjakt til tamreindrift skjedde. Trolig har det skjedd gradvis og over lang tid. Kanskje også til ulik tid i ulike deler av disse landene.

I norsk sammenheng hører man først om reinhold av vikinghøvdingen [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretninger til [[Alfred av England|Kong Alfred]] på slutten av 800-tallet. Ottar fortalte at han hadde ca. 600 rein, deriblant 6 lokkerein som var svært verdifulle blant «''finnene''» (les samene), fordi de ble benyttet som lokkedyr under villreinjakt. Det finnes også tidlige beskrivelser om samer som brukte tamrein som kjørerein, klovdyr og melkedyr.

På 1500- og 1600-tallet minket villreinflokkene sterkt som følge av økt handel og skattlegging av samene, samtidig som fangst- og jaktmetodene ble mer effektive. Samtidig økte tamreinflokkene, som måtte flyttes rundt på beite etter mønster av villreinens vandringer. 

=== Reinkjøtt som matkilde ===
Reinkjøtt har vært en viktig matkilde for urfolk i nordlige strøk av verden så lenge det har eksistert rein der. I Nord-Amerika har eksempelvis indianerne utnyttet reinen gjennom alle tider, i Skandinavia samene, og i Russland nenetsene og en rekke andre urfolk. Til [[Skandinavia]] kom reinen da isen trakk seg vekk etter siste istid. I hælene på reinen fulgte jegerne.

Samer og andre urfolk har rike tradisjoner med reinkjøtt som matkilde. For mange av dem er fortsatt reinkjøtt den viktigste proteinkilden. For at kjøttet skulle kunne brukes utover hele året ble det gjerne saltet, tørket eller røket. Hele dyret ble utnyttet. Innmat, beinmarg og såkalt ''[[gumppus]]'' (blodkaker og [[blodpølse]]r) regnes fremdeles som delikatesser i det samiske kjøkkenet. Tørket reinkjøtt er også fortsatt populært. En av de mest kjente samiske matrettene kalles ''[[bidos|biđus]]'' og er en kjøttsuppe kokt på mye reinkjøtt og lite vann. Også [[finnbiff]]/[[finnbiff|reinskav]] er en populær kjøttrett lagd av strimlet reinkjøtt.

Reinsdyrkjøtt er svært magert sammenlignet med annet mørkt kjøtt. Det inneholder typisk omkring 4&nbsp;% [[fett]]. For nordmenn flest er reinsdyrstek, reinsdyrbiff og ulike gryteretter der reinsdyrkjøtt inngår mest vanlig. Indrefilet av reinsdyr er en delikatesse, men kjøttet kan være vanskelig å få tak i. Ytrefilet er mer vanlig og egner seg utmerket som grillmat.

=== Kulturell betydning ===
[[Fil:Savio Okto.png|thumb|Tresnittet «Okto» av den samiske kunstneren [[John Savio]].]]
[[File:Kappkjøring med rein Kautokeino.jpg|thumb|Kappkjøring på Kautokeinoelva i Kautokeino, påsken 2007.{{byline|Helge Høifødt}}]]

I alle år har samer og andre urfolk utnyttet reinen kulturelt, eksempelvis i rituelle handlinger og som arbeidsdyr. Reinen har blant annet fungert som vekselvis trekkdyr og klovdyr gjennom sesongene. I moderne tid har reinen også blitt populær i [[sport]], mens [[snøscooter]]en har overtatt mange av dens arbeidsoppgaver i det daglige livet. I reinkappkjøring blir det konkurrert over ulike distanser. Tradisjonelt konkurreres det over en distanse på 1&nbsp;000 meter med slede, men i de siste årene har det også blitt utviklet en sprintdistanse.

Mange forbinder reinsdyret med [[julenissen]]. Dette skyldes innflytelsen fra amerikansk folklore og litteratur. Julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet ''A Visit from St. Nicholas'' fra 1823, hvor de opprinnelige åtte reinsdyrene som angivelig trekker nissens slede ble navngitt. Senere ble det niende reinsdyret introdusert i fortellingen om ''[[Rudolf er rød på nesen|Reinsdyret Rudolf]],'' som ble skrevet i 1939 og presentert i en sang i 1949.

=== Rein som lokalt symbol === 
Fem norske kommuner har reinsdyr i sitt kommunevåpen, dessuten har Eidfjord et reinsdyrgevir. Tromsø har reinsdyret i kommunevåpenet for å markere status landsdelshovedstad ved å ha et karakteristisk dyr for landsdelen som symbol. 

<gallery>
Fil:Porsanger komm.svg|[[Porsanger|Porsanger kommunevåpen]]
Fil:Vadsø komm.svg|[[Vadsø|Vadsø kommunevåpen]]
Fil:Tromsø komm.svg|[[Tromsø|Tromsø kommunevåpen]]
Fil:Vågå komm.svg|[[Vågås kommunevåpen|Vågå kommunevåpen]] 
Fil:Rendalen komm.svg|[[Rendalen|Rendalen kommunevåpen]]
Fil:Eidfjord komm.svg|[[Eidfjord|Eidfjord kommunevåpen]]
Fil:Piteå vapen.svg|[[Piteå kommune]] i Nord-Sverige
Fil:Arvidsjaur vapen.svg|[[Arvidsjaur kommune|Arvidsjaurs]] i Sveriges kommunevåpen
Fil:Umeå vapen.svg|[[Umeå]] i Nord-Sveriges kommunevåpen
Fil:Kuusamo.vaakuna.svg|[[Kuusamo|Kuusamo kommune]] i Finland
</gallery>