Redigerer Polen under andre verdenskrig (avsnitt)

== Frigjøring fra tysk okkupasjon ==
Etter over to år med krig på østfronten kom sovjetiske styrker 4. januar 1944 tilbake til den polsk-sovjetiske grensen fra før september 1939.{{Sfn|Davies|2005|s=69}} Under den sovjetiske styrkeoppbyggingen i [[Belarus|Hviterussland]] (dagens Belarus) ble Den røde armé forsterket med en polsk kommunistisk hær ledet av [[Zygmunt Berling]]. Berlings hær var på rundt {{formatnum:100000}} soldater da den i april 1944 sluttet seg til [[Konstantin Rokossovskij|Konstantin Rokossovskijs]] [[armegruppe]] kalt ''1. hviterussiske front''. Berlings arme ble rekruttert fra det store antallet polske flyktninger og internerte/deporterte i Sovjetunionen.{{Sfn|Davies|2005|s=149}}

Sovjetiske myndigheter og polske kommunister skapte i januar 1944 en konkurrerende polsk motstandsstyrke, ''[[Armia Ludowa]]'' (folkets hær). Den sovjetiske ledelsen betraktet Armia Krajowa som terrorister, og i Lublin-området ble flere tusen polske motstandsfolk arrestert av [[NKVD]]. NKVD hadde oppdrag å oppløse Armia Krajowa da de gikk inn i Lublin. Mange soldater i Armia Krajowa i Lublin ga fra seg sine våpen til sovjetiske styrker som ga våpnene videre til Armia Ludowa.<ref name="Blackwell2011">{{Kilde artikkel|tittel=The Warsaw Uprising: The View from Lublin|publikasjon=The Slavonic and East European Review|doi=10.5699/slaveasteurorev2.89.2.0274|url=https://www.jstor.org/stable/10.5699/slaveasteurorev2.89.2.0274|dato=2011|fornavn=James W.|etternavn=Blackwell|serie=2|bind=89|sider=274–300|issn=0037-6795|besøksdato=2024-06-16}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Big Three and The Warsaw Uprising|publikasjon=Military Affairs|doi=10.2307/1986905|url=https://www.jstor.org/stable/1986905|dato=1975|fornavn=Richard C.|etternavn=Lukas|serie=|bind=39|hefte=3|sider=129–135|issn=0026-3931|besøksdato=2024-06-16}}</ref><ref name="Joes2007">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt2jckq0|tittel=Urban Guerrilla Warfare|etternavn=Joes|fornavn=Anthony James|dato=2007|utgiver=University Press of Kentucky|doi=10.2307/j.ctt2jckq0.4}}</ref>

=== Sovjetisk innmarsj i Polen ===
Den vest-allierte [[invasjonen i Normandie]] 6. juni 1944 åpnet en ny front i Europa. Polske styrker deltok i landgangen. I denne fasen av andre verdenskrig i Europa var USA og Sovjetunionen de dominerende aktørene på alliert side.{{Sfn|Davies|2005|s=69-70}} Sovjetiske styrker med blant annet 146 infanteridivisjoner og 43 stridsvognbrigader satte 23. juni igang [[operasjon Bagration]] på østfronten,<ref name="Kay2021">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1z9n1qs|tittel=Empire of Destruction: A History of Nazi Mass Killing|etternavn=Kay|fornavn=Alex J.|dato=2021|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-23405-3|doi=10.2307/j.ctv1z9n1qs.21}}</ref> rykket raskt gjennom Hviterussland, inntok [[Vitsiebsk|Vitebsk]] 26. juni og [[Minsk]] 3. juli.<ref name=":22">{{Kilde artikkel|tittel=The Big Three and The Warsaw Uprising|publikasjon=Military Affairs|doi=10.2307/1986905|url=https://www.jstor.org/stable/1986905|dato=1975|fornavn=Richard C.|etternavn=Lukas|serie=|bind=39|hefte=3|sider=129–135|issn=0026-3931|besøksdato=2024-06-16}}</ref> Sovjetisk styrker nådde elven [[Bug (elv)|Bug]] i juli 1944.<ref name="Blackwell20112">{{Kilde artikkel|tittel=The Warsaw Uprising: The View from Lublin|publikasjon=The Slavonic and East European Review|doi=10.5699/slaveasteurorev2.89.2.0274|url=https://www.jstor.org/stable/10.5699/slaveasteurorev2.89.2.0274|dato=2011|fornavn=James W.|etternavn=Blackwell|serie=2|bind=89|sider=274–300|issn=0037-6795|besøksdato=2024-06-16}}</ref><ref name=":22" />

Sovjetiske styrker satte i juli 1944 igang en stor offensiv som skulle sammenfalle med et ventet gjennombrudd i Normandie, slik at Tyskland ble forhindret i å forsterke sine stillinger i Frankrike. Den [[1. hviterussiske front]] (en av de største [[Armégruppe|armegruppene]] innenfor Den røde arme og hovedstyrken ved innmarsj i Polen) nådde [[Brest (Belarus)|Brest-Litovsk]] og krysset elven Bug. Tyske styrker som trakk vestover var fortsatt i stand til å vende om og gjøre motangrep. Sovjetiske styrker inntok [[Lublin]] 24. juli 1944, og frigjorde konsentrasjons-og tilintetgjørelsesleiren [[Majdanek]] som ble vist frem for pressen.{{Sfn|Davies|2005|s=72-73}}<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/lublin-majdanek-concentration-camp-conditions|tittel=Lublin/Majdanek Concentration Camp: Conditions|besøksdato=2023-07-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/killing-centers-an-overview|tittel=Killing Centers: An Overview|besøksdato=2023-07-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504|tittel=Den annen verdenskrig, 9: Tysklands og Japans tilbaketog|forfatter=Piekalkiewicz, Janusz|forlag=P. Asschenfeldts bokklubb|isbn=8240105556|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Moskva radio og den sovjetkontrollerte Kosciuszko radio oppmuntret i radiosendinger i juli 1944 befolkningen i Warszawa til å gjøre motstand mot okkupanten.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.7591/j.ctv177td9b|tittel=Remembering Occupied Warsaw: Polish Narratives of World War II|etternavn=Tucker|fornavn=Erica L.|dato=2011|utgiver=Cornell University Press|isbn=978-0-87580-655-6|doi=10.7591/j.ctv177td9b.10}}</ref>

Den polske eksilregjeringen i London instruerte lokale tjenestemenn og motstandsbevegelsen om å sikre fri passasje for Den røde armé. Lokale tjenestemenn skulle ta kontrollen da den tyske okkupanten trakk vestover, og tyske styrker skulle angripes.{{Sfn|Davies|2005|s=69}} Den hemmelig sivile administrasjonen ble kalt ''Delegatura''. Frigjøringen av Polen i regi av eksilregjeringen og den polske hjemmefronten ([[Armia Krajowa]]) skulle skje i henhold til planen [[operation Tempest]] (polsk: ''akcja Burza'').<ref name="Blackwell20112" /><ref name=":22" />

Den sovjetiske overmakten, også i luften, var så stor at det tyske [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] trakk tilbake flere avdelinger fra Warszawa-området. Etterhvert som sovjetiske styrker tok kontroll over Polen fløy sovjetiske krigsfly stadig oftere i nærheten av Warszawa. I slutten av juli kontrollerte de sovjetiske styrkene 6 flyplasser mellom elvene Bug og Wisla, den nærmeste var 20 minutter med fly fra Warszawa. I slutten av juli sto sovjetiske styrker i området rundt Warszawa. De sovjetiske styrkene nådde Wisla 26. juli, og etablerte brohoder på elvens vestre bredd ved Magnuszew, Deblin og [[Puławy|Pulawy]] 40 til 60 km sør for Warszawa.<ref name=":22" />

Tyske panserstyrker under general Decker stanset sovjetiske panserstyrker under et stort slag 30. juli øst for Warszawa. Sovjetiske styrker ble påført store tap og trakk seg midlertidig tilbake til Wolomin.<ref name=":6" /> [[Konstantin Rokossovskij]] var kommandant for den store sovjetiske armegruppe 1. hviterussiske front, og var polskfødt.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804009|tittel=Stalin. En politisk biografi|forfatter=Deutscher, Isaac|forlag=Cappelen|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1950}}</ref>

I juli 1944 pågikk det en tydelig tysk tilbaketrekking fra Warszawa: Tyske sivile ble trukket ut i stort antall, tyske institusjoner stengte og militære enheter kjørte vestover. Evakueringen var til dels panikkartet, noe som byens borgere tok som sikkert tegn på at okkupasjonen snart var over.<ref name=":11" />

=== Warszawaoppstanden ===
I august 1944 dro AK ([[Armia Krajowa]]) igang Operasjon «Burza» («Storm») der målet var å frigjøre flere store byer før den sovjetiske hæren klarte å ta kontroll over landet. General [[Tadeusz Bór-Komorowski]] ledet [[Warszawaoppstanden 1944]] mot tyskerne, som var det mest kjente av opprørene. Det resulterte i et stort antall døde på begge sider, og førte til at byen for det meste ble jevnet med jorden. Polakkene forventet også støtte av de vestlige allierte med våpenleveransene, som dessverre ikke ble realisert før det var for sent. Fallskjermsoldater, og også den sovjetiske hæren, som var på østsida av Wisła, skulle komme til unnsetning gjennom offensiven sin. Men den russiske generalen [[Konstantin Rokossovskij]] kom ikke polakkene til unnsetning, noe som bidro til motvilje mot det sovjetiske lederskapet. Offisielt het det: «Vi ventet på flere forsterkninger», men i virkeligheten ville de vente til opprøret var slått ned, slik at de selv kunne okkupere byen, i stedet for å la polakkene frigjøre den.

Kampene begynte [[1. august]] [[1944]], og de polske styrkene kjempet mot den den tyske overmakten frem til 2. oktober. Tapene på polsk side utgjorde 18&nbsp;000 drepte og 25&nbsp;000 sårede soldater, og opp mot 200&nbsp;000 drepte sivile, hvorav en god del i massehenrettelser utført av tyske styrker. Tapene på tysk side utgjorde over 17&nbsp;000 drepte og 9000 sårede soldater. De tyske styrkenes massedrap på sivile var så hensynsløse og omfattende at det sammenlignes med [[Nanjingmassakren|Nanjing-massakren]]. Det tyske terrorveldet i Polen begynte i 1939 og kulminerte med bekjempelsen av oppstanden og ødeleggelsen av byen. En tysk offiser ble dømt til fengsel for disse forbrytelsene.<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref>

Etter oppstanden raserte tyske styrker på ordre fra diktatoren [[Adolf Hitler]] det som var igjen av byen og 85&nbsp;% av byen ble jevnet med jorden.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070100001|tittel=Øst-Europa|forlag=Gyldendal|isbn=8205173052|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref name="Kay20212">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1z9n1qs|tittel=Empire of Destruction: A History of Nazi Mass Killing|etternavn=Kay|fornavn=Alex J.|dato=2021|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-23405-3|doi=10.2307/j.ctv1z9n1qs.21}}</ref> Ved siden av Berlin ble ingen europeisk hovedstad så ødelagt som Warszawa.