Redigerer Per Imerslund (avsnitt)

=== Arbeidstjenesten 1936 ===
Imerslund var en utpreget handlingsorientert aktivist, og trivdes dårlig med pratende polemikere. Politikk var å handle, og Norge som land skulle bygges. Han ble derfor en av drivkreftene bak Arbeidstjenesten, organisert i første rekke av Imerslund, Tor Strand og reklame- og filmmannen [[Walter Fyrst]]. Hensikten var ikke først og fremst å bøte på arbeidsløsheten, men idealistisk: å fremme [[dugnad]]sånd for nasjonen blant ungdom. Denne Arbeidstjenesten var inspirert av den tyske Riksarbeidstjenesten og dannet opptakt til den tvungne [[NS Arbeidstjeneste]] (AT) som nazistene senere innførte under den tyske [[okkupasjon]]en. Arbeidstjenesten skulle bokstavelig talt rydde ny mark for nye småbruk. De brøt opp stubber, drenerte, fjernet stein og bygget vei, tungt kroppsarbeid i og med den norske naturen. Med morgenrevelje klokken 06.00, politisk høytlesing før frokost, tungt arbeid og streng disiplin skulle de håpefulle herdes. Politiske motstandere prøvde å latterliggjøre tiltaket, og påpekte at dyrkingen av slitet og den maskuline kraft hadde klare [[homofili|homoerotiske]] undertoner.

Den første arbeidsleiren i Arbeidstjenestens regi var i [[Stor-Elvdal]] sommeren 1936. Imerslund hadde med stor suksess ledet og organisert rekrutteringen fra [[Midt-Norge]] og kastet seg over de praktiske oppgavene med stor energi. Men han ble ofte slått ut av malariaanfall, med tilhørende høy feber og dårlig allmenntilstand. Likefullt var han en sentral person på arbeidstjenesten, beundret som en [[profet]] av de andre utfra sin fargerike bakgrunn og hele sin fysiske fremtoning.

Men Imerslund og den Quislingskritiske fløyen hadde bare begrenset suksess med å distansere dette tiltaket fra Nasjonal Samling. De stilte seg bak [[Johan Bernhard Hjort|Johan B. Hjorts]] opposisjonelle linje innen [[Nasjonal Samling|NS]], og satte stor pris på Hjorts besøk i leiren i Stor-Elvdal. Dette var første gang Imerlund traff Hjort. Arbeidstjenesten var ikke politisk nøytral med dens idealisering av bonden og forakt for politikere, livsfjerne teoretikere og byfolk som var snyltere, herunder mange innen NS. Arbeidstjenestens farger var rødt og svart: blod og jord; rase og natur smeltet sammen.

Imerslund hadde på denne tiden hadde fått gitt ut ''Das Land Noruega'' i Tyskland, og arbeidet med den norske oversettelsen ''[[Hestene står salet]]'' til [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]. Samtidig med at han hadde kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent.