Redigerer Per Borten (avsnitt)

=== Stortingsvalget 1969: Fortsatt borgerlig flertall ===
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1969}}
[[File:Statsminister Per Borten - PA-0797 4133 001.jpg|thumb|Borten på kontoret sitt, fra tiden som statsminister.]]
Før [[stortingsvalget 1969]] uttalte Borten og de andre borgerlige lederne at de kom til å fortsette regjeringssamarbeidet dersom Stortingets sammensetning gav grunnlag for dette. Motsetningene regjeringspartiene imellom var imidlertid økende, og både i Venstre og Høyre vurderte man om man burde bytte statsminister, ettersom mange var misfornøyde med Bortens ledelse. Regjeringskonferansene skal ha vært en prøvelse for handelsminister Willoch og kommunalminister Seip, der de reagerte på Bortens sedate lederstil der saker ble diskutert i det uendelige før man kom til en konklusjon. Willoch stod også fjernt fra Borten i økonomiske spørsmål og i utenrikspolitikken, mens i Venstre var man fortsatt oppskaket over Bortens håndtering av «momsepisoden» og det de mente var manglende støtte til Seips ambisiøse mål for boligbygging i landet.<ref name="Berntsen-286-288" /> Både John Lyng og Helge Seip var nevnt som statsministeralternativer i diskusjonene innad, men utad forsøkte de borgerlige å stå samlet bak Borten mot hovedfienden i Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet var blitt svekket av striden mellom Gerhardsen og [[Haakon Lie]], men samtidig var Sosialistisk Folkepartis sterke tilbakegang en fordel for Ap. Alt tydet på at det ville bli en spennende valgkamp og et tett valgresultat.<ref name="Ustvedt-263-264" />

Valgnatten ble blant de mer dramatiske man hadde sett i etterkrigstiden. Arbeiderpartiet og den borgerlige koalisjonen vekslet på å ha ledelsen etterhvert som stemmene ble opptalt, og klokken to på natten var Arbeiderpartiets overvekt så stor at de fleste regnet det som avgjort. I den siste innspurten erobret imidlertid Sp og KrF tre avgjørende mandater, og valget endte med at borgerlig side hadde 76 mandater mot Arbeiderpartiets 74. Klokken fem på morgenen den 9. september kunne Borten erklære at den borgerlige regjeringen fortsatte. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble også valgets seierherrer, mens både Høyre og Venstre gikk tilbake. Venstre gikk så mye tilbake at partiformann [[Gunnar Garbo]] snakket høyt om et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Garbos uttalelse førte til så mye bråk innad i eget parti at han senere måtte trekke den tilbake og isteden gå inn for å fortsette i Borten-regjeringen. De formelle forhandlingene mellom de borgerlige partiene ble unnagjort i rekordfart i slutten av september. Forhandlingene endte med at regjeringen forsatte som før med samme sammensetning og under Bortens fortsatte ledelse.<ref name="Ustvedt-269-270" />