Redigerer Paul Rosbaud (avsnitt)

=== Etterspill om agentvirksomheten ===
Rosbaud er ikke nevnt med navn i den offisielle historien om britiske etterretning under krigen.<ref name=":6" /> Rosbaud tiet om hva han hadde drevet med under krigen<ref name=":3" /> og hans historie ble først kjent gjennom [[Arnold Kramish]] (1923-2010).<ref>{{Kilde avis|tittel=Arnold Kramish, Expert on Nuclear Intelligence, Dies at 87|url=https://www.nytimes.com/2010/07/15/us/15kramish.html|avis=The New York Times|dato=2010-07-15|besøksdato=2025-03-05|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Jascha|etternavn=Hoffman}}</ref> Kramish skrev på 1980-tallet den til da ukjente historien om Rosbauds agentvirksomhet, ''Griffen – den største spionhistorien'', med bistand fra [[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]].<ref name=":0" /> Kramish arbeidet selv på Manhattanprosjektet og i arbeidet med boken om Rosbaud intervjuet han omkring 500 personer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arnold Kramish dies; physicist worked on Manhattan Project|avis=The Washington Post|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/07/09/AR2010070905176.html|besøksdato=2017-07-11|etternavn=Brown|fornavn=Emma|dato=2010-07-10|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref> Noen av Kramishs konklusjoner er omdiskutert.<ref name=":5" /> Ifølge Kramish var Rosbaud særlig motivert av moral og hat mot nazistene.<ref name=":9" /> Kramish spekulerte i biografien over om Rosbaud kunne stå bak [[Oslorapporten]] i forbindelse med et besøk i Oslo høsten 1939,<ref name=":0" /><ref name=":8" /> også Gerhard Hedlund oppgir Rosbaud som forfatter av rapporten og Odd Hassel som bud til den britiske legasjonen i Drammensveien.<ref name="Hedlund">Hedlund, Gerhard: ''Niob – romfartsmetallet fra Ulefoss.'' Skien: Genius, 1995.</ref> Senere på 1980-tallet kom det frem at den tyske fysikeren [[Hans Ferdinand Mayer]] hadde skrevet notatene bak Oslorapporten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/for-78-ar-siden-sjekket-han-inn-pa-hotel-bristol-og-skrev-den-spektakulaere-oslorapporten/68890339|tittel=For 78 år siden sjekket han inn på Hotel Bristol og skrev den spektakulære Oslorapporten|besøksdato=2025-03-03|dato=2017-11-19|fornavn=Kristine Brandsdal|etternavn=Barane|språk=nb-NO|verk=www.dagbladet.no}}</ref><ref>Kevles, D. J. (1990). A gentleman's pursuit. ''Nature''https://www.nature.com/articles/344029a0.pdf</ref>

Den britiske advokaten [[Cherie Booth]] arbeidet sammen med Rosbauds nevø for å få frigitt britiske etterretningsdokumenter om Rosbaud. Ifølge ''[[the Guardian]]'' etterlater Kramishs biografi flere ubesvarte spørsmål, blant annet hvorfor Rosbaud ikke kom i Gestapos søkelys og hvorfor britisk etterretning ikke informerte USA om at Hitlers atomvåpenprogram hadde mislyktes.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spy left out in the cold: how MI6 buried heroic exploits of agent 'Griffin'|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/uk/2007/sep/22/secondworldwar.past|besøksdato=2017-07-11|etternavn=Bowcott|fornavn=Owen|dato=2007-09-21|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> I årene 1942–1945 sendte Rosbaud 10–15 meldinger som var så nøyaktige og omfattende at britiske etterretning vurderte Rosbaud som mulig [[Dobbeltagent|dobbelagent]].<ref name=":8" /> Britisk etterretning hadde trolig kjennskap til at det tyske atomprogrammet var langt unna å utvikle en atombombe. Professor i medisin [[Hans Christofer Børresen]] skrev at Vemork-aksjonen med senking av [[DF «Hydro»]] trolig var unødvendig med det britisk etterretning visste. Rosbauds rapporter er (per 2015) ikke frigitt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kronikk: Speer og Hitler avlyste atomkappløpet|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Kronikk-Speer-og-Hitler-avlyste-atomkapplopet-67483b.html|besøksdato=2017-07-11|etternavn=Børresen|fornavn=Hans Chr.|dato=10. januar 2015|side=|sitat=}}</ref>  Lise Meitner anså Rosbaud som en helt og hun kjente trolig til Rosbauds agentvirksomhet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.1525/j.ctt1ppz2n?turn_away=true|tittel=Lise Meitner: A Life in Physics. Kapittel 12|etternavn=Sime|fornavn=Ruth Lewin|dato=1996|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-08906-8|doi=10.1525/j.ctt1ppz2n.16}}</ref>

==== Heisenbergs narrativ ====
Werner Heisenberg og den østerrikske forfatteren [[Robert Jungk]] hevdet etter krigen at tyske fysikere unnlot å utvikle atombombe fordi de ikke ønsket at Hitler skulle få et slikt våpen.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde www|url=https://pubs.aip.org/physicstoday/online/5401/The-elusive-truth-of-Farm-Hall|besøksdato=2024-12-08|verk=pubs.aip.org}}</ref><ref name=":22">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/jj.8501252?turn_away=true|tittel=Heisenberg and the Nazi Atomic Bomb Project, 1939-1945: A Study in German Culture|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1998|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-21077-6|utgave=1}}</ref><ref name=":21" />{{Rp|side=64}} Heisenberg, [[Carl Friedrich von Weizsäcker]] med flere utarbeidet, mens de var internert på [[Operation Epsilon|Farm Hall]] i England, en fremstilling av historien som gikk ut på at de med vilje unnlot å utvikle atombomben noen som gjorde dem moralsk overlegne de allierte som brukte [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|bomben mot Hiroshima og Nagasaki]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Rebuilding the World|url=https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-319-95801-9_13|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=The Scientific World of Karl-Friedrich Bonhoeffer: The Entanglement of Science, Religion, and Politics in Nazi Germany|dato=2019|besøksdato=2024-12-08|isbn=978-3-319-95801-9|side=239–266|doi=10.1007/978-3-319-95801-9_13|språk=en|fornavn=Kathleen L.|etternavn=Housley|redaktørfornavn=Kathleen L.|redaktøretternavn=Housley}}</ref> 

Rosbaud var etter krigen sjokkert over Heisenbergs politiske holdning som han mente var barnslig og umoralsk, og han mente Heisenberg ikke hadde lært noe av det som hadde skjedd.<ref name=":21" />{{Rp|side=63}} [[Max von Laue]] avviste i et brev til Rosbaud i 1959 påstanden at tyske fysikere med vilje unnlot å utvikle atombomben.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.1525/j.ctt1ppz2n?turn_away=true|tittel=Lise Meitner: A Life in Physics|etternavn=Sime|fornavn=Ruth Lewin|dato=1996|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-08906-8|doi=10.1525/j.ctt1ppz2n.20}}</ref>{{Rp|side=365}} Arnold Kramish avviste Heisenbergs påstand som en myte. Rosbaud fremholdt at tyske fysikere ganske enkelt ikke visste hvordan de skulle lage en atombombe i praksis, de forsto bare prinsippet.<ref name=":8" /><ref name=":22" /><ref name=":21" />