Redigerer Ost (avsnitt)

== Ostesorter ==
[[Fil:Amsterdam - Cheese store - 1600.jpg|miniatyr|venstre|Ostebutikkene i [[Nederland]] er ofte velassorterte, her fra [[Amsterdam]].]]
[[Fil:Kaesetheke-supermarkt.jpg|thumb|250px|Ulike oster i et supermarkeds kjøledisk.]]
Det finnes kanskje så mange som {{formatnum:5000}} ulike sorter ost. Verdens mestproduserte ost er [[cheddarost]], som opprinnelig stammer fra [[England]], men i dag produseres over hele verden. Kvaliteten og smaken på ost avhenger av mange faktorer, blant annet [[melk]]ens kvalitet, hvilket dyr melken kommer fra, ystingsteknikk, type melkesyrekultur, lagringstiden, lagringsforholdene, blandingsforhold, etc. En grunnregel er at lagringstiden i stor grad påvirker skarpheten til ost, spesielt for gule oster, som blir skarpere jo lengre de lagres.

[[Løypeost]]er kan være faste ([[emmentaler]], [[gruyère]], [[nøkkelost]]), halvfaste ([[Jarlsberg (ost)|Jarlsberg]], [[goudaost|gouda]], [[edamer]]), eller myke (brie, camembert). Under lagringsprosessen foregår [[fermentering|gjæring]] for å konservere [[melkesyre]]n. Ostens fasthet bestemmes av flere faktorer, blant annet hvor mye myse som presses ut av ostemassen.

=== Generelt om konsum av ost ===
[[Fil:Various cheeses.jpg|thumb|Et fat med ulike sorter ost på kalles gjerne et [[ostefat]] og er populært å servere som «[[fingermat]]» i mange sammenhenger, ofte med salt [[kjeks]], fylte [[oliven]]er, [[drue]]r og [[vin]] til.]]
Ost kan brukes i en rekke sammenhenger, som [[forrett]], hovedrett, mellomrett eller [[dessert]]. Ost har i mange sammenhenger også blitt populær «nattmat». [[Vin]] og ost går ofte svært godt sammen, men eksempelvis en kraftig blåmuggost og en tanninrik rødvin vil by på smakskollisjon.

I mange land er det vanligst å servere [[hvitvin]] til ost. I Norge velger man derimot ofte [[rødvin]] til kraftige oster, og [[rosévin]] eller hvitvin til milde dessertoster. Også søtt og salt [[kjeks]], [[frukt]] og noen typer [[grønnsaker]] serveres gjerne sammen med ost, eksempelvis [[druer]], [[selleri]] og [[reddik]].

=== Mysost ===
[[Fil:Braunkaese.jpg|miniatyr|venstre|Norsk [[brunost]] har tradisjoner fra [[Gudbrandsdalen]], der budeia [[Anne Hov]] på [[1880-tallet]] sies å ha skapt forløperen til brunosten gjennom å ha hatt [[fløte]] i [[myse]]n.]]
[[Mysost]] lages ved inndamping av mysen og blir til ulike sorter, eksempelvis tradisjonell, norsk [[brunost]] eller [[geitost]]. Dette er oster som er rike på [[karbohydrat]]er, men har lite [[protein]]er. I [[Norge]] og deler av Sverige er slike oster populære, men i andre land regnes de ofte som sære. Mysoster lages av myse fra geitemelk eller en blanding av geite- og kumelk.

=== Norske oster ===
Kunnskapen om produksjon av løypeost kom til Norge fra [[Sveits]], og betegnelsen ''[[sveitserost]]'' har bakgrunn i dette. Den opprinnelig sveitserosten heter [[Emmentaler]] og stammer fra den fruktbare [[Emme]]dalen i Sveits. I Norge startet noen med produksjon av sveitserost på et privat gårdsysteri i [[Vestfold]] i [[1815]].

Norsk osteproduksjon har tidvis nærmest vært monopolisert i hendene til Norske Meieriers Salgssentral, senere [[TINE]]. Siden 1996 har [[Synnøve Finden]] vært en konkurrent i storskalaproduksjon. I de senere årene har småskalaproduksjon i form av gårdsysterier kommet i gang mange plasser i Norge. 

Flere av ostene kan man finne i ulike varianter i Norge. Eksempler på dette er mer eller mindre lagret, i mager versjon eller med tilsetning av ulike kryddere som for eksempel [[timian]] eller [[hvitløk]].

* Fast hvitost/gulost basert på løype:
** [[Hvit geitost]]
** [[Jarlsberg (ost)|Jarlsberg]] og [[Synnøve Kongsgård]]
** [[Norvegia]] og [[Synnøve Gulost]]
** [[Nøkkelost]]

* [[Kittmodnet ost]]:
** [[Ridderost]] 

* [[Blåmuggost]]:
** [[Norzola]]

* [[Ferskost]]/[[fløteost]]:
** [[Kesam]]
** [[Kvarg]]
** [[Skjørost]]
** [[Søst]]

* [[Smelteost]]

* Spesialiteter:
** [[Gamalost]]
** [[Pultost]]
<!--Både brune og hvite oster kan fryses.-->

* [[Mysost]]:
** [[Fløtemysost]]
** [[Brunost]]
** [[Gudbrandsdalsost]] og [[Synnøve Gudbrand]]

* [[Prim (pålegg)|Prim]]

==== Produkter som ikke er ost i egentlig forstand ====
Noen regner også inn tradisjonell [[kjelost]] (også kalt spannost m.m.) blant ostene, men dette er en [[råmelkspudding]] (dessert) som ikke kan karakteriseres som en ost, til tross for navnet. Det samme gjelder [[dravle]], [[gomme]] (også kalt gome) og i en viss grad også [[søst]], som alle må karakteriseres som matretter snarere enn oster.

=== Franske oster ===
[[Frankrike]] er verdens største osteland. Der produseres det over 350 sorter ost. På finere restauranter har man egne ostekelnere og et enormt utvalg av ost.

* [[Babybel]] – fransk [[edamerost]]
* [[Bargkass]] – råmelksost fra [[Vogesene]]
* [[Brie]] – hvitmuggost, mild, også kalt «ostenes dronning»
* [[Camembert]] – hvitmuggost, mild
* [[Chèvre]] – myk, men fast, geitemelk
* [[Morbier (ost)|Morbier]] – mellomskarp ost med karakteristisk sort sotstripe (sot brukes for å dekke over osten etter morgenmelkingen, mens man ventet på resultatet av kveldsmelkingen)
* [[Münsterost]] – kittmodnet løypeost, halvbløt/bløt, helfet dessertost
* [[Port Salut]] – kittmodnet halvbløt/bløt, helfet dessertost
* [[Reblochon]] – mellomskarp, fra [[Savoie]]. Brukes bl.a til den tradisjonelle, franske retten [[Tartiflette]].
* [[Roquefort]] – blåmuggost, relativt skarp, også kalt «ostenes konge»
* [[Tomme de Savoie]] – en smaksrik hardost

=== Italienske oster ===
[[Fil:Mozzarella di bufala3.jpg|thumb|«[[Mozzarella di bufala]]» er en [[Italia|italiensk]] ostetype som lages av [[bøffelmelk]].]]
[[Fil:Parmigiano reggiano.jpg|miniatyr|[[Parmigiano reggiano]] er en type [[parmesan]]ost, som det finnes flere av.]]
* [[Asiago]]
* [[Bitto]]
* [[Bel Paese]]
* [[Caciotta]]
* [[Fiore Sardo]]
* [[Fontina]]
* [[Gorgonzola]]
* [[Parmesan]]
* [[Latteria]]
* [[Mascarpone]]
* [[Montasio]]
* [[Monte Veronese]]
* [[Mozzarella]]
* [[Mozzarella di bufala]]
* [[Murazzano]]
* [[Parmesan]]
* [[Pecorino Romano]]
* [[Pecorino Sardo]]
* [[Pecorino Siciliano]]
* [[Pecorino Toscano]]
* [[Provolone]]
* [[Quartirolo Lombardo]]
* [[Ragusano]]
* [[Raschera]]
* [[Ricotta]]
* [[Robiola]]
* [[Stracchino]]
* [[Taleggio]]
* [[Toma Piemontese]]
* [[Valle d'Aosta Fromadzo]]
* [[Valtellina casera]]

=== Sveitsiske oster ===
* [[Appenzellost]] – halvfast, kumelk
* [[Berner Alpkäse]] – hard, kumelk
* [[Bünder Bergkäse]] – halvfast, kumelk
* [[Emmentaler]] – mild, fast, kumelk, kalles også «kongen blant oster»
* [[Fribourgeois]] – skarp, halvfast, kumelk
* [[Gruyère]] – mild, fast, kumelk, også kalt «ostenes ost»
* [[Piora]] – fast, kumelk
* [[Raclette]] – fast, saltet kumelksost (mest for matlaging); lages også i Frankrike
* [[Royalp Tilsit]] – fast, fet, kumelk (også kalt «ekte tilsiter»)
* [[Saanenkaese]] – fast, skarp, kumelk (lagres sju år)
* [[Sap Sago]] – fast, skarp og salt, kumelk (egner seg ikke for å spise direkte)
* [[Sbrinz]] – fast, fyldig og skarp, kumelk, lagres 18-36 måneder (unge oster kalles «spalen»)
* [[Schabzieger]] – fast og fettfri, svært skarp ([[bukkehornkløver]]), kumelk
* [[Tete de Moine]] – halvfast, helfet, kumelk

=== Greske oster ===
* [[Feta]] – halvfast, fåre- eller geitmelk, [[Balkan]]

=== Andre oster ===
* [[Cambozola]] – Tyskland
* [[Cheddarost]] – fast, England
* [[Danablu]] – myk, blåmuggost, kumelk, [[Danmark]]
* [[Edamerost]] – fast, [[Nederland]]
* [[Gammel Ole]] – fast, skarp kittost, Danmark
* [[Goudaost]] – halvfast, Nederland
* [[Gräddost]] – halvfast, [[Sverige]]
* [[Halloumi]] – fast, ku- og sauemelk, [[Kypros]]
* [[Limburger]] – halvfast, kumelk, [[Belgia]]
* [[Manchego]] – fast, sauemelk, [[Spania]]
* [[Maribo (ost)|Maribo]] – fast, syrlig, salt, Danmark
* [[Red Leicester]] – fast, England
* [[Stilton (ost)|Stilton]] – blåmuggost, England
* [[Vesterhavsost]] – halvfast, lett nøtteaktig, Danmark