Redigerer Offshore lastesystemer (avsnitt)

=== Dynamisk posisjonering ===
Tankskipene bruker i all hovedsak [[dynamisk posisjonering]] («DP»). De er da utstyrt med maskineri og propeller (thrustere) som kan bevege skroget i alle retninger, og en datamaskin som styrer dem. Det brukes flere typer [[referansesystem]]er for å vite nøyaktig hvor en befinner seg. Det er nødvendig med både relative (i forhold til plattformen) og absolutte posisjoner.

Ved dynamisk posisjonering med tandemlasting bør det blant annet tas hensyn til
* innbyrdes bevegelse og forskjellige bevegelsesmønstre, 
* virkning av strøm og støy fra propeller,
* interferens med andre eller felles transpondere,
* varierende skyggevirkning for antenner som er knyttet til systemet for dynamisk posisjonering.

Petroleumstilsynet har anbefalinger til hvor mange referansesystemer en må ha tilgjengelig, og til hvor mange av forskjellige prinsipper. Det gjøres ved anbefalinger til DP-klasser, som:
* Tankskip som laster fra plattformer som håndterer hydrokarboner (tandemlasting) bør ha DP-klasse 2.
* Tankskip som laster fra undervanns laste- og losseanlegg der tankfartøyet ikke er fortøyd eller forankret til disse anleggene (UKOLS med flere), bør ha DP-klasse 2.
* Tankskip som laster fra undervanns laste- og losseanlegg der tankfartøyet er fortøyd eller forankret til disse anleggene (STL og STP) bør ha DP-klasse 1 eller 2. Klasse 1 kan brukes dersom avstanden mellom tilhørende innretning(er) og tankfartøyet er 2,5&nbsp;km eller mer, ellers klasse 2.
* Lasteoperasjoner fra bøyer (ALP, SBM og liknende) kan ha DP-klasse 1.

Av de mest brukte referansesystemene er:
* de amerikanske [[GPS]] og [[DGPS]] er de mest brukte. Det er også et tilsvarende russisk system ([[GLONASS]]) som gradvis blir tatt i bruk, men antall satellitter er lavt. Her måles avstanden til minst fire satellitter, og en kan bestemme posisjonen på tankskipet. GPS er i utgangspunktet et militært system, og i spesielle situasjoner legger amerikanerne mye støy på signalene som gjør at nøyaktigheten blir dårlig.
* avstandsmålere med [[laser]] (Fanbeam). Regnvær gjør dem unøyaktige.
* avstandsmålere med radiosignaler, som produktene Artemis (sender på 9,2-9,3&nbsp;GHz) og Radius (som sender i FM-området). Artimis er et vesentlig større utstyr, og krever mer plass. Artimis kan brukes ove flere [[km]], mens Radius fungerer for under en km.
* [[hydroakustikk]] (omtales som HPR eller HiPaP) med sendere ([[transponder]]) på havbunnen og mottaker ([[transduser]]) under skroget. Her kan en på relativt grunt vann ha en måler på havbunnen, for dypere vann bør en ha fire sendere på havbunnen som en kan måle avstanden til. En sender signaler fra tankskipet til senderne på havbunnen med en frekvens. De svarer da med signaler med hver sin frekvens, og en kan måle avstanden ved å beregne hvor lang tid signalet tar. Det er en del usikkerhet på grunn av at lydhastigheten i havet varierer med saltholdigheten og temperaturen. Når tankskipet kommer på posisjon senkes en 3-8 meter lang stålstang gjennom skroget og ned. På enden er det en hydrofon. Den plasseres så dypt for å unngå støyen fra propellene på tankskipet. Når den forlater feltet trekkes hydrofonen opp igjen. Dette systemet brukes ikke ved tandemlasting.
* I tillegg er det nødvendig med kompass ([[gyrokompass]]) av høy kvalitet for å få retningen av tankskipet riktig. En bruker gjerne tre gyroer for å forsikre seg om at retningen er rett.
* Avstands- og vinkelmålinger til havbunnen med en wire (engelsk ''taut wire''), er mulig, men brukes ikke av tankskip på norsk sokkel.

Det lages i forkant av lastingen et «kart» som viser en grense, gjerne i form av en [[ellipse]] eller sirkel, hvor tankskipet skal befinne seg. Dersom en går utenfor grensen vil datamaskinene styre skipet innenfor igjen. Dersom en ikke har DP-systemer brukes noen steder et slepefartøy som fortøyes i motsatt ende av tankskipet og som kan taue det bort dersom det mister posisjon. Dersom referansesystemene faller bort, vil en nødfrakoble lasting.

Ved bruk av tilpasset programvare til propellene kan en også redusere effekten av "fishtailing" – som er et fenomen som gir uønskede horisontale bevegelser av tankskipet.

[[Kongsberg Maritime]] har en svært stor del av verdensmarkedet for slike systemer, og er i praksis i en monopolstilling i Norge.