Redigerer Nebb (avsnitt)

== Nebbets funksjoner ==
[[Fil:Rufous-breasted hermit ( Glaucis hirsutus insularum).jpg|miniatyr|[[Rustbrysteremitt]]en (''Glaucis hirsutus'') har for eksempel et nedoverbuet langt nebb tilpasset henting av [[nektar]] i klokkelignende [[blomst]]er fra gruppene ''[[Heliconia]]'', ''[[Centropogon]]'', ''[[Pachystachys]]'', ''[[Passiflora]]'', ''[[Trichanthera]]'' og ''[[Costus]]'']]
[[Fil:BlackWoods.jpg|thumb|[[Hakkespetter]]er har nebb tilpasset hakking i [[bark]] og [[tre]]virke, der disse fuglene leter etter [[larve]]r og lignende mat. Nebbet er derfor kraftig ved basen, halvlangt, rett og spisst yterst]]
Nebbet kan ha mange funksjoner, men det er først og fremst et eteredskap. Hos [[fugler]] og [[skilpadder]] inngår også nebbet som en del av [[pusteorgan]]et, men det er også et gripeorgan og et hakke- og kutteredskap. Hos [[nebbdyr]]et er nebbet også et viktig følelse- og orienteringsapparatus, mens hos blekkspruter og andre bløtdyr er det mer et rent ete- og knuseredskap.

Nebbet har hatt en [[evolusjon]]ær utvikling tilpasset artens [[økologi]]ske behov, og har derfor antatt mange ulike former. Hos fugler kan nebb være spinkle, kraftige, lange, korte, tynne, brede, flate, høye, dype, koniske, nedoverkrummet, oppoverkrummet, vinklet eller rette. Noen nebb kan ha [[sag]]-lignende takker langs kantene, mens andre er slette og glatte.

Mange [[rovfugl]]ene har utviklet kraftige, skarpe nebb som kan rive og kutte gjennom [[kjøtt]], mens [[kolibrier]] har nebb tilpasset funksjonen med å hente ut [[nektar]] fra mange ulike [[blomster]]. [[Rustbrysteremitt]]en (''Glaucis hirsutus'') har for eksempel et nedoverbuet langt nebb tilpasset henting av nektar fra klokkelignende blomster i [[gruppe (biologi)|gruppene]] ''[[Heliconia]]'', ''[[Centropogon]]'', ''[[Pachystachys]]'', ''[[Passiflora]]'', ''[[Trichanthera]]'' og ''[[Costus]]''. [[Hakkespetter]] har middels lange, rette og spisse nebb tilpasset det å hakke seg gjennom [[bark]] og [[tre]]virke for å finne mat, mens [[papegøyefugler]] har korte krumme og meget kraftige nebb tilpasset det å åpne (knekke) [[nøtt]]er og [[frukt]]. [[Ender]] har flate, ofte brede nebb med hornplater/lameller som gjør at de kan holde igjen planter mens de siler ut vannet (hos [[fiskender]] har lamellene antatt en tannlignende strukturer som holder fast [[fisk]]en).