Redigerer Myanmar (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Myanmars delstater og regioner}}
Myanmar er delt inn i 14 administrative enheter, syv av disse kalles delstater og syv kalles regioner (tidligere divisjoner)<ref>{{Kilde www|url=http://www.myanmars.net/myanmar/index.htm |tittel=About Myanmar |besøksdato=2015-11-10 |forfattere= |dato= |fornavn= |etternavn= |redaktør-fornavn= |redaktør-etternavn= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131104160039/http://www.myanmars.net/myanmar/index.htm |arkivdato=2013-11-04 }}</ref>. Regionene har en majoritetsbefolkning av burmanere, mens delstatene har andre folkegrupper i majoritet. 
;Delstater
* [[Chin (stat)|Chin]]
* [[Kachin (delstat)|Kachin]]
* [[Kayah (delstat)|Kayah]]
* [[Karen (stat)|Karen]]
* [[Mon (stat)|Mon]]
* [[Rakhine (stat)|Rakhine]]
* [[Shan (stat)|Shan]]

;Regioner
* [[Ayeyarwady (region)|Ayeyarwady]]
* [[Bago (region)|Bago]]
* [[Magway (region)|Magway]]
* [[Mandalay (region)|Mandalay]]
* [[Sagaing (region)|Sagaing]]
* [[Tanintharyi (region)|Tanintharyi]]
* [[Yangon (region)|Yangon]]

=== Utenriksforhold ===
Omkring 40 prosent av Myanmars befolkning tilhører en av de over hundre etniske minoritetene i landet. Forholdet til [[Thailand]] er anstrengt på grunn av varig uro og uenighet om grenseområdene mellom landene. I grenseområdene foregår det stadig kamper mellom opprørssoldater fra karen-folket og burmesiske regjeringsstyrker. Dette har ført til en strøm av karen-flyktninger til Thailand, som i [[2004]] offisielt huset 180&nbsp;000 karenske flyktninger.

Illegal grensekryssing (bl.a. i forbindelse med narkotikasmugling) forekommer hyppig over grensen mellom Thailand og Myanmar.

=== Rettsvesen og menneskerettigheter ===
{{Objektivitet-seksjon}}
{{Utdatert|Denne seksjonen|dato=januar 2012}} 
De militære har stått bak omfattende brudd på menneskerettighetene gjennom 70 år med borgerkrig. Verst går det ut over Burmas mange minoriteter. Flere menneskerettighetsrapporter viser at det foregår omfattende [[etnisk rensing]] i Burma. Et eksempel er Shan-folket som holder til i Øst-Burma. Flere hundre tusen av shanbefolkningen har flyktet over grensen til Thailand, som nekter å gi dem status som flyktninger. De oppholder seg dermed ulovlig i landet, må leve i skjul og kan ikke sette opp permanente flyktningleirer. 

I 2001 ga kvinneorganisasjonen [[SWAN]] – [[SWAN|Shan Women's Action Network]] ut rapporten «Licence to Rape» om hvordan den burmesiske hær bruker voldtekt som et våpen mot sivilbefolkningen. Rapporten dokumenterer 625 voldtekter mellom 1996 og 2001. Andre rapporter har senere vist at dette er en omfattende og organisert strategi som også brukes mot andre etniske minoriteter i Burma.

Myanmar har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Dødsstraff ===
Statlige medier i Myanmar meldte natt til 25. juli 2022 at militærjuntaen i landet hadde gjennomført fire henrettelser; de første siden 1988. Etter at militærjuntaen kom til makten i februar 2021 og begynte å slå ned på aktivister hadde det blitt avsagt over hundre [[dødsdom]]<nowiki/>mer, men henrettelsene i juli 2022 var første gang noen av disse dødsdommene ble fullbyrdet.

To av de fire henrettede var de kjente demokratiaktivistene Kyaw Min Yu (53) og Phyo Zeya Thaw (41). Begge to satt også fengslet forrige gang Myanmar ble styrt av en militærjunta, men ble benådet og sluppet fri under landets reform i 2012. Yu satt i fengsel i 18 år. Tidligere i 2022 fikk begge dødsstraff av en militær domstol, etter å ha blitt tiltalt for å ha hatt omgang med terrororganisasjoner.

De to andre som fikk dødsdommen fullbyrdet var Hla Myo Aung og Aung Thura Zaw. De ble den 12. april 2022 dømt til døden etter å ha blitt beskyldt for å ha torturert og drept en kvinne som de hadde mistenkt for å jobbe som informant for militæret.