Redigerer Motorveier i Norge (avsnitt)

== Standarder og krav ==

=== Motorveier ===
{{Dobbeltbilde|right|Norsk veiskilt 502 01.png|100|Norsk veiskilt 502 02.png|100|Skilt for motorvei.|Motortrafikkvei.}}
Motorveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på nasjonale ruter med en [[årsdøgntrafikk]] på over {{formatnum:12000}} kjøretøy, såkalt klasse H3.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Veg- og gateutforming|publikasjon=Vegnormal, Håndbok N100|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/1355470?fast_title=Håndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%286+MB%29.pdf|dato=2019|forfattere=Statens vegvesen|via=|bind=|hefte=|sider=36–39 (motortrafikkvei), 39–40 (motorvei)|sitat=|besøksdato=2021-08-05|arkiv-dato=2019-12-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191227223538/https://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/1355470?fast_title=H%C3%A5ndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%286+MB%29.pdf|url-status=død}}</ref> Motorveier skal i utgangspunktet ha fartsgrense 110&nbsp;km/t og være minst 23 meter brede. Veien skal ha minst fire felt med 3,5 meter brede kjørefelt og 2,75 brede veiskuldre. Alle kryss skal være planskilte, og med [[Fartsendringsfelt|på- og avkjøringsfelt]]. I tillegg bør det være minst 5 kilometer mellom kryssene.<ref name=":4" />

Veinormalen innført i 2023 legger til grunn at 2-3 felts vei med midtrekkverk kan bygges med trafikk opp til 15.000, dersom trafikksammensetning og omgivelsene legger til rette. Firefelts motorvei kan bygges når trafikken overstiger 8000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/veinormal-n100-er-oppdatert/538071|tittel=Veinormal N100 er oppdatert|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-10-09|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|verk=Veier24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-endres-veinormalene-regjeringen-apner-for-mer-gjenbruk-og-bygging-av-flere-to-og-trefeltsveier/id2995609/|tittel=Nå endres veinormalene: Regjeringen åpner for mer gjenbruk og bygging av flere to- og trefeltsveier|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-09-26|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|sitat=I dag skal veier med forventet framtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) over 12 000, bygges som firefeltsvei, men endringene vi gjør i veinormalen åpner nå for å bygge to-/trefeltsvei opp til ÅDT 15 000. Det skal likevel være mulig å bygge firefeltsvei på veier med ÅDT 12 000 til 15 000, der det for eksempel er mye utfartstrafikk og en høy andel tungbiler.}}</ref>

==== Smal firefelts motorvei ====
I samråd med [[Nye Veier|Nye Veier AS]] utredet [[Statens vegvesen|Vegdirektoratet]] i 2019 såkalt smal firefelts motorvei, klasse H2, for strekninger med en årsdøgntrafikk på mellom 6000 og {{formatnum:12000}} kjøretøy. Disse veiene har en bredde på mellom 19 og 21,5 meter, men hvert kjørefelt er fortsatt 3,5 meter bredt.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|tittel=Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk|besøksdato=2019-07-20|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190703213611/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|url-status=død}}</ref> For strekninger med årsdøgntrafikk mellom {{formatnum:12000}} og {{formatnum:20000}} kjøretøy, kan bredden være mellom 20 og 23 meter.<ref name=":23">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/smal-firefelts-veg-gir-storre-fleksibilitet/id2789930/|tittel=Smal firefelts veg gir større fleksibilitet|besøksdato=2020-12-07|dato=2020-12-07|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> Det skal også være mulig å ha 110 km/t i fartsgrense.<ref name=":24">{{Kilde www|url=https://motor.no/a/187380|tittel=Så smale blir de nye firefelts-veiene|besøksdato=2020-12-07|dato=2020-12-07|fornavn=GEIR RØED Journalist|etternavn=Motor|språk=no|verk=motor.no}}</ref> 

Vegdirektoratet anbefalte ikke standarden, og mente smal firefelts vei ikke gir høyere samfunnsøkonomisk nytte enn to- og trefeltsveier med midtdeler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/seier-nei-til-smal-firefelts-motorveg-1.14758045|tittel=Seier nei til smal firefelts motorveg|besøksdato=2019-10-28|dato=2019-10-27|fornavn=Bjørn Atle|etternavn=Gildestad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/y3J1qx|tittel=Rapport: Ikke lønnsomt å bygge smal firefelts motorvei|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Både Statens vegvesen og Nye Veier støttet derimot planene, og fikk støtte fra [[Stortinget]] sommeren 2020.<ref name=":17" /> I desember 2020 stilte også [[Erna Solbergs regjering|regjeringen]] seg bak anbefalingen og besluttet å innføre smal firefeltsvei som godkjent veistandard. Regjeringen argumenterte for at smal firefeltsvei gir økt fleksibilitet og øker den samfunnsøkonomiske nytten for enkelte prosjekter.<ref name=":23" /><ref name=":24" /> 

Det blir opp til veibyggerne Statens vegvesen og Nye Veier å avgjøre hvilken standard som skal brukes, men [[Samferdselsdepartementet]] skal formelt avgjøre standarden.<ref name=":23" /> Aktuelle veistrekninger er ifølge regjeringen [[Europavei 39 (Norge)|E39]] [[Ålesund]]–[[Molde]], [[Europavei 134|E134]] [[Saggrenda]]–Gvammen, [[Europavei 39 (Norge)|E39]] [[Mandal]]–[[Ålgård]], [[Europavei 18 (Norge)|E18]] [[Dørdal]]–[[Tvedestrand]], [[Europavei 6 (Norge)|E6]] Roterud–[[Øyer]], E6 [[Ulsberg]]–[[Melhus]], E6 [[Kvithammer|Kvithammar]]–[[Åsen (Levanger)|Åsen]] og [[riksvei 4]] [[Oslo]]–[[Mjøsbrua]].<ref name=":23" />

=== Motortrafikkveier ===
Motortrafikkveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på alle nasjonale hovedveier med årsdøgntrafikk på mellom 6000 og {{formatnum:12000}} kjøretøy, såkalt klasse H5. Fartsgrensen skal være 90&nbsp;km/t. I veinormalen fra 2019 skal motortrafikkvei ha planskilte kryss og midtdeler.<ref name=":4" /> Veibredden skal være minst 12,5 meter. Minsteavstand mellom kryss bør være 1,5 kilometer. Hvert kjørefelt skal ha en bredde på 3,5 meter, men ved forbikjøringsfelt kan de to feltene være 3,25 meter brede hver.<ref name=":4" />

=== Veiskilt og oppmerking ===
[[Fil:Norwegian-road-sign-705.svg|miniatyr|Norske motorveiskilt har blå bakgrunnsfarge. Skilt på motortrafikkveier og øvrige veier har gul bakgrunnsfarge.]]
Frem til 2005 ble motorveier og motortrafikkveier kalt henholdsvis «Motorveg klasse A» og «Motorveg klasse B» i Norge. Begrepene ble erstattet med motorvei og motortrafikkvei i 2005 for å unngå misforståelser mellom de to veistandardene.<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.vegvesen.no/vegnormaler/nytt/nytt2005/20051015.htm|tittel=Ny skiltforskrift|besøksdato=20. juli 2019|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060405195621/http://www.vegvesen.no/vegnormaler/nytt/nytt2005/20051015.htm|forfattere=Statens vegvesen|dato=15. oktober 2005|forlag=Nytt om vegnormalarbeidet  Nr 12 – 15. oktober 2005 – 5. årgang|sitat=|arkivdato=2006-04-05|url-status=død}}</ref>

I Norge markeres motorveier med blått skilt og veivisningsskilt med blå bakgrunnsfarge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/vegvisningsskilt|tittel=Veivisningsskilt|besøksdato=2019-07-20|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190605123855/https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/vegvisningsskilt|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/opplysningsskilt|tittel=Opplysningsskilt|besøksdato=2019-07-20|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190605123858/https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/opplysningsskilt|url-status=død}}</ref> Tidligere var veisningsskiltene også blå på motortrafikkveier (da kalt motorvei klasse B), men disse fikk gul bakgrunnfarge fra 2005 for å skape et tydeligere skille mellom motortrafikkveier og motorveier.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.pd.no/breviksposten/article3965191.ece|tittel=Alle skiltene på E18 har blitt gule|besøksdato=2019-07-20|dato=2008-12-02|språk=no|verk=www.pd.no}}</ref> Motorveiskiltene i Norge skiller seg fargemessig ut fra resten av [[Skandinavia]], der motorveiskilt har grønn bakgrunnsfarge, men ligner Tyskland som har blått på motorveier og gult på vanlige veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.quora.com/Why-are-road-signs-on-highways-freeways-motorways-green-in-some-countries-and-blue-in-others-Are-other-colors-used-elsewhere|tittel=Why are road signs on highways / freeways / motorways green in some countries and blue in others? Are other colors used elsewhere? - Quora|besøksdato=2019-07-20|verk=www.quora.com}}</ref>

Oppmerkingen av motorveier følger samme prinsipp som øvrige norske veier. Hvit oppmerking for trafikk som kommer i samme retning, og gul oppmerking for å skille motgående trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/69741/binary/1081797|tittel=Håndbok N302: Vegoppmerking – Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming|besøksdato=2020-06-29|forfattere=|dato=2015|side=40|forlag=Statens vegvesen og Vegdirektoratet|sitat=|arkiv-dato=2020-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200629072757/https://www.vegvesen.no/_attachment/69741/binary/1081797|url-status=død}}</ref> Dette betyr at den venstre linjen i hver kjørebane, altså linjen nærmest [[midtdeler]]en, har gul farge. Det samme gjelder linjer på av- og påkjøringsramper som leder til og fra veier med møtende trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/hva-betyr-den-gule-stripa-pa-veien_-1.8171691|tittel=Hva betyr den gule stripa på veien?|besøksdato=2020-06-29|dato=2012-06-01|fornavn=Yngve|etternavn=Tørrestad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Tidligere hadde all veioppmerking på norske motorveier hvit farge, men dette ble endret i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rwB40|tittel=Nå blir det mer gul veimerking|besøksdato=2020-06-29|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Norge skiller seg ut fra resten av Skandinavia og Europa, der det utelukkende brukes hvit oppmerking for å skille både med- og motgående trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/8w6E31|tittel=Vil male gule veistriper hvite|besøksdato=2020-06-29|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[USA]], [[Canada]] og flere [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] land bruker to-fargesystemet som Norge bruker.

=== Fartsgrenser ===
Per {{månednavn|{{REVISIONMONTH}}}} {{REVISIONYEAR}} er 110&nbsp;km/t høyeste fartsgrense på norske motorveier. I juni 2021 vedtok Stortinget å innføre 120 km/t på utvalgte strekninger, som en forsøksordning, men denne forsøks-fartsgrensen er per {{REVISIONYEAR}} fortsatt under utredning.  

==== Fra 80 til 110 km/t ====
Da de første motorveiene åpnet i Norge i 1960-årene, var den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk 80&nbsp;km/t. Fartsgrensen gjaldt også på motorveier, men i juli 1965 innførte [[Samferdselsdepartementet]] en motorvei-fartsgrense på 90&nbsp;km/t.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=90 km på motorvei innføres|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=23. juli 1965|side=1|sitat=}}</ref> I første omgang ble fartsgrensen tatt i bruk på to E6-strekninger: motorveien Hvam–Berger i Skedsmo og motortrafikkveien mellom Akershus og Rygge.<ref name=":2" /> Med fullføringen av flere lengre motorveistrekninger rundt årtusenskiftet, ble fartsgrensen i år 2000 hevet til 100&nbsp;km/t som en prøveordning for motorveistrekninger med lav ulykkesfrekvens.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-kaoxQA.html|tittel=Åpner for økte fartsgrenser på norske veier|besøksdato=2020-09-15|arkiv-url=https://archive.today/20200915202107/https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kaoxQA/aapner-for-oekte-fartsgrenser-paa-norske-veier|arkivdato=2020-09-16|forfattere=May Synnøve Rogne, Film- og TV-anmelder Arve Henriksen, Journalist|dato=2019-01-18|url-status=live|språk=no|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=Det var i år 2000 at den øvre fartsgrense i Norge ble hevet fra 90 til 100 km/t, som en prøveordning på flerfelts motorveier med høy standard og lav ulykkesfrekvens. … Strekninger som kan være aktuelle for en hastighet på 120 km/t, er veier som i dag har 110 km/t: E6 nord for Gardermoen, E18 i Vestfold og Telemark, og på deler av E6 i Østfold.}}</ref> Fartsgrensen ble økt til 110&nbsp;km/t i 2014 for utvalgte motorveier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Na-apner-fartsgrense-pa-110-kmt/id762870/|tittel=Nå åpner fartsgrense på 110 km/t|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-06-13|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/innenriks/vurderer-120-kilometer-i-timen-1.1224728|tittel=Kan bli 120-grense på norske veier|besøksdato=2019-07-03|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Fram til år 2000 var 90 kilometer i timen høyeste tillatte hastighet på norske veier. Så ble øvre fartsgrense hevet til 100 kilometer i timen, før den igjen ble hevet til 110 kilometer i timen i 2014. […] Dette arbeidet ble igangsatt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mens [[Ketil Solvik-Olsen]] (Frp) fortsatt var [[samferdselsminister]]. Flere ganger i ulike sammenhenger har han ivret for å heve øvre fartsgrense til 120 kilometer i timen.}}</ref>

==== Prøveordning med 120 km/t ====
I juni 2021 ga [[Stortinget]] grønt lys for å øke fartsgrensen til 120 km/t på de beste motorveiene som en prøveordning. Stortinget vedtok fartsøkningen etter forslag fra [[Fremskrittspartiet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14064075/|tittel=Stemte ja for fartsgrense på 120 km/t|besøksdato=2021-06-17|forfattere=Espen Roness|dato=2021-06-16|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Det er ikke avgjort hvor og når den nye fartsgrensen skal innføres, men forslagsstillerne trakk frem E18 gjennom Agder og Telemark, samt E6 Kolomoen–Moelv som aktuelle strekninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/6zLO5z|tittel=Fartsgrense-eksperiment – Stortinget tillater 120 km/t|besøksdato=2021-06-11|forfattere=Frank Ertesvåg|dato=2021-06-03|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/M3zgJo/flere-strekninger-kan-faa-120-fartsgrense-eksperter-advarer|tittel=Flere strekninger kan få 120-fartsgrense – eksperter advarer|besøksdato=2021-06-17|forfattere=Frank Ertesvåg|dato=2021-06-12|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14040215/|tittel=Sier ja til prøveprosjekt med 120 km/t|besøksdato=2021-06-11|forfattere=Margrethe Håland Solheim og Stål Talsnes|dato=2021-06-03|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=|forlag=TV 2}}</ref> Prosjektet ble møtt med skepsis fra trafikksikkerhetsorganisasjoner, som mente fartsøkningen vil føre til flere omkomne på norske veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14047391/|tittel=Nå øker fartsgrensen til 120 km/t på enkelte strekninger: – En kjempeseier!|besøksdato=2021-06-11|dato=2021-06-10|fornavn=Mats|etternavn=Brustad|språk=no|verk=|forlag=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195765149/|tittel=Øker fartsgrensen til 120 km/t: – Det vil bli en økning på drepte|besøksdato=2021-06-11|dato=2021-06-11|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424141447|tittel=Strid rundt ny fartsgrense på 120 km/t - eksperter advarer om økning i antall drepte og hardt skadde|besøksdato=2021-06-17|dato=2021-06-15|fornavn=Victoria Croff|etternavn=Dreyer|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Tidligere har Fremskrittspartiet jobbet for å øke fartsgrensen til 130 km/t, men partiet uttalte våren 2021 at 120 km/t bør være høyeste fartsgrense på norske motorveier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/vil-oke-fartsgrensen-til-130-km-t/413462|tittel=Nye Veier vil øke fartsgrensen til 130 km/t|besøksdato=2019-07-03|dato=2017-12-04|språk=no|verk=Veier24.no|sitat=Nye Veier AS vil vurdere effekten av en fartsgrense på 130 km/t på flere av de nye strekningene de skal bygge, skriver Agderposten.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/advarer-mot-130-km_t-pa-e18-1.13851808|tittel=Advarer mot 130 km/t på E18|besøksdato=2019-07-03|dato=2018-01-05|fornavn=Gjermund|etternavn=Håkonseth|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=For vår del blir hastigheter opp mot 130 km/t for høye ut i fra menneskekroppens tåleevne hvis det skjer en ulykke, sier leder av Nullvisjonen i Lindesnesregionen, Bjørn Ivar Birkeland. […] – Trafikksikkerhetsmessig er det å gå i feil retning. Vi har eksempler fra Danmark som viser at ulykker på 130 km/t er mye mer alvorlige enn de på 110 km/t, sier Paal Ove Sodefjed i [[Trygg Trafikk]].}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Blqbqe|tittel=Frp-duo: Vil ha ny fartsgrense – men da er grensen nådd|besøksdato=2021-06-17|forfattere=Frank Ertesvåg|dato=2021-03-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> 

[[Statens vegvesen]] jobber per {{REVISIONYEAR}} fortsatt med å utrede prøveordningen for 120 km/t. Blant annet jobber Statens vegvesen med å velge ut aktuelle veistrekninger og vurdere utbedringsbehov, trafikksikkerhet og økonomisk lønnsomhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=89779|tittel=Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren|besøksdato=2022-10-15|dato=2022-06-21|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>