Redigerer Moss Jernverk (avsnitt)

=== Konflikt og brudd mellom Ancher & Wærn ===

Mens Erich Ancher bodde i Fredrikshald og skjøttet kompanjongenes fabrikker der, var det Mathias Wærn som fra 1750 ledet den daglige drift på Moss Jernverk. Det er sannsynlig at Ancher ga Wærn skylden for problemene med kanonproduksjonen, i hvert fall ble virksomheten i Fredrikshald solgt i 1756, og Ancher flyttet til Moss. Totalt antall leverte kanoner i årene 1749-1756 under Wærn var ikke mer enn 32.<ref>''Moss Jernverk'', side 106</ref> Verket skal ha hatt en gjeld på 150&nbsp;000 riksdaler da Ancher flyttet dit i 1756.<ref name="Moss Jernverk, side 107">''Moss Jernverk'', side 107</ref>

Under Anchers ledelse synes verket å gå bedre. I årene 1757-1759 ble det støpt 86, 99 og 106 12-punds kanoner uten feil, mens først i 1760 ble det levert et større antall 18-punds kanoner.<ref name="Moss Jernverk, side 107"/> Ancher sendte sine to sønner ([[Carsten Anker]] og [[Peter Anker]]) utenlands for å studere. I [[Glasgow]] ble de utnevnt til byens æresborgere, og den kjente professor [[Adam Smith]] skrev anerkjennende om dem.<ref group="note">«I shall always be happy to hear of the welfare & prosperity of three Gentlemen in whose conversation I have had so much pleasure, as in that of the two Messrs. Anchor & of their worthy Tutor Mr. Holt. 28th of May 1762 Adam Smith Prof. of Moral Philosophy in the University of Glasgow», fra [http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/skriftserie/37/kap7.pdf Adam Smiths norske ankerfeste] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/skriftserie/37/kap7.pdf |date=20170202042124 }}, artikkel av [[Preben Munthe]] i skriftserien ''Tilbakeblikk på norsk pengehistorie'' fra [[Norges Bank]], 2005</ref> På [[Technische Universität Bergakademie Freiberg|bergseminaret]] i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]] fikk de en grundig utdannelse for senere virke ved jernverket.<ref>''Moss Jernverk'', side 108</ref>

Forholdet mellom Erich Ancher og Mathias Wærn ble dårlig etter at Ancher flyttet til verket, og i 1761 søkte Ancher kongen om kommissærer (meglere) til å dele mellom dem, noe som ble innvilget 5. juni 1761, med en påfølgende foreløpig ordning ti dager senere.<ref group="note">«... verket skulle bestyres av Ancher i 5 år mot at han betalte Wærn 1750 riksdaler om året. Når denne tid var utløpet, skulle den ene utløse den andre for 25&nbsp;000 riksdaler.», fra ''Moss Jernverk'', side 108</ref> Wærn gikk imidlertid straks fra forliket, og en årelang prosess begynte, hvor flere fremtredende personer ble involvert, blant annet den anerkjente juristen [[Henrik Stampe]].<ref>''Moss Jernverk'', side 109–115</ref> Konflikten mellom de to forretningspartnerne ble først endelig avgjort i Anchers favør av bergamtsretten i 1765, og endelig oppgjør mellom partene ble undertegnet 17. mars 1766. Fra den tid var så Erich Ancher eneeier av Moss Jernverk.<ref group="note">«På Mathias' vegne sluttet han kontrakt med Erich Ancher om at denne skulle overta Moss Jernverk for 14&nbsp;000 riksdaler. Mathias Wærn fraskrev seg all rett til restanser, tilgodehavender etc. som fantes 15. juni 1761.»''Moss Jernverk'', side 115</ref> Moss Jernverk var på denne tiden godt drevet og fikk rosende omtale av en kjent fransk bergverkskyndig.<ref group="note">«Carsten Anker deltok i verkets ledelse fra 1765–71. Den bekjente franske bergverkskyndige [[Gabriel Jars]] oppfatter i 1767 forholdet slik at Moss Jernverk eies av far og sønn sammen. Ved samme anledning uttaler han seg meget rosende om den stand de hadde satt verket i, ikke bare ved utvidelser, men også ved selve arbeidsordningen.»''Moss Jernverk'', side 120</ref>

I 1760-årene ble ordrene for kanonproduksjon mindre. Danmark-Norge hadde dårlige statsfinanser, noe som kom til å ramme Moss Jernverk spesielt, da det var avhengig av rustningsproduksjonen.<ref name="Moss Jernverk, side 119"/> Verket hadde mye gjeld, og Erich Ancher var avhengig av sin bror Christian, og etter hans død brorens firma Karen sal. Christian Anchers & Sønner.<ref name="Moss Jernverk, side 119"/> I forbindelse med det endelige oppgjør med Mathias Wærn måtte Erich Ancher utstede en pantobligasjon som senere skulle gi han mye problemer.<ref group="note">«Den 2. april 1766 utsteder han en pantobligasjon til Christine Wærns arvinger (d.v.s. Mathias, Morten og deres søstre) på 17 131 riksdaler, som skulle avbetales med 2 000 riksdaler i året samt gi 5 % renter, hvis ikke var hele kapitalen oppsagt.»''Moss Jernverk'', side 120</ref>

I forbindelse med pantobligasjonen måtte Ancher oppgi bergamtsretten og underlegge seg Moss bys jurisdiksjon. En rekke [[aktiva]] ble også [[Pant (sikkerhet)|pantsatt]]. Verket fikk tiendefrihet for årene 1765–1770, det betød imidlertid lite da det var kompensasjon for et kostbart hammerverk som hadde brent ned.<ref>''Moss Jernverk'', side 121</ref> Utover 1770-årene ble Erich Anchers gjeldsproblemer med jernverksdriften stadig større, hans eiendommer ble suksessivt pantsatt eller solgt, inntil han til sist måtte gi opp den 22. november 1776 og overdra Moss Jernverk til sine søskenbarn [[Bernt Anker|Bernt]] og [[Jess Anker]].<ref>''Moss Jernverk'', side 125</ref>