Redigerer Minoisk kultur (avsnitt)

=== Religion ===
[[Fil:Snake Goddess Crete 1600BC.jpg|thumb|«Slangegudinne» (MM III).]]
Minoerne tilba gudinner.<ref>Se Castleden 1994, Goodison and Morris 1998, N. Marinatos 1993</ref> Selv om det finnes bevis for mannlige guder, er avbildninger av minoiske gudinner tallmessig overlegen det som kan regnes som en minoisk gud. Selv om noen av disse avbildningene av kvinner antas å være bilder av tilbedere, i motsetning til guddommen selv, ser der ut til å være flere gudinner, inkludert en [[modergudinne]] for [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]], en [[Potnia Theron|herskerinne over dyrene]], beskytterinne av [[by]]ene, hjemmene, avlingen og [[underverden]]en med flere. Noen hevder at alle disse er ulike sider ved en enkelt modergudinne. De blir ofte representert av [[slange (symboli)|slanger]], fugler, valmuer og en noe vag form av et dyr oppå hodet. Noen foreslår at gudinnen var forbundet til «jordskjelveren», en mannsperson representert av oksen og [[solen]] som døde hver [[høst]] og ble gjenfødt hver [[vår]]. Den berømte [[Minotaur]]en med oksehodet er en rent gresk avbildning, men segl og avbildninger av segl viser guddommer med fuglehoder eller masker.

[[Walter Burkert]] advarer:
:«I hvilken grad en kan og må differensiere mellom minoisk og mykensk religion, er et spørsmål som ennå ikke har funnet et konkluderende svar.»<ref>Burkert 1985, s 21.</ref>

Han foreslår at brukbare paralleller vil finnes i forholdet mellom [[etruskere|etruskisk]] og arkaisk gresk kultur og religion, eller mellom romersk og hellenistisk kultur. Minoisk religion har ikke blitt overlevert i et eget språk, og skrivekyndige grekeres senere bruk av bevarte kretiske [[mytem]]er, etter århundrer med rent muntlige overleveringer, har forandret de fattige kildene. Et eksempel på dette er den athenske synsvinkelen på legenden om [[Thesevs]]. Noen få kretiske navn er tatt vare på i [[gresk mytologi]], men det er ingen måte å forbinde navnet med et eksisterende minoisk ikon som den velkjente slangegudinnen.

Funn av offerfigurer i metall og leire, [[labrys|dobbelthodede økser]], fartøyer i miniatyr, modeller av kunstverk, dyr og menneskelige figurer, har identifisert kultsteder. Her var det tallrike små templer i det minoiske Kreta, og fjelltopper og svært tallrike huler (over 300 har blitt utforsket) var sentrum for en slags [[kult]], men templer slik som grekerne utviklet var for dem ukjent.<ref>Kerenyi 1976, s 18; Burkert 1985, s 24ff</ref> Innenfor palasskomplekset er det ikke gjenkjent noen sentrale kultrom, utenom det sentrale gårdsrommet hvor ungdommer av begge kjønn praktiserte ritualene med [[oksehopping]]. Det finnes ingen minoiske freskomalerier som avbilder guddommer.

Minoiske [[hellig symbol|hellige symboler]] inkluderer [[okse (mytologi)|oksen]] og dens hellige horn, labrysen, søylen, slangen, solskiven og treet.

==== Mulighetene for menneskeoffer ====

Bevis som antyder at minoerne kan ha utført menneskeoffer har blitt funnet ved tre steder: (1) [[Anemospilia]], i en MMII-bygning nær fjellet Juktas, tolket som et tempel, (2) et EMII-tilfluktssted ved [[Fournou Korifi]] i det sørlige sentrale Kreta og (3) [[Knossos]], i en LMIB-bygning kjent som det «nordlige hus».

Tempelet ved Anemospilia ble ødelagt ved et jordskjelv i MMII-perioden. Bygningen ser ut til å være et tredelt tempel, og føtter av [[terrakotta]] og noe karbonisert tre ble tolket av utgraverne som restene av en kultstatue. Fire menneskeskjelett ble funnet i dets ruiner. Det ene tilhørte en ung mann, og ble funnet i en uvanlig sammentrukket posisjon på en hevet plattform, noe som antyder at han hadde blitt bundet opp for ofring, omtrent som oksen i offerscenen på den mykenske [[Agia Triadha]]-sarkofagen. En bronsedolk ble funnet blant benene hans, og misfargingen av benene hans på en side av kroppen antyder at han døde av blodtap. Bronsekniven var {{konverter|15|in|mm|order=flip|abbr=on}} lang og hadde bilder av et [[villsvin]] på hver side. Den hevede plattformen var i sentrum av det midterste rommet ved siden av en søyle med et trau ved sitt fundament.

Posisjonene til de andre tre skjelettene antyder at jordskjelvet overrasket dem. Skjelettet til en kvinne i slutten av tjueårene lå på ryggen i samme rom som den ofrede mannen. Ved siden av ofringsplattformen var skjelettet til en mann i slutten av tredveårene med brukkede ben. Armene hans var hevet som for å beskytte seg mot fallende gjenstander som antyder at hans ben ble brukket da bygningen kollapset. I forhallen i bygningen lå det fjerde skjelettet, men dette var for dårlig preservert til at en kunne bestemme alder eller kjønn. Nesten 105 fragmenter av en leirvase ble oppdaget, spredt i et mønster som antyder at den ble mistet av personen i forhallen da han/hun ble truffet av deler fra den kollapsende bygningen.

Dessverre har ikke utgraverne for dette stedet publisert en offisiell utgravningsrapport. Stedet er hovedsakelig kjent gjennom en artikkel i 1981 i [[National Geographic]].<ref>[http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/lessons/les/15.html Lesson 15] {{Wayback|url=http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/lessons/les/15.html |date=20060907102900 }} til [http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/index.html Forhistorisk arkeologi ved Egeerhavet]    {{Wayback|url=http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/index.html |date=20090101104332 }}</ref>

Ikke alle er enige i at dette var menneskeofring. Nanno Marinatos sier at mannen som skal ha blitt ofret faktisk døde i jordskjelvet. Hun bemerker at dette jordskjelvet ødela bygningen og drepte også de to minoerne som skal ha ofret ham. Hun hevder også at bygningen ikke var et tempel og at bevisene for offeret er «langt fra sikkert».<ref>Marinatos 1993, s 114.</ref> Dennis Hughes er enig og hevder også at plattformen hvor mannen lå ikke nødvendigvis var et alter og at kniven antagelig var en spydspiss som kanskje ikke var lagt på den unge mannen, men kunne ha falt under jordskjelvet fra hyllene eller en annen etasje.<ref>Hughes 1991</ref>

Ved tilfluktsstedet ved Fournou Korifi ble fragmenter av et menneskekranium funnet i samme rom som et lite ildsted, kokehull og kokeutstyr. Dette kraniet har blitt tolket som restene av et offer.<ref>Gessell 1983</ref>

I det «nordlige huset» i Knossos ble benene etter minst fire barn (som var ved god helse) funnet. De bar tegn på at «de var slaktet på samme vis som minoerne slaktet sine sauer og geiter, noe som antyder at de var blitt ofret og spist. Den erfarne kretiske arkeologen Nicolas Platon var så forferdet av denne antydningen at han insisterte på at benene måtte være av aper, ikke mennesker.<ref>MacGillivray 2000, ''Minotaur: Sir Arthur Evans and the Archaeology of the Minoan Myth''</ref>»

Benene ble funnet av Peter Warren og dateres til MLIB (1580–1490), før mykenerne ankom (i LMIIIA, ca. 1320-1200) ifølge [[Paul Rehak]] og John G. Younger.<ref>«Review of Aegean Prehistory VII: Neopalatial, Final Palatial, and Postpalatial Crete,» ''American Journal of Archaeology'' 102 (1998), s. 91-173.</ref> Dennis Hughes og Rodney Castleden hevder at disse benene var lagt som en ''[[Sekundærbegravelse|sekundær begravelse]]''.<ref>Hughes 1991; Castleden 1991</ref> Sekundære begravelser er en ikke uvanlig praksis med å begrave den døde to ganger, umiddelbart etter døden og så igjen etter at alt kjøttet er borte fra skjelettet. Svakheten i dette argumentet er at det ikke forklarer kuttene og knivmerkene på benene.