Redigerer Miklós Horthy (avsnitt)

== Etter krigen og siste leveår ==
[[Fil:Horthy Miklós és családja.jpg|miniatyr|Horthy-familien 1936: István Horthy, Gyula Károlyi, [[Magdolna Purgly]] (hans kone), Miklós Horthy, Paulette Horthy, Miklós Horthy junior.]]

Han avga vitnemål mot [[Edmund Veesenmayer]] under [[Ministerieprosessen]] i 1948. Samme år slo Horthy slo seg ned i [[Estoril]] i [[Portugal]] med sin familie,<ref name=":0"/> og i 1953 utkom hans memoarer, ''Ein Leben für Ungarn'' (Et liv for Ungarn). I memorane fremhevet sin patriotisme og hevdet at ingen kunne beskylde ham for manglende nasjonalfølelse siden han påtok seg ansvaret for å lede landet i en vanskelig tid.<ref name=":2"/> Han døde død [[9. februar]] [[1957]] i [[Estoril]] i [[Portugal]] uten å besøkt fødelandet siden 1944.<ref name=":3"/><ref>{{Kilde avis|tittel=Horthy, Ex-Dictator Of Hungary, Dead; Admiral Nicholas Horthy Dead; Dictator of Hungary, 1920–44|url=https://www.nytimes.com/1957/02/10/archives/horthy-exdictator-of-hungary-dead-admiral-nicholas-horthy-dead.html|avis=The New York Times|dato=1957-02-10|besøksdato=2022-11-20|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=The New York|etternavn=Times}}</ref><ref name="Dreisziger"/>

Horthy var gift én gang. Han hadde to sønner, [[Miklos Horthy den yngre|Miklos]] og [[Istvan Horthy|Stefan]], som gjorde tjeneste som hans politiske assistenter.

Horthy var svært skuffet over at den ungarske oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956 mislyktes. Han ba på dødsleiet om at hans levninger ikke skulle returneres til Ungarn «før bolsjevikenes okkupasjon var over».<ref name="Dreisziger">Dreisziger, N. F. (1997). Hungary's Admiral on Horseback: Miklós Horthy, 1918–1944. ''Canadian Slavonic Papers / Revue Canadienne des Slavistes'' Vol. 39, No. 1/2 (MARCH-JUNE 1997), pp. 259–261 </ref><ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=East-Central Europe|publikasjon=The American Jewish Year Book|url=https://www.jstor.org/stable/23604582|dato=1995|fornavn=Ruth Ellen|etternavn=Gruber|bind=95|sider=324–338|issn=0065-8987|besøksdato=2022-11-25}}</ref>

==== Gjenbegravelse i 1993 ====
I [[1993]] ble Horthy levninger ført til i fødebyen Kenderes. Flere titusen, inkluderer flere statsråder, møtte opp til gjenbegravelsen som ble vist på statlig fjernsyn. Statsminister [[József Antall]] omtalte i flere intervju Horthy som en ungarsk patriot som folket burde være oppmerksomme på. Antall fremholdt at Horthys allianse med Hitler hindret at enda flere jøder ble drept. Over 100 forfattere og filmskapere skrev et åpent brev som kritiserte kringkastingen av gjenbegravelsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Reburial Is Both a Ceremony and a Test for Today's Hungary|url=https://www.nytimes.com/1993/09/05/world/reburial-is-both-a-ceremony-and-a-test-for-today-s-hungary.html|avis=The New York Times|dato=1993-09-05|besøksdato=2022-11-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Jane|etternavn=Perlez}}</ref><ref>Vago, R. (2010). Hungary: continuing trials of war and memory. In ''Collaboration with the Nazis'' (pp. 243–258). Routledge.</ref> [[Viktor Orbán]]s parti [[Fidesz]] og det liberale partiet [[SzDSz]] var motstandere av seremonien.<ref name="Heinrich"/> Istvan Rev beskriver gjenbegravelsen som en utvisking av kommunsimen fra nasjonens hukommelse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Parallel Autopsies|publikasjon=Representations|doi=10.2307/2928747|url=https://online.ucpress.edu/representations/article/doi/10.2307/2928747/82505/Parallel-Autopsies|dato=1995-01-01|fornavn=István|etternavn=Rév|språk=en|bind=49|sider=15–39|issn=0734-6018|besøksdato=2022-11-25}}</ref>