Redigerer Middelalderens mat og drikke (avsnitt)

===''Aqua vitae''===
[[Destillering]] var kjent allerede i oldtidens [[Kinas historie|Kina]] og selv antikkens grekere og romere kjente til teknikken, men bruk i storskala begynte ikke før på 1100-tallet da arabiske innovasjoner på området i kombinasjon med destilleringskolber av glass effektiviserte prosessen. Den middelalderske vitenskapen mente at destillering framstilte essensen av et emne og den latinske termen ''[[aqua vitae]]'' («livets vann») ble brukt på alle former for destillater helt opp på 1600-tallet. I begynnelsen kunne destillerte væsker ha en rekke ulike bruksområder; redusert druesaft blandet med sukker ble anbefalt mot diverse plager og [[rosenvann|rosevann]] ble brukt som parfyme, i matlagning og til håndvask ved finere tilstelninger. Destillat av alkohol kunne også benyttes til å lage en ildsprutende ''[[entremet]]'' (en slags underholdningsrett) ved å dyppe en bit bomull i sprit. Bomullen ble så stappet i munnen på dyr som var tilberedt separat og siden iført dyrets skinn eller fjærpryd for å gi illusjonen av at det fortsatt levde; bomullen ble antent og retten servert som et fantasifullt fabeldyr.

''Aqua vitae'' stod høyt i kurs blant leger. I 1309 skrev [[Arnaldus de Villanova]] at «det fremmer god helse, fjerner overflødige væsker, forfrisker hjertet og bevarer ungdommen». I senmiddelalderen økte produksjonen av [[hjemmebrent]], spesielt i tysktalende regioner, og allerede på 1200-tallet var ''Hausbrand'' ([[tysk]] for «hjemmebrent», av ''gebrannter wein, brandwein'', «brennevin») vanlig. Mot slutten av middelalderen ble brennevin så vanlig, selv hos almuen, at man begynte å innføre regler for å begrense salg og fremstilling; i 1496 ble det i [[Nürnberg]] lagt ned forbud mot alt salg av ''aquavit'' på søndager og andre helligdager.<ref>Scully, pp. 157-165.</ref>