Redigerer Mexico (avsnitt)

=== Uavhengighet ===
Etter uavhengigheten erklærte [[Agustín I av Mexico|Agustín de Iturbide]] seg som keiser av Mexico i [[1822]]. Allerede i [[1823]] ble han avsatt, og republikken ble gjeninnført. Samtidig pågikk det krigføring om Mellom-Amerika, som ikke ønsket å være en del av Mexico. 

Også i [[Texas]], som hadde tilhørt den meksikanske kolonien siden 1600-tallet, var det uro, og i [[1836]] erklærte teksanerne seg uavhengig. I [[1841]] brøt også [[Yucatán]]-halvøya med sentralregjeringen, og ble først gjeninnlemmet i Mexico i [[1848]]. Mellom [[1846]] og [[1848]] førte [[USA]] en krig mot landet fram til store deler av landet, inkludert hovedstaden, ble okkupert, og i fredsavtalen måtte Mexico avstå [[Alta California]] og det som i dag er [[Utah]], [[Nevada]], [[Colorado]], [[New Mexico]], [[Arizona]] og [[Texas]] til USA. Denne krigen blir kalt i USA for «Mexico-krigen», men i Mexico for «den nordamerikanske invasjonen».

[[Fil:Wpdms mexican cession.jpg|thumb|Territorier avstått til USA i 1848. Gasden-kjøpet fra 1853 i gult]]

På 1860-tallet ble Mexico erobret av [[Frankrike|franske]] tropper, som innsatte [[Maximilian av Mexico|Keiser Maximilian]] som meksikansk keiser. Under ledelse av den karismatiske reformatoren zapotek-indianeren [[Benito Juárez]] ble imidlertid Maximilian drevet tilbake, og ble til slutt tatt til fange og henrettet i [[1867]]. Samtidig ble det innført liberale reformer som blant annet skilte kirke og stat. 

Etter en reformperiode ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt av den diktatoriske [[Porfirio Díaz]], som gjennomførte storstilte utbygginger av veier og jernbaner, men samtidig fratok vanlige folk jorda og åpnet for amerikansk og europeisk utnyttelse. Utviklingen under «El Porfiriato» økte klasseskillene, og skapte stor misnøye både i det liberalorienterte borgerskapet og på landsbygda hvor folk mistet jorda si.