Redigerer Mesopotamia (avsnitt)

===Den mellombabylonske perioden===
Etter [[Babylon]]s fall startet en mørk tidsalder i den mellombabylonske perioden (1550-1100 f.Kr.), som fra starten er kjent som det [[kassit]]iske dynasti (1415-1150 f.Kr.).

Kassiterne vernet om tradisjonen, og man kan si at de ble mer babylonske enn babylonerne selv. De foretok en flittig restaurering av de tradisjonelle mesopotamiske gudenes templer og benyttet til og med [[sumerisk]] som skriftspråk i stedet for sitt eget, i en slik grad at man nesten ikke vet noe om det [[kassitisk]]e språket. Mange av tekstene vi kjenner fra den senere nyassyriske perioden, ble samlet og kanonisert til standardverker i denne perioden, men teksten var til for de lærde og var gjort unødig innviklet.

Storpolitisk er perioden best kjent fra [[Amarnaarkivet]] i egypterkongen [[Akhnaton|Aknatons]] nyanlagte hovedstad, som avslører et avansert, politisk nettverk med det [[akkadisk]]e språk som internasjonalt diplomatspråk. Arkivet består av korrespondanse mellom stormaktene [[Egypt]], [[Mitanni]] og [[Hettittene|Hettitterriket]], i tillegg til korrespondanse med småkonger. Babylon inntar rollen som et lite rike på sidelinjen, som er seg selv nok blant stormaktene.

Det kassitiske dynasti endte 1160 f.Kr., da den [[elam]]ittiske kongen [[Shutruk-Nahhunte]] plyndret [[Babylonia]]. Denne hendelsen brakte blant annet [[Hammurabi]]s gamle lovtavle som krigsbytte til den elamittiske hovedstaden [[Susa]]. Dette er verdenshistoriens første kjente tilfelle hvor en erobrer plyndrer fiendens kulturarv og dekorerer sin egen hovedstad med krigsbyttet.