Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

==== Opprinnelsen til Lucius' avskjed, 161–162 ====
På sin dødsleie hadde Antoninus Pius snakket kun om staten og utenlandske konger som hadde motarbeidet ham.<ref>''HA Antoninus Pius'' 12.7; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 114, 121.</ref> En av disse kongene, [[Vologases IV av Partia]], begynte å bevege på seg sent på sommeren eller tidlig på høsten 161.<ref>Hendelse: ''HA Marcus'' 8.6; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 121. Dato: Flinterman, Jaap-Jan (1997): «The Date of Lucian's Visit to Abonuteichos» i: ''Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik'' 119, s. 281.</ref> Vologases hadde gått inn i [[Oldtidens kongedømme Armenia|kongedømmet Armenia]] (den gang en romersk klientrike), forvist dets konge og installert sin egen, [[Bakur|Pacorus]], en som tilhørte [[Akamenide-dynastiet]] som han selv.<ref>''HA Marcus'' 8.6; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 121.</ref> Den romerske guvernøren av [[Kappadokia]], frontlinjene til armenske konflikter, var [[Marcus Sedatius Severianus]], fra Gallia og med stor militær erfaring.<ref>Lucian, ''Alexander'' 27; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 121.</ref>

Overbevist av den greske profeten og mystikeren [[Aleksander fra Abonuteichos]] at han med letthet ville beseire [[Partia|partierne]] og vinne ære for seg selv,<ref>[[Lukian]]: ''Alexander'' 27; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 121–22. Om Aleksander, se: Fox, Robin Lane (1986): ''Pagans and Christians'', Harmondsworth: Penguin, s. 241–50.</ref> ledet Severianus en legion (kanskje [[Legio IX Hispana|IX Hispana]]<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 278 n.19.</ref>) inn i Armenia, ble innestengt i en felle av den store partiske hærføreren Khusrau (Chosrhoes) ved Elegia, en by rett bortenfor grensen av Kappadokia, høyd over utspringet til elven Eufrat. Severianus forsøkte å bekjempe Khusrau, men innså til sist at han var sjanseløs og begikk selvmord. Hans hær ble massakrert. Krigskampanjen hadde vart i kun tre dager.<ref>Dio Cassius 71.2.1; Lukian: ''Historia Quomodo Conscribenda'' 21, 24, 25; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 121–22.</ref>

Det var også trusler om krig ved andre grenser — i [[Romersk Britannia|Britannia]], og [[Raetia]] og [[Germania Superior]], hvor [[chattere]] i [[Taunus]]fjellene hadde nylig bevegd som over ''limes'' (grensen).<ref>''HA Marcus'' 8.7; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 122.</ref> Marcus var ikke forberedt. Antoninus synes å ha gitt ham liten militær erfaring; biografen skrev at Marcus tilbrakte hele tiden av Antoninus Pius’ 23 år lange styre ved hans side — og ikke i provinsene hvor de fleste av de tidligere keiserne hadde tilbrakt sin tidligste karriere.<ref>''HA Antoninus Pius'' 7.11; ''Marcus'' 7.2; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 103–4, 122.</ref><ref>Alan Cameron har anført en kommentar fra [[Sidonius Apollinaris]], skribent fra 400-tallet, som hevder at Marcus kommanderte «talløse legioner» ''vivente Pio'' (mens Pius fortsatt levde), noe som bestrider Birleys påstand at Marcus manglet militær erfaring. (Verken Apollinaris eller ''[[Historia Augusta]]'' (Birleys kilde) er særskilt pålitelig for historien på 100-tallet. Jf.''Pan. Ath.'' 203–4, sitert i Alan Cameron, bokomtale av Anthony Birleys ''Marcus Aurelius'' i: ''The Classical Review'' 17:3 (1967): 349.</ref>

Det kom mere dårlige nyheter: den syriske guvernørens hær hadde også blitt beseiret av partierne, og hadde trukket seg tilbake i uorden.<ref>''HA Marcus'' 8.6; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123.</ref> Forsterkninger ble sendt av sted til grensen mot Partia. P. Julius Geminius Marcianus, en nordafrikansk senator kommanderte [[Legio X Gemina|X Gemina]] ved Vindobona ([[Wien]]), reiste til Kappadokia med erfarne soldater fra legionene ved Donau.<ref>''Corpus Inscriptionum Latinarum'' [http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=CIL+08,+07050&r_sortierung=Belegstelle 8.7050] {{Wayback|url=http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=CIL+08%2C+07050&r_sortierung=Belegstelle |date=20120429223837 }}–[http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=CIL+08,+07051&r_sortierung=Belegstelle 51] {{Wayback|url=http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=CIL+08%2C+07051&r_sortierung=Belegstelle |date=20120429223843 }}; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123.</ref>

Tre legioner ble også sendt østover: [[Legio I Minervia|I Minervia]] fra Bonna (dagens [[Bonn]]) i øvre Germania,<ref>''Incriptiones Latinae Selectae'' [http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+01097&r_sortierung=Belegstelle 1097] {{Wayback|url=http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+01097&r_sortierung=Belegstelle |date=20120429223850 }}–[http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+01098&r_sortierung=Belegstelle 98] {{Wayback|url=http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D%2001098&r_sortierung=Belegstelle |date=20170602010101 }}; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123.</ref> [[Legio II Adiutrix|II Adiutrix]] fra Aquincum,<ref>''Incriptiones Latinae Selectae'' [http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+01091&r_sortierung=Belegstelle 1091] {{Wayback|url=http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+01091&r_sortierung=Belegstelle |date=20120429223904 }}; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123.</ref> og [[Legio V Macedonica|V Macedonica]] fra Troesmis.<ref>''Incriptiones Latinae Selectae'' [http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+02311&r_sortierung=Belegstelle 2311] {{Wayback|url=http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+02311&r_sortierung=Belegstelle |date=20120429223912 }}; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123.</ref>

Marcus tok en ferie på fire dager ved [[Alsium]], en ferieby ved kysten av [[Etruria]]. Han var altfor nervøs til å slappe av. Da han skrev til Fronto slo han fast at ikke ville snakke om sin ferie.<ref>''De Feriis Alsiensibus'' 1 (= Haines 2.3); Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 126.</ref> Fronto svarte ironisk: «Hva? Vet jeg ikke at du dro til Alsium med det mål å hengi deg selv til leker, spøk og fullstending avslapping for fire hele dager?»<ref>''De Feriis Alsiensibus'' 3.1 (= Haines 2.5), sitert i Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 126.</ref> Han oppmuntret Marcus til å hvile, og minnet om eksempelet til hans forgjengere (Antoninus hadde nytt øvelser i ''[[palaestra]]'', fiske, og komedieteater),<ref>''De Feriis Alsiensibus'' 3.4 (= Haines 2.9); Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 126–27.</ref> og gikk så langt som å skrive en fabel om gudenes deling av dagen mellom morgen og kveld — Marcus hadde åpenbart benyttet det meste av kveldene til juridiske emner framfor avslapning.<ref>''De Feriis Alsiensibus'' 3.6–12 (= Haines 2.11–19); Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 126–27.</ref> Marcus kunne ikke ta til seg Frontos råd: «Jeg har plikter hengende over meg som jeg knapt kan slippe unna,» skrev han tilbake.<ref>''De Feriis Alsiensibus'' 4, overs. Haines 2.19; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 127.</ref> Marcus tok på seg Frontos stemme for å tukte seg selv: «’Mye godt har mitt råd gitt deg’, vil du si!» Han hadde slappet av og ville hvile ofte, men «— denne hengivenheten til plikten! Hvem kjenner ikke bedre enn du hvor krevende den er!»<ref>''De Feriis Alsiensibus'' 4 (= Haines 2.19), sitert i Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 127.</ref>

Fronto sendte Marcus et utvalg av lesemateriale,<ref>''De bello Parthico'' 10 (= Haines 2.31), sitert i Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 127.</ref> og for dulme hans uro over krigen med Partia, et langt og tenksomt brev, fylt med historiske referanser. I moderne utgaver av Frontos verker er dette gitt tittelen ''De bello Parthico'' («Om den partiske krigen»). Det hadde vært omvendt i Romas fortid, skev Fronto,<ref>''De bello Parthico'' 1–2 (= Haines 2.21–23).</ref> men til sist hadde romerne alltid vunnet over sine fiender: «alltid og overalt hvor [Mars] har endret våre vanskeligheter til suksess og vår frykt til triumf.»<ref>''De bello Parthico'' 1 (= Haines 2.21), sitert i Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 127.</ref>