Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

== Grenselandet Balkan ==
[[Fil:Hyperpyron-Manuel I-sb1965.jpg|thumb|En bysantinsk mynt, ''Hyperpyron'', som ble preget av Manuel. På den ene siden av mynten, venstre bilde, er Kristus, og på den andre siden, keiser Manuel selv.]]
Ved hans nordlige grense brukte Manuel store utgifter for å bevare de erobring som keiser [[Basileios II]], «bulgarerslakteren», hadde gjort hundre år tidligere og siden beholdt, tidvis med vanskeligheter. På grunn av distraksjoner fra sine naboer ved Balkangrensen ble Manuel forhindret fra sin viktigste mål, å undertrykke normannerne på Sicilia. Forholdene til [[Serbia|serberne]] og [[Ungarn|ungarerne]] hadde være gode siden [[1129]], og da serberne gjorde opprør kom det som et sjokk. Serberne i [[Raszka]], påvirket av [[Roger II av Sicilia]], invaderte bysantinsk territorium i [[1149]].<ref>Stone, A.: [http://www.roman-emperors.org/mannycom.htm ''Manuel I Comnenus'']</ref>

Manuel tvang de opprørske serberne, og deres leder Uroš II til underkastelse (1150&ndash;1152)<ref name="CSxxiii">. Curta: ''Southeastern Europe in the Middle Ages'', xxiii</ref> Han gjorde deretter gjentatte angrep på ungarerne for å erobre deres land langs elva [[Sava]]. I krigene i årene 1151&ndash;1153 og 1163&ndash;1168 ledet Manuel sine tropper inn i Ungarn og et iøynefallende hærtokt dypt inn i fiendeland som skaffet svært mye krigsbytte. I 1167 sendte Manuel en hær under kommando av [[Andronikos Kontostephanos]] mot ungarerne. Kontostephanos tok en avgjørende seier i [[slaget ved Sirmium]] som gjorde det mulig for Det bysantinske riket til skaffe seg en meget fordelaktig fredsavtale med kongedømmet Ungarn hvor [[Srem|Syrmia]], [[Bosnia (regionen)|Bosnia]], og [[Dalmatia]] ble avgitt. Ved [[1168]] var bortimot hele den østlige Adriaterhavskysten på Manuels hender.<ref name="JWS372">Sedlar, J. W.: ''East Central Europe in the Middle Ages'', 372</ref>

Det ble også gjort anstrengelser mot en diplomatisk annektering av Ungarn. Den ungarske arvingen [[Béla III av Ungarn|Béla]], yngre bror av den ungarske kongen [[Stefan III av Ungarn|Stefan III]], ble sendt til Konstantinopel for å bli utdannet ved Manuels hoff, og som hadde til hensikt å la ungdommen bli gift med hans datter [[Maria Komnene (Porphyrogenita)|Maria]], og deretter gjøre ham til sin arving og således sikre en union hvor Ungarn var en del av keiserriket. Ved hoffet tok Béla navnet Alexius og fikk tittelen ''despot'' som tidligere hadde vært forbeholdt keiseren alene. Imidlertid, to uforutsette dynastiske hendelser endret situasjonen drastisk. I [[1169]] fødte Manuels unge hustru en sønn, og således fratok Béla hans status som arving til den bysantinske tronen (skjønt Manuel ville ikke oppgi de kroatiske landområdene han hadde tatt fra Ungarn). Deretter, i [[1172]], døde kong Stefan uten egne barn, og Béla forlot Konstantinopel for å overta Ungarns kongekrone. Før han reiste sverget han en høytidelig ed til Manuel at han ville alltid «ha keiserens og romernes interesse i sitt sinn». Béla III holdt sitt ord så lenge som Manuel levde, han gjorde intet forsøk på å skaffe tilbake sin arv i Kroatia som han kun senere la tilbake under det ungarske kongedømmet<ref name="JWS372" />.