Redigerer Madagaskar (avsnitt)

== Historie ==
=== De første menneskene ===
Det har tradisjonelt blitt antatt at Madagaskar først ble befolket for omkring {{nowrap|2 500–4 000 år}} siden, men nå viser nyere forskning at det må ha skjedd alt for omkring {{nowrap|10 500 år}} siden.<ref name="Hansford ''et al.'' (2018)"/> Det er nemlig funnet modifiserte beinrester etter [[elefantfugler]] i slektene ''[[Aepyornis]]'' og ''[[Mullerornis]]'', som viser perimortem hoggemerker, kuttmerker og depresjonsbrudd i samsvar med immobilisering og delemning. Bevisene for menneskeskapt perimortem-modifisering av direkte daterte bein representerer den tidligste indikasjonen på mennesker på Madagaskar, og predaterer alle andre arkeologiske og genetiske bevis med {{nowrap|>6 000 år}} og endrer fullstendig forståelsen av historien til menneskelig kolonisering av Madagaskar.<ref name="Hansford ''et al.'' (2018)"/>

=== Annen innvandringen ===
Det finnes beretninger fra arabiske skippere som forteller om sjøfolk fra Waqwaq omkring 945 e.Kr.. Det nevnes Waqwaq-øyer både i øst og vest. Det er sannsynlig at Waq-waq refererer til både [[Indonesia]] og Madagaskar. Beretningene viser at indonesiske sjøfarere seilte langs kysten av India til Arabia og deretter sørover langs østafrikakysten. De kan ha brukt store kanoer med utriggere. Relieffer på tempelvegger i [[Borobudur]] på [[Java (øy)|Java]] fra 760 e.Kr. viser store skip med to master og seil. Flere forskere mener at øya var ubebodd da de første indoneserne kom til øya. Men sjøfolk hadde kontakt med både afrikanere og arabere, og blodprøver og [[DNA]]-analyser viser at kystbefolkningen oftest har mer afrikanske innslett enn innlandsbefolkningen. De eldste spor etter mennesker som arkeologene hittil har avdekket ved kysten, er datert til ca. 400 e.Kr. I Innlandet går dateringer tilbake til 11. århundre. Men innvandrerne kan ha vært der tidligere. Det er også mulig at bantufolk hadde vært der før indoneserne, men det betviles fordi de hadde dårligere fartøy. Imidlertid finner vi bantufolk på naboøyene [[Komorene]].

=== De mange kongedømmer ===
Etter hvert organiserte innflytterne seg i landsbyer. Disse ble ledet av småkonger som ofte lå i strid med hverandre. Derfor ble landsbyene lagt på topper i landskapet for lettere å forsvare dem. Folk har levd av jordbruk og kvegdrift. Zebukveg ble hentet fra Afrika, likeså geiter, sauer og fjærkre. Disse har afrikanske navn. Kunsten å dyrke ris hadde de med seg fra Indonesia. Madagaskar egnet seg godt både for dyrking av tørrlandsris og dyrking av ris i terrasser. Også smedkunsten kjente de, så de smidde økser og kniver. Fra det 12. århundre synes den arabiske påvirkningen av politikk, religion og handelsvirksomhet å bli mer tydelig. Handelen på østafrikakysten ble overtatt av [[araberne]] og utflytterne mistet kontakten med Indonesia. [[Komorene]] og enkelte handelssatsjoner på østkysten var viktige baser for muslimsk påvirkning. [[Astrologi]] og spådomskunst er influert av arabisk tankegang, noe som vises i navn på dager, måneder og stjerner.

Det mest kjente kongedømmene langs kysten var Sakalava-kongedømmet i Menabe, som hadde sitt hovedsete i det som i dag er byen [[Morondava]]. Det var også Sakalava-kongedømmer i Boina som hadde hovedstaden sin i dagens [[Mahajanga]] (Majunga) og i [[Toliara]] (Tulear). I innlandet var de største kongedømmene Betsileo med sentrum i [[Fianarantsoa]] og Merina med hovedstaden [[Antananarivo]].

=== Europeerne kommer ===
[[Fil:Karte Madagaskar MKL1888.png|thumb|left|Kart fra 1888 over Madagaskar]]
15. august 1500 oppdaget portugiseren [[Diogo Dias]] (Diego Dias) øya som han ga navnet St. Laurentius' øy etter dagens helgen. Øya ble etterhvert en mellomstasjon på veien til India. Portugiserne startet katolsk misjon med lite hell og forfulgte maurerne (muslimene). Etterhvert kom også engelske, nederlandske, dansk-norske og franske sjøfarere. Franskmennene forsøkte i 1642 å etablere en koloni i Fort-Dauphin (dagens [[Tôlanaro]]), oppkalt til ære for kronprinsen, Ludvig XIV. De lyktes bedre med øya Sainte Marie i 1750. Madagaskar lå midt i skipsleia for Indiafarten og var et yndet oppholdssted for [[pirat]]er i tiden 1685 til 1725. Det er sannsynlig at norske pirater var de første nordmenn på Madagaskar. (I [[British Museum]] finnes et kart signert av Seth Lofthus.)

Det 19. århundre var preget av merinakongedømmets ekspansjon. Før franskmennene gjorde Madagaskar til koloni i 1896, hadde merina-dynastiet kontroll over to tredeler av landet. De mest kjente kongene er [[Andrianampoinimerina]] (1787–1810), [[Radama I]] (1810–1828). Deretter kom fire dronninger, [[Ranavalona I]] (1828–1861), Rasoherina (1863–1868), Ranavalona II (1868-1883) og Ranavalona III (1883–1896). I 1817 ble det inngått en avtale mellom den [[britiske]] guvernøren og merinaenes hersker som forbød [[slavehandel]], som til da hadde vært viktig for øyas økonomi. Til gjengjeld fikk regimet militær og økonomisk støtte fra Storbritannia. Engelske misjonærer kom i 1818 fra [[London Missionary Society]] (LMS) og underviste i det latinske alfabetet. Inntil da hadde gassisk bare vært skrevet med arabiske bokstaver av spesielt skrivekyndige. Merinaregimet undertegnet traktater med England, USA og Frankrike. De første norske misjonærene fra [[Det norske misjonsselskap]] (NMS) kom til Antananarivo i 1866. Dronning Ranavalona II og hennes hoff konverterte til protestantismen (den reformerte kirken), som LMS hadde innført, i 1869. Den første katolske messen ble feiret i hemmelighet i 1855 av en fransk pater.

=== Kolonitiden ===
I [[1885]] godtok britene at Frankrike opprettet et protektorat for Madagaskar, mot at britene gradvis fikk ta over [[Zanzibar]]. Frankrike tok full kontroll over Madagaskar gjennom militære maktmidler i årene [[1895]]&ndash;[[1896]], og merinaenes monarki ble oppløst. Franskmennene hadde som mål å innføre fransk språk og fransk kultur. I enkelte perioder ble bare fransk godkjent i skoleverket. Men i misjonens skoler ble det undervist i morsmålet i hele kolonitiden. Veier og jernbaner ble bygget i denne tiden, plantasjer ble anlagt for å eksportere koloniale råvarer til moderlandet.

Under [[første verdenskrig]] kjempet gassiske styrker i [[Frankrike]], [[Marokko]] og [[Syria]]. Også under [[andre verdenskrig]] deltok gassiske styrker i kampene sammen med franskmennene. Til å begynne med tok [[Vichy-regimet]] kontroll over øya, noe som utløste en britisk okkupasjon i [[1942]] for å hindre at landet falt i [[japan]]ernes hender. [[Frie franske styrker]] fikk overdratt øya i [[1943]].

=== Uavhengighet ===
I [[1947]] brøt det ut et nasjonalistisk opprør, som ble slått ned etter flere måneders bitre kamper. Frankrike reformerte øyas institusjoner i [[1956]] under ''Loi Cadre'', loven om oversjøiske reformer, og dermed startet en fredelig vei mot uavhengighet. En autonom republikk ble proklamert [[14. oktober]] [[1958]]. I [[1959]] ble en grunnlov vedtatt, og [[26. juni]] [[1960]] fikk republikken full uavhengighet.

=== De spredte øyene ===
I Mosambikkanalen og rundt Madagaskar ligger øyene [[Glorieusesøyene|Glorieuses]], [[Juan de Nova]], [[Europaøya|Europa]], [[Bassas da India]] og [[Tromelinøya|Tromelin]], som i kolonitiden hørte inn under betegnelsen «Madagascar et dépendances». Frankrike erklærte øyene som sitt territorium i 1892 og i 1897 da Madagaskar ble annektert. Dette ble stadfestet i 1960, tre måneder før Madagaskar ble erklært uavhengig.

FNs generalforsamling slo fast i sin resolusjon 34/91 av 12. desember 1979 at den franske regjering skulle starte forhandlinger med den gassiske regjering så snart som mulig med sikte på å reintegrere disse øyene til Madagaskar. Men dette har vært ignorert av Frankrike, som den 21. september 2015 ga olje- og gasselskaper tillatelse til å utforske forekomstene av olje og gass ved Juan de Nova.<ref>{{Kilde www |url=https://www.enezgreen.com/en/mozambique-channel-france-keeps-on-oil-prospection/ |tittel=Mozambique Channel: France keeps on oil prospection |dato=2015-10-05 |utgiver=Enez Green |besøksdato=2025-01-28}}</ref>