Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

== Hagen ==
[[Fil:Lerchendal west facade 1999.jpg|miniatyr|Hagen i 1999 {{Byline|Mentz Indergaard/NTNU Info}}]]
Hagen var lystgårdenes viktigste område, og de fleste av dem hadde storslagne hageanlegg. Etter at Blondel hadde publisert sitt verk om «Maisons de Plaisance» (Lystgårder), ble flere av de norske lystgårdene anlagt med direkte utgang til hagen fra en sentralt plassert hagestue, slik tilfellet er på Lerchendal.<ref name="Risåsen31" />

Det finnes ingen plan eller beskrivelse som viser hvordan hagen på Lerchendal så ut mens anlegget ennå var en lystgård, men det finnes en reiseskildring fra 1799, som beskriver «rikfolks landsteder» rundt Trondheim. Ettersom Lerche var sjømilitær og ikke en velhavende handelsmann, slik mange av de andre eierne av lystgårder rundt byen var, kan man regne med at hageanlegget ikke var like storslått som deres, men reiseskildringen sier noe om tidens ideal: «''Da vi nærmet oss Tronyem, var landskapet mindre skogkledd, men mer oppdyrket. Overalt ser man rikfolks landsteder. Havene rundt disse villaene er lagt ut i hollandsk stil. De er beplantet med klipte hekker, staudebed kantet med buksbom, tulipanbed, Mercur-statuer av bly, kjeruber av tre og svanefigurer. Dette formelle arrangement i et land hvor naturen overalt ellers er utemmet, har en ganske beroligende virkning på tilskueren.''»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301048#37 Clarke, Edward Daniel ''Reise i Norge 1799'', s. 35–36. Norsk utg. Universitetsforlaget, 1977.] ISBN 82-00-01762-5 e-bok, bokhylla.no</ref>

Lerchendals hageanlegg lå i skråningen mot vest, med en vid slette nedenfor. I flukt med hovedbygningen fantes lange treplantinger på hver side mot nord og sør.<ref name="Hegard 181" /> Da [[Carl W. Schnitler]] arbeidet med sitt store verk ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' (1915), laget han en skisse av hageanlegget, men det ble ikke inkludert i den ferdige boken.

Det finnes en beskrivelse fra 1926 av «''det vakre hageanlegg som ligger aksialt med hovedbygningen og er vel dimensjonert i forhold til dennes beliggenhet og størrelse, så at vi her atter treffer på en av fortidens havemestres sikre proporsjonering, Men ak o ve! Alt er overgrodd og gjenvokset, så man ikke kan skimte konturene.''»<ref>«Havekunst nordenfjells i fordums tider. XIII: Lerkendal». I: ''Landbrukstidende'', 32. årg., nr. 44, s. 331. Trondhjem, 3.11.1926</ref> Anlegget var terrasseformet. Sørover fra hovedbygningen kunne man ennå i 1926 gå gjennom trerekker til et utsiktspunkt, som også var beplantet.

I forbindelse med NTHs istandsetting av gården, ble også en ny hage anlagt, med utgangspunkt i de gjengrodde stiene fra barokkhagens tid. Her tok gartneren inn en del av de planteartene som var vanlige på 1700-tallet. Noen av planteslagene fantes fortsatt i anlegget.<ref>Meland, J. (1967) [http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/fil/UBIT/no-NTNU_arkiv000000025464/no-NTNU_arkiv000000025464-3.jpg ''Notat. Lerkendal gård, planløsning for parkanlegg''. Lerchendal i arkivportalen.no] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/fil/UBIT/no-NTNU_arkiv000000025464/no-NTNU_arkiv000000025464-3.jpg |date=20141101192036 }}</ref>
<gallery mode="packed">
Fil:Lerchendal allé 1909.jpg|Et kart fra 1909 som viser det som da sto igjen av Lerchendals alleer
Fil:Lerchendal gård sketch of the park.jpg|Schnitlers skisse fra 1915. Det er usikkert om den viser alleen mot sør, eller husvegg t.v. og gang ned i hagen mot vest.
Fil:Lerchendal alleys.jpg|Erling Gjones rekonstruksjon av alleene nord- og sørover fra hovedbygningen. Kartet fra 1909 viser at alleene nok gikk mer parallelt med huset
</gallery>