Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

==== Formidling av teorien om nordlysets opphav ====
Etter ekspedisjonen på Haldde var motviljen mot Birkeland hardnet til blant flere av de andre professorene. Det kom kritikk mot det som ble omtalt som en dumdristig ekspedisjon der en talentfull ung mann hadde omkommet. Noen eldre professorer mente at Birkeland var for ung til å lede så kostbare ekspedisjoner.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 54.]]</ref> Dessuten var hans vidløftige prosjekter kostbare, og tappet budsjettene for store pengesummer. Til tross for dette hadde han også flere beundrere, blant andre den eksentriske geologen og politikeren [[Amund Helland]] (1846–1918). Helland var også en nær venn av Birkeland.<ref name="Jago6970"/>

[[Fil:Kristian Birkelands nordic light laboratory.jpg|mini|Birkelands laboratorium med [[generator]] for å skaffe høye [[Elektrisk spenning|spenninger]] for [[katodestråle]]]r.]]
[[Fil:Northern Lights in a bottle with cathode rays.jpg|mini|En av Birkelands tidlige vakuumflasker for å simulere nordlys rundt «jordkloden» som han kalte terrella.]]
[[Fil:Birkeland-currents.gif|mini|Illustrasjon fra boken ''The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-1903'' og viser hvordan Birkeland så for seg strømmer i polarområdene over jorden, i dag kjent som [[birkelandstrømmer]].]]

Sem Sæland ble ansatt som forskningsassistent for Birkeland, for at han skulle analysere måledataene. De to utga en artikkel med tittelen «Nordlysekspedisjonene» i ''Elektroteknisk tidsskrift'' i oktober 1900. Senere publiserte Birkeland en mer detaljert artikkel i et fransk tidsskrift. Resultater fra målingene i Nord-Norge ble presentert, i tillegg til noen samtidige magnetfeltmålinger fra Potsdam i Tyskland. Her ble også opphavet til de magnetiske stormene forklart.<ref name="Jago55"/>

Birkeland bosatte seg på denne tiden på Lysaker, hvor flere intellektuelle også bodde. Blant disse var det mange som arbeidet for en ny norsk identitet og løsrivelse fra [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen med Sverige]]. Det dreide seg blant andre om [[Fridtjof Nansen]], som mente at også en liten nasjon som Norge, måtte hevde seg kulturelt på flest mulig felter. Også Birkeland ivret for Norges uavhengighet, og var overbevist om at hans nordlysforskning kunne bane vei for større nasjonal ære.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  65.]]</ref>

Birkeland mente at det var viktig både for andre forskere og det alminnelige publikum å få presentert resultatene fra forskningen på nordlyset. Han fikk dermed en avtale med sjefsredaktør [[Jacob Dybwad]] (1823–1899), som på denne tiden var en av noen få forleggere som hjalp til med vitenskapelige utgivelser.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  65.]]</ref> De ble enige om å utgi en bok om ekspedisjonen, med tittelen ''Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899–1900''.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  67.]]</ref> Fordi en anså det norske publikummet som kunne vært interessert i boken til å være begrenset, ble boken utgitt på fransk. Dette var i tillegg et språk Birkeland behersket.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  68.]]</ref> Boken inneholdt de første kartlegginger av elektriske strømmer i polarområdene, basert på bakkemålinger av magnetfelter. Birkeland skrev at nordlys og de tilhørende elektriske strømmene best kunne beskrives ved hjelp av et koordinatsystem som forholdt seg relativt til solen. Han hadde utarbeidet et kart som viste hvordan nordlyset oppstår i et mønster, med to celler. I nyere tid har satellitt- og bakkemålinger påvist at den ioniserte strømmen virkelig følger et slikt to-cellemønster.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 56.]]</ref> 

Boken ble utgitt våren 1901. Dette ble fulgt opp av avisene i Norge, som skrev artikler om at nordlysgåten var løst. Birkeland selv skrev avisartikler, som på en popularisert måte forklarte fysikken bak fenomenet. Hans anseelse økte, og han holdt flere vitenskapelige forelesninger om nordlyset. Imidlertid ble boken og hans teori dårlig mottatt i Storbritannia. Det britiske [[Royal Society]]s tidsskrift ''[[Philosophical Transactions of the Royal Society]]'' angrep boken og mente at teoriene var fundamentalt feilbegrunnet. Britiske forskere mente nemlig at verdensrommet var tomt vakuum.<ref name="Jago74">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 74.]]</ref>

Royal Society hadde i mange år hatt den fremstående matematikeren, fysikeren og ingeniøren [[William Thomson Kelvin|Lord Kelvin]] (1824–1907) som sin leder. Kelvin hadde nærmest som en slengbemerkning i 1892, avfeid at det skulle være noen som helst forbindelse mellom jordens magnetisme og solflekker, eller andre aktiviteter på eller i nærheten av solen. På grunn av Kelvins store anseelse ville få forskere komme med innvendinger mot hans tidligere uttalelser. Birkeland var svært skuffet over denne avvisningen fra britisk side. Motvillig måtte han innse at britene vurderte hans forskning som ubetydelige aktiviteter i et beskjedent fysikkinstitutt, ved et ordinært universitet i en liten svensk koloni.<ref name="Jago7576">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 75–76.]]</ref>