Redigerer Krimkrigen (avsnitt)

== Mot slutten av krigen ==
[[Fil:Balaklava sick 2.jpg|thumb|Et fargetonet litografi av William Simpson illustrerte forholdene for syke og skadede i Balaklava under Krimkrigen.]] 
Fredsforhandlinger kom i gang i [[1856]] under tsar [[Nikolaj I av Russland|Nikolajs]] sønn og etterfølger [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]] ved [[Fredskongressen i Paris (1856)|Fredskongressen i Paris]]. Tsaren og sultanen ble enig om at begge partier ikke skulle ha marinebaser eller militært arsenal langs kysten av Svartehavet. Dette var en stor ulempe for Russland da det fjernet alle marinetrusler mot tyrkerne. I tillegg forpliktet stormaktene seg om å respektere landområdene og uavhengigheten til Det osmanske rike.

Paristrakten sto fast fram til [[1871]] da Frankrike ble beseiret av [[Preussen]] i [[Den fransk-prøyssiske krig]] i [[1870]]&ndash;[[1871]]. Mens Prøyssen og flere andre tyske stater gikk sammen for å danne et sterkt tysk rike ble den franske keiseren [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] avsatt for å danne [[Den tredje franske republikk]]. I løpet av sitt regime hadde Napoleon III, ivrig etter støtte fra Storbritannia, motsatt seg Russland i det østlige spørsmålet. Russisk innblanding i Det osmanske rike innebar ingen betydelig trussel mot Frankrikes interesser. Således oppga Frankrike sin opposisjon til Russland etter etableringen av republikken. Oppmuntret av franskmennenes beslutning og støttet av den tyske ministeren [[Otto von Bismarck]], fordømte Russland klausulene i Paristraktaten av 1856. Da Storbritannia alene ikke kunne håndheve at Russland opprettholdt vilkårene i traktaten kunne Russland igjen etablere en marineflåte i Svartehavet.

Etter å ha gått bort fra sin allianse med Russland var [[Østerrike]] diplomatisk isolert etter Krimkrigen. Dette bidro til landets nederlag i [[Den østerriksk-prøyssiske krig]] i [[1866]] og tapte innflytelse i de fleste tysktalende land. Kort etter gikk Østerrike inn i en allianse med Preussen og ble den nye staten [[Tyskland]]. Med Frankrike, nå fiendtlig mot Tyskland, alliert med Russland, og Russland som konkurrerte med det nyopprettede riket [[Østerrike-Ungarn]] for en økende rolle på Balkan på bekostning av tyrkerne, var grunnlaget skapt for de diplomatiske alliansene som til sist førte fram til [[den første verdenskrig]]. 

Ved ikke å opprettholde garantiene som bevarte de osmanske landområdene som var spesifisert i Paristraktaten, begynte nasjonal uro i de osmanske statene på Balkan å komme i bevegelse som Russland dro fordel av. Den [[24. april]] [[1877]] erklærte Russland igjen krig mot Det osmanske rike. I denne senere [[Den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878|den russisk-tyrkiske krigen]] oppnådde statene [[Romania]], [[Serbia]] og [[Montenegro]] uavhengighet og [[Bulgaria]] selvstyre.