Redigerer Kreasjonisme (avsnitt)

==Kritikk==
Generelt sett avviser vitenskapen teorier som det ikke er mulig å [[Falsifikasjon|falsifisere]] ved observasjoner, eksperimenter eller annen [[empiri]]. I og med at det ikke eksisterer noen tenkelig metode for å ''motbevise'' at noe er skapt av et intelligent eller guddommelig vesen, mener etablerte vitenskapsmiljø at kreasjonismen kommer til kort som vitenskapelig teori.

Et overveldende antall forskere avviser kreasjonisme som en faktabasert eller sannsynlig vitenskapelig teori.<ref>{{cite journal |url=http://nihrecord.od.nih.gov/newsletters/2006/07_28_2006/story03.htm |last=Delgado |first=Cynthia |title=Finding evolution in medicine |journal=NIH Record |volume=58 |issue=15 |accessdate=2007-10-22 |date=2006-07-28 |format=hmtl |ref=harv |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081122022815/http://nihrecord.od.nih.gov/newsletters/2006/07_28_2006/story03.htm |archivedate=2008-11-22 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081122022815/http://nihrecord.od.nih.gov/newsletters/2006/07_28_2006/story03.htm |arkivdato=2008-11-22 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://nihrecord.od.nih.gov/newsletters/2006/07_28_2006/story03.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-28 |arkiv-dato=2008-11-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081122022815/http://nihrecord.od.nih.gov/newsletters/2006/07_28_2006/story03.htm |url-status=unfit }}</ref><ref name="dover_pg83">[[Wikisource:Kitzmiller v. Dover Area School District/4:Whether ID Is Science#Page 83 of 139|Ruling, Kitzmiller v. Dover page 83]]</ref>

Mer spesifikt vil biologer generelt anse kreasjonistiske synspunkter som uforenlige med [[vitenskap]]elige funn og en [[vitenskapelig metode]], deriblant [[biologi]]ens funn om [[art]]enes utvikling. 
[[Fil:Nautilus belauensis profile.jpg|thumb|left|[[Nautilus belauensis]], også kalt «det levende fossilet», har fortsatt en «hullinse», en primitiv forløper for det moderne synsorganet.]]
I noen land har det oppstått diskusjoner om [[skole]]ne skal undervise i kreasjonisme, utvikling eller begge deler; i dag er dette de fleste steder en svært begrenset problemstilling ved offentlige skoler, men enkelte [[privatskole]]r underviser fortsatt kun i kreasjonistisk tro. Særlig i USA har debatten om dette vært hard; dette har en klar sammenheng med det store antallet religiøse grupperinger og allmenn motstand i befolkningen mot evolusjonsteorien.<ref>CBS News/New York Times Poll. Nov. 18-21, 2004. N=885 adults nationwide. MoE ± 3., http://www.pollingreport.com/science.htm#Evolution</ref>

===Fossilfunn og «det manglende mellomledd»===
En ledende [[Paleoantropologi|paleoantropolog]] som [[Richard Leakey]] fremholder at man nå har gjort tilstrekkelig med fossilfunn til å kunne etablere en praktisk talt ubrutt utviklingsrekke fra mer primitive organismer til dagens [[homo sapiens]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.washingtonpost.com/national/health-science/paleoanthropologist-richard-leakey-predicts-end-is-near-on-debate-over-evolution/2012/05/26/gJQAsB8DsU_story.html?hpid=z3
 |tittel = Paleoanthropologist Richard Leakey predicts end is near on debate over evolution
 |besøksdato = 2012-05-27
 |forfatter = [[Associated Press]]
 |utgivelsesdato = 2012-05-26
 |utgiver = [[Washington Post]]
 |språk = Engelsk
 |arkiv-dato = 2018-11-27
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20181127022536/https://www.washingtonpost.com/national/health-science/paleoanthropologist-richard-leakey-predicts-end-is-near-on-debate-over-evolution/2012/05/26/gJQAsB8DsU_story.html?hpid=z3
 |url-status=død
 }}</ref>

===Øyet===
[[Fil:Diagram of eye evolution Norwegian version.svg|thumb|300px|right|Øyet, slik moderne evolusjonsbiologer mener det har utviklet seg gjennom 400&nbsp;000 generasjoner – rundt en halv million år.<ref group=note>''Generasjoner'' omfatter her også tidlige og akvatiske livssykler, som er betydelig kortere enn en menneskegenerasjon.</ref>]]
Øyets utvikling har vært gjenstand for utstrakt forskning, siden det er et typisk eksempel på et organ som har utviklet seg [[Homologi (biologi)|homologt]], slik at en bred variasjon av [[Gruppe (biologi)|biologiske grupper (taksa)]], har ervervet synsegenskapen én gang i den delen av artenes evolusjonære historien som artene har hatt til felles. Spesielt antas visse av øyets komponenter å ha et felles opphav som er utviklet før artene skilte lag. Imidlertid har mer komplekse, billedskapende typer øyne utviklet seg et sted mellom 50 og 100 ganger<ref>{{cite book|isbn=0-19-854980-6|author=Haszprunar |year=1995|editor=Taylor|chapter=The mollusca: Coelomate turbellarians or mesenchymate annelids?|publisher=Oxford Univ. Press|location=Oxford|title=Origin and evolutionary radiation of the Mollusca : centenary symposium of the Malacological Society of London}}</ref> ved hjelp av de samme genetiske kodene og proteinene.<ref>{{cite journal|doi=10.1016/S1534-5807(03)00325-3 |title=Role of Pax Genes in Eye Evolution A Cnidarian PaxB Gene Uniting Pax2 and Pax6 Functions|pages=773&ndash;785|year=2003|author=Kozmik, Z|journal=Developmental Cell|volume=5|last2=Daube|first2=Michael|last3=Frei|first3=Erich|last4=Norman|first4=Barbara|last5=Kos|first5=Lidia|last6=Dishaw|first6=Larry J.|last7=Noll|first7=Markus|last8=Piatigorsky|first8=Joram}}</ref><ref>Land, M.F. and Nilsson, D.-E., ''Animal Eyes'', Oxford University Press, Oxford (2002).</ref>

====Fossilfunn og tidlige øyestadier====
[[Fil:Euglena - schema.svg|thumb|left|150px|Skjematisk fremstilling av en [[euglena]]-celle. «Øyeflekken» (9) er merket med rødt]]
Fossilfunn viser at de første organismer med øyne oppsto under [[den kambriske eksplosjon]] for omtrent 540 millioner år siden.<ref name=Parker2009>{{cite web|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6V4H-4VP1788-1&_user=10&_coverDate=03/31/2011&_rdoc=1&_fmt=high&_orig=search&_origin=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=bc4281331678ee7e376274eac7926ff5&searchtype=a|title=On the origin of optics|author=Andrew R. Parker|date=mars 2011|publisher=Optics & Laser Technology|accessdate=8. februar 2011}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Øyets tidligste variant var lysømfintlige proteiner, som man kan finne selv i éncellede organismer, såkalte «øyeflekker». Disse flekkene kan skille lys og mørke, men har ingen synsfunksjon i ordets rette forstand. Det er observert to fenomener i løpet av utviklingshistorien som har ført frem til evnen å lokalisere og differensiere lyskilder: For det første ble øyeflekken flercellet, og for det annet ble den liggende i en fordypning. Også her foreligger det både fossilfunn og moderne organismer som viser dette mellomstadiet, henholdsvis [[Snegl|snegler]] fra den kambriske perioden og noen snegler og [[bløtdyr]] som lever idag, slik som [[planaria]]. Ettersom fordypningen ble mindre grunn og åpningen omkring den snevret seg inn, oppsto forløperen til den moderne [[regnbuehinne|iris]]. Også dette mellomstadiet finnes idag, i bløtdyrene [[nautil]]er.

====Utviklingen av linsen og det avanserte øyet====
Hinnen som dannet seg over denne åpningen, beskyttet organet mot forurensning og [[parasitter]], men dannet også forløperen for [[øyets linse]]. Linsen utviklet seg på forskjellige måter innenfor de ulike biologiske artene, alt ettersom hva som gavnet dyret best i livsmiljøet, utfra f.eks. tilgjengelig lysmengde, viktige bølgelengder osv. Disse primitive «objektivene» og lysflekkene ble stadig mer sofistikerte gjennom de fordelene det ga i kampen for tilværelsen, slik at de utviklet seg til avanserte synsorganer.

Ikke desto mindre blir øyets utvikling stadig trukket frem av kreasjonister som eksempel på komplekse biologiske mekanismer som ikke kan ha oppstått gradvis uten en overordnet plan. Darwin selv viste eksempler på nytte av primitive øyne og lyssensorer allerede i ''Artenes opprinnelse'' i 1859. En av de ledende moderne darwinister, evolusjonsbiologen [[Richard Dawkins]] er blant dem som har befattet seg med alle utviklingsstadier i øyets fremvekst.<ref name=DawkinsVideo /><ref>{{cite web |url=http://darwiniana.org/eyes.htm#Dawkins|title=Richard Dawkins on Eyes|author=Richard Dawkins|date=6. september 2007|publisher=Darwinia.org|accessdate=8. februar 2011}}</ref>

===Mikro- og makronivå===
Det er oppstått nye arter både som resultat av [[avl]] og styrte laboratorieeksperimenter, slik at forskere har falsifisert teorien om at det ikke er oppstått observerbare endringer på makronivå, såkalt ''artsdannelse''.

====Artsdannelse gjennom avl====
Mens forskjellige «hunderaser» tilhører samme art, og således kan forplante seg innbyrdes, har mennesket avlet frem arter som [[Tamsau|tamsauen ''(Ovis aries)'']]. Den er ikke lenger istand til å forplante seg med sin opprinnelse, mufflonfåret ''(Ovis orientalis)''.<ref>{{cite journal | doi = 10.1098/rspb.2002.1975 | last1 = Hiendleder | first1 = S. | year = 2002 | last2 = Kaupe | first2 = B. | last3 = Wassmuth | first3 = R. | last4 = Janke | first4 = A.| title = et al. (2002) "Molecular analysis of wild and domestic sheep questions current nomenclature and provides evidence for domestication from two different subspecies | url = | journal = Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences | volume = 269 | issue = | pages = 893–904 }}</ref>

====Artsdannelse i naturen====
{{utdypende artikkel|Allopatri|Genotype og fenotype}}
Gjennom [[Allopatri|''allopatrisk'']] artsdannelse splittes en populasjon i to eller flere geografisk adskilte grupper, f. eks. gjennom  [[migrasjon]] eller endringer i geologien, slik som fjell- og øydannelse. Disse isolerte populasjonene gjennomgår ofte en [[Genotype og fenotype|genotypisk og/eller fenotypisk]] spredning som fører til at artene ikke lenger kan forplante seg med hverandre. Dette er blant annet kjent fra [[Komodoøyene]], og et fenomen Darwin observerte på sin forskningstur til [[Galápagosøyene]]. Eksempler er Galápagos-skilpadden og [[darwinfinker]]. Som eksempler på ''peripatrisk'' artsdannelse (som er en underkategori innenfor allopatri) finner man blant annet den [[Australia|australske]] fuglen ''Petroica multicolor'' og noen populasjoner av [[Bananflue|bananfluer]] ''(Drosophilia)''. Andre typer artsdannelser i naturen er ''sympatriske'' og ''parapratiske''.

=====Hawthorn fly=====
Skadedyret ''Rhagoletis pomonella'' oppsto som distinkt populasjon i Nord-Amerika på attenhundretallet i kjølvannet av epledyrking. [[Eple]]t er ikke en naturlig del av kontinentets [[Planter|flora]], og en populasjon som tidligere utelukkende hadde ernært seg av [[hagtorn]], begynte nå å skille seg i to. Den «nye» populasjonen angrep epler, og i løpet av omkring to hundre år er disse populasjonene iferd med å utvikle seg fra hverandre og danne separate arter. Seks allozymer ([[enzym]]varianter på samme [[locus]]) er allerede forskjellige, slik at individer fra de to «artene» viser ulike utviklings- og modningsmønstre. Det finnes nå svært få tilfeller av forplantning mellom dem (fra 4-6%), hva som tyder på en pågående, sympatrisk artsdannelse. Her mener forskerne å observere evolusjon i levende utvikling.<ref>{{cite journal |author=Berlocher SH, Bush GL  |title=An electrophoretic analysis of Rhagoletis (Diptera: Tephritidae) phylogeny |url=http://jstor.org/stable/2413033 |journal=Systematic Zoology |volume=31 |issue= 2|pages=136–55 |year=1982 |doi=10.2307/2413033}}</ref>

====Artsdannelse i laboratoriet====
Det best dokumenterte tilfellet av en art som er oppstått i forskningsøyemed, er en type bananfluer ''(Drosophila melanogaster)'', som ble underkastet eksperimenter av William Rice og G.W. Salt på 1980-årene. Fluene ble utplassert i beholdere som førte til tre [[labyrint]]er med forskjellige [[habitat]]er. Fluene som valgte to gitte utganger fra labyrintene, ble satt til å formere seg innbyrdes. Efter 35 generasjoner var de to gruppene og deres avkom så forskjellige at de ikke lenger formerte seg med individer fra den andre gruppen, som foretrakk et annet habitat.<ref>{{cite journal|author=Rice, W.R. and G.W. Salt|title=Speciation via disruptive selection on habitat preference: experimental evidence|url=https://archive.org/details/sim_american-naturalist_1988-06_131_6/page/911|journal=The American Naturalist|volume=131|year=1988|pages=911–917 | doi = 10.1086/284831}}</ref><ref>{{cite journal|title=Laboratory experiments on speciation: What have we learned in forty years?|url=http://jstor.org/stable/2410209|author=W.R. Rice and E.E. Hostert|journal=Evolution|volume=47|issue=6|year=1993|pages=1637–1653 | doi = 10.2307/2410209}}</ref> Eksperimentet er replikert en rekke ganger, og tilsvarende resultater med forskjellige arter og metoder er oppnådd på så få som åtte generasjoner.<ref>{{cite journal | doi = 10.2307/2409365 | last1 = Dodd | first1 = D.M.B. | year = 1989 | title = Reproductive isolation as a consequence of adaptive divergence in ''Drosophila pseudoobscura'' | url = http://jstor.org/stable/2409365| journal = Evolution | volume = 43 | issue = 6| pages = 1308–1311 }}</ref><ref>Kirkpatrick, M. and V. Ravigné (2002) "Speciation by Natural and Sexual Selection: Models and Experiments" ''The American Naturalist'' '''159''':S22–S35 [http://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/338370 DOI]</ref>

===Termodynamikkens andre hovedsetning===
Motstandere av kreasjonismen imøtegår argumentet om at evolusjonen er i konflikt med Termodynamikkens annen hovedsetning ved å påpeke at ''fysikkens'' lover ikke er tverrfaglige i den grad at de lar seg overføre direkte til biologisk eller genetisk forskning. Videre anføres det at
*Termodynamikkens annen lov har allmenn gyldighet, men at det ikke nødvendigvis fører til at ''alt'' brytes ned ''overalt.'' Loven gir rom for lokale svekkelser av den samlede entropien, som blir kompensert av økninger andre steder. Denne læresetningen hevder ikke at det er umulig for orden å oppstå fra uorden, tvertimot er det et fenomen som kan observeres til stadighet, f.eks i dannelsen av krystaller.<ref>http://www.talkorigins.org/indexcc/CF/CF001_2.html Talk Origins: Claim CF001.2:</ref>
*Den maksimale entropi i et lukket system med ''konstant volum'' er konstant, men siden universet stadig utvider seg, øker også den maksimale entropien, slik at det gis rom for stadig mer orden å oppstå.<ref>Victor J. Stenger: ''The Unconscious Quantum'', Amherst, NY: Prometheus, 1995, s. 295</ref>
*Uorden og entropi er ikke det samme. Termodynamikkens annen lov befatter seg med entropi, ikke «orden» og «uorden». Det finnes ingen vitenskapelige lover som behandler «selvorganisering» og «økt» eller «minsket» orden i denne forstand.<ref>Daniel F. Styer: ''Insight into entropy.'' American Journal of Physics 68(12), 2000, s. 1090-1096.</ref>