Redigerer Koronapandemien (avsnitt)

===Økonomi===
I Storbritannia ble flyselskapet [[Flybe]] satt under [[konkurs]]behandling som en følge av koronavirusutbruddet.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.theguardian.com/business/2020/mar/05/flybe-collapses-two-months-after-government-announces-rescue |tittel=Flybe: airline collapses two months after government announces rescue |avis=The Guardian |forfatter=Gwyn Topham |dato=2020-03-05 |besøksdato=2020-03-12 |språk=en}}</ref> Norwegian Air Shuttle varslet 12. mars 2020 at de [[Permittering|permitterer]] ca. 5&nbsp;000 ansatte som følge av virusutbruddet.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.nrk.no/norge/norwegian-kansellerer-4000-flyginger-og-permitterer-rundt-halvparten-av-de-ansatte-1.14941620 |tittel=Norwegian kansellerer 4&nbsp;000 flyginger og permitterer rundt halvparten av de ansatte |avis=NRK |forfattere=Fredrik Kampevoll; Tore Tollersrud |dato=2020-03-12 |besøksdato=2020-03-13}}</ref> [[Scandinavian Airlines]] kunngjorde 15. mars 2020 planer om å stanse mesteparten av virksomheten fra 16. mars, samt permittere opptil {{Formatnum:10000}} ansatte.<ref>{{Kilde avis |url=https://e24.no/naeringsliv/i/2Ge0pR/sas-permitterer-opptil-10000-ansatte |tittel=SAS permitterer opptil 10.000 ansatte |avis=E24 |forfattere=Anders Nybakken Kvale; Martin Hagh Høgseth |dato=2020-03-15 |besøksdato=2020-03-15}}</ref> Det er rundt 90&nbsp;% av alle ansatte i selskapet.

I Norge var 29. mars arbeidstimer redusert med over 30 %, antallet arbeidsreiser redusert med nesten 60 % og fritidsaktiviteter med over 60 %, tallene for Sverige var henholdsvis 20, 35 % og 20 %. Dagligvarehandelen var 29. mars 30 % under normalen, mens den i Sverige var 10 % under normalt.<ref>''Finansavisen'', 26. mai 2020, s. 34</ref>

Restriksjonene førte i Italia og Spania til over 90&nbsp;% fall i private fritidsreiser (inkludert reiser relatert til innkjøp), mens reiser til arbeid ble redusert med 60&nbsp;%. For Sverige ble reiseaktiviteten redusert med 20&nbsp;% og i USA med 40&nbsp;%. IMF anslår verdensøkonomien vil bli redusert med 4&nbsp;% i 2020, av dette 6&nbsp;% i de rike landene og 1&nbsp;% i de fremvoksende landene. IMFs prognose i april var at Spanias [[BNP]] vil falle med 7&nbsp;%, og Italia, Storbritannia og Canada med 6&nbsp;%.<ref>''Financial Times'', 15. april 2020, s.1.</ref> I første kvartal falt USAs BNP med 4,8&nbsp;% (omregnet til årsbasis).<ref>{{Kilde avis|tittel=Business this week|url=https://www.economist.com/the-world-this-week/2020/04/30/business-this-week|avis=The Economist|besøksdato=2020-05-01|issn=0013-0613}}</ref> Om USAs økonomi faller med så mye som 10&nbsp;% (et mulig scenario for konsekvensene av nedstengingen) vil det være det største siden andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Life after lockdowns|url=https://www.economist.com/leaders/2020/04/30/life-after-lockdowns|avis=The Economist|besøksdato=2020-05-01|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=30. april 2020|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=After lockdown: the missing 10%|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2020/05/01/after-lockdown-the-missing-10|avis=The Economist|besøksdato=2020-05-01|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=2. mai 2020|side=|sitat=Measures to hold the coronavirus at bay while keeping economies running could mean a reduction in GDP of10%.}}</ref>

I april var arbeidsledigheten i USA oppe i 14,7 % etter at over 20 millioner mistet jobben. Størstedelen (8 millioner) av de nye arbeidsledige var innenfor overnatting og servering, 2 millioner innenfor detaljhandel og over 2 millioner innenfor midlertidige kontorjobber. Det er særlig personer i lavtlønnsjobber som har mistet jobben og halvparten av husholdningen i USA har opplevd inntektstap. I mai 2020 var ledigheten blant svarte amerikanere 17 % og 12 % blant hvite. I eldreomsorg og offentlig transport er det relativt mange svarte ansatte og disse har ikke mistet jobben. I Canada ble 2 millioner flere uten jobb i løpet av april og ledigheten nådde 13 %. I Irland var ledigheten opp i 28 %, med 50 % ledighet blant unge.<ref>Crisis drives US jobless rates to 14.7 %. ''Financial Times'', 9. mai 2020, forside.</ref><ref>''Financial Times'', 22. mai 2020, s. 3</ref><ref>''Financial Times'', 15. juni 2020.</ref>

EU-kommisjonen anslo i mai at [[BNP]] i Sverige, Finland og Danmark vil falle med 6 % sammenlignet med året før.<ref name=":3" /> OECD anslo i juni at BNP i 2020 ville falle med 10-12 % i Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania; 6 % i Tyskland og 1 % i Sør-Korea.<ref>''The Economist'', 20. juni 2020, s. 24</ref> [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF) meldte i april 2021 at Norges BNP minket med under 1 % i 2020, mot vel 3 % for Danmark og knapt 3 % for Sverige. Island gikk sterkest tilbake i Norden med over 6 %. For 2021 og 2022 venter IMF at Norges økonomi vil vokse med 4 % hver år.<ref>''Dagens Næringsliv'', 7. april 2021, s. 11.</ref>

BNP for andre kvartal 2020 falt nær 10 % både for USA og Tyskland sammenlignet med de tre foregående månedene. Dette var det største fallet i USA siden [[den store depresjonen]]. I Tyskland er dette det største fallet siden kvartalsvise beregninger begynte i 1970.<ref>Plunge in US and Germany output signals gruelling road to recovery. ''Financial Times'', 31. juli 2020.</ref>

The Economist rangerer per januar 2022 Danmark som det landet som har klart seg best økonomisk gjennom pandemien. På rangeringen er Slovenia, Sverige, Norge og Chile på de neste plassene. The Economist legger til grunn vekst i BNP, vekst i husholdningenes inntekt, vekst i aksjekursene og liten vekst i offentlig gjeld. Av 23 OECD-land på listen er Norge det eneste der offentlig gjeld har gått ned 9 prosentpoeng i andel av BNP.<ref>{{Kilde avis|tittel=Which economies have done best and worst during the pandemic?|url=https://www.economist.com/finance-and-economics/which-economies-have-done-best-and-worst-during-the-pandemic/21806917|avis=The Economist|dato=2022-01-01|besøksdato=2022-02-13|issn=0013-0613}}</ref>