Redigerer Kondensator (elektrisk) (avsnitt)

=== Elektrolyttkondensatorer ===
For å oppnå store kapasitetsverdier på små volum er det tre veier å gå: 1) Å bruke et materiale med svært høy permittivitet (dielektrisitetskonstant). 2) Å få ned avstanden mellom platene. 3) Å få opp platenes arealer.
Den første metoden brukes blant annet i små, moderne, overflatemonterte komponenter med høyperimittive keramiske stoffer. De er ikke elektrolyttkondensatorer.

De to siste metodene er samtidig i bruk i såkalte elektrolyttkondensatorer. En [[elektrolytt]] er en løsning av et stoff som i vann spaltes i [[ioner]], som en [[syre]] eller [[base]], og som derfor leder elektrisk strøm godt. Man lar elektrolytten kjemisk danne et n-atomtykt ikke-ledende sjikt på den ene kondensatorpolen og selv opptre som intern leder med kontakt til den andre polen. (n er et lavt tall.) Flatene er gjort svært skrukkete, eller matte, ved etsing for å øke den effektive overflaten. Kondensatorer fremstilt på denne måten er polariserte; de tåler likespenning i kun en gitt retning. Feilpolarisering vil kunne skade komponenten permanent. Tilkoplingene er merket med + og -. Det går ikke DC strøm igjennom en kondensator, men ved oppladning og utladning kan det gå strøm i begge retninger i tilkoblingene til kondensatoren.

Elektrolyttkondensatorer er noe mere begrenset i frekvensområdet enn andre kondensatorer. Over frekvenser rundt 1&nbsp;MHz blir den beheftet med tap. I apparater hvor kondensatoren også skal avkople høyere frekvenser, bør den parallellkoples med en annen type kondensator med lavere verdi.

Elektrolyttkondensatorer kan skades ved lang tids lagring (år). Ved fremstillingen blir sjiktet dannet ved at kondensatoren blir gitt en spenning. Uten bruk i lang tid vil sjiktet kunne skades av elektrolytten. I apparater som har stått ubrukte lenge vil elektrolyttkondensatorene lett kortslutte ved påslag. Langsom økning (i løpet av timer) av driftsspenningen kan kunne redde dem fra dette.