Redigerer Kirke (avsnitt)

==== Langkirke ====
[[Fil:Reinli stavkirke, vinter.JPG|thumb|150px|[[Reinli stavkirke]] er bygget som en langkirke{{Byline|John Erling Blad}}]]
<div style="float:left;width:185px">[[Fil:Holdhus_kirke_innside.JPG|thumb|left|150px|[[Holdhus kirke]] er en langkirke bygd i 1306.]]</div>
En '''langkirke''' har et langstrakt kirkerom som skal symbolisere den hellige veien («via sacra») fra vest mot solens oppgang i øst. Denne kirketypen har vært den vanligste i Norge fra [[middelalderen]] frem til [[1900-tallet]]. Typisk for denne kirketypen er at koret er smalere og lavere enn hovedskipet. Denne plantypen gjenfinnes i de mange [[nygotisk]]e kirkene som ble oppført i Norge i siste halvpart av [[1800-tallet]].

En rekke [[stavkirke]]r er bygget som langkirker. [[Reinli stavkirke]] har kor med samme høyde og bredde som skipet, og før den fikk tilføyet [[apsis]] (eller [[apside]]) og [[svalgang]], har den hatt et [[rektangulær]]t grunnplan. Opprinnelig er det bare to av [[stavkirke]]ne som har vært av denne typen, Reinli og [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|Rinde stavkirke]], men flere stavkirker ble bygget om til langkirker på et senere tidspunkt, noen allerede i [[middelalderen]] og andre først etter [[reformasjonen]]. De første [[stavkirke]]ne som ble bygget om var [[Ål]] og [[Torpo stavkirke]]. Dette har antakelig skjedd i andre del av [[1200-tallet]].<ref>Christie, Håkon, 1981 s. 233</ref>

Langkirketypen i stein fikk også sitt gjennombrudd på denne tiden. I en rekke [[Norske middelalderkirker i stein|steinkirker]] ble de smale, små korene revet og erstattet med kor i samme høyde og bredde som skipet. Mange av steinkirkene som ble bygget etter [[1250]] er også langkirker.