Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

===Syro-orientalerne i Kinas omkrets===
Kristendommens annet komme til Kina fant sted da sentralasiatiske stammer av syro-orientalsk bekjennelse forflyttet seg inn i Kinas nordligere deler. De var blitt influert av den mer avanserte [[uighurer|ughuirske]] kultur, og mange av dem ble engasjert som administratorer av [[Liao-dynastiet]] ([[947]]-[[1125]]) og [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin-dynastiet]] (1125-1234).<ref>Arthur C. Moule: Christians in China before the year [[1550]], London 1930, s. 24</ref> Da [[mongolene]] kom senere, var altså mange syro-orientalere på plass allerede. Samtidig ble syro-orientalske metropolitaner sendt ut fra [[Bagdad]] for å opprette nye erkebispeseter langs handelsveiene til Kina. De syro-orientalere som befant seg i Kina, kan grupperes i tre: Dem av [[keraiter|keraitisk]] stamme, dem av [[Öngüter|öngütisk]] opphav, og syro-orientalere fra andre stammer.

====Syro-orientalske keraiter====
Lederen for keraiter holdt og 200&nbsp;000 av hans stamme holdt til sørøst for [[Bajkalsjøen]] langs [[Orkhonelven]] var det en tyrkisk stamme, [[keraiter|keraitene]], og gikk ifølge syriske og arabiske kilder over til syro-orientalsk kristendom i [[1007]].<ref>De syriske og arabiske kilder presenteres på s. 308-311 hos Alphonse Mingana: ''The Early Spread of Christianity in Central Asia and the Far East'', i «Bulletin of the John Rylands University Library» 9, (1925), s. 279-371</ref> Etter at [[Timurlenk]] eller [[Djengis Khan]] hadde vunnet over dem ble de viktige allierte. Dermed fulgte de med da Kina ble erobret.

====Syro-orientalske öngöter====
Öngötene holdt til nord for [[Ordosplatået]] i [[Den gule flod]]s store bue inn i dagens [[Indre Mongolia]].<ref>Paul Pelliot: ''Chrétiens d'Asie centrale et d'Extrême-Orient'', i «T'oung Pao», Leiden/Paris 1914, s. 631-635</ref>  Det vites ikke når denne stammen av turkomongolsk bakgrunn konverterte til kristendommen, men deres kristentro er vel belagt både i kinesiske og vestlige kilder. Også de gjorde seg etter hvert gjeldende i Yuan-Kina.

====Syro-orientalere av andre stammer====
Også blant de [[uighurer]], [[naimaner]], [[merkiter]] og [[oyirater]] som bosatte seg i Kina var det syro-orientalske kristne.<ref>Jean Dauvillier: ''Les provinces chaldéennes 'de l'extérieur' au Moyen Age'', i «Mélanges offerts à F. Cavallera», Toulouse: Institut catholique de Toulouse, s. 307-310. [Reprodusert i den ferskere Jean Dauvillier: ''Histoire et institutions des églises orientales au Moyen Age'', London: Variorum Reprints, 1983]</ref> Uighurene, der flertallet var buddhister, holdt til rundt dagens [[Turfan]] i [[Xinjiang]]. Hovedtyngden av naimanene, som alle var kristne, bodde vest for Orkhon-elven. Det var blant dem at den reisende fransiskaneren [[Willem av Rubruck]] fant en kristen leder som han (naturligvis feilaktig) identifiserte som den legendariske «[[Prestekongen Johannes]]».

[[Merkitene]] var før sin inntrengen i Kina i området sør for og [[oyiratene]] øst for [[Bajkalsjøen]]. Det var også andre syro-orientalere i [[Mandsjuria]], blant folk i [[Nayan]].<ref>Nicolas Standaert (red): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 66</ref>