Redigerer Katamaran (avsnitt)

===== Motor =====
[[Fil:Kingston Ontario Canada - Laslovarga (47).JPG|thumb|Racerbåten i Kingston, Ontario i Canada]]
Den amerikanske båtbyggeren Rey Leger åpnet ''Power Cat Boat Corporation'' i Bellflower, California etter krigens slutt i 1945 for bygging av trebåter med hurtigseilas som spesialitet. Leger produserte den første ''Power Cat'', en kabinkrysser (cabin cruiser) med utenbordsmotor på 18 fot lengde, som en privat fiskebåt for seg og sine nærmeste. Siden produserte Leger motorbåter med katamaranskrog fram til 1972, selv om etterspørselen sank til et minimum i løpet av 1960-tallet. Et typisk kjennetegn på en Leger-båt var halefinner, hentet fra samtidens bilmodeller, på katamaranene som ble bygget i tre og senere fiberglass. Modellutvalget var fra 12 fot til 28 fot i lengde, selv om større enkelteksemplarer på over 40 fot var også bygd.

Katamaranbåter ble en fast del av den amerikanske båtsporten innenfor motorbåt, ettersom McCulloch som en kjent båtracer i etterkrigstiden av og til hadde benyttet katamaranbåter som racerbåter i motorbåtkonkurranser som var meget vanlig ved året 1960. Leger bygde flere båter for McCulloch, som også tok fordel av det nære samarbeidet mellom Leger og båtmotorprodusenten Mercury. Dette førte til det amerikanske ordet «Powercat» som et populært begrep på lystbåter og racerbåter med katamaranskrog, som modellnavn og som typebetegnelse.<ref>[http://www.powercatboat.com/history/History.htm Power Cat - Some History]</ref>

Under en motorbåtkonkurranse mellom Tokyo og Osaka i Japan på {{nowrap|1 000}} km distanse ble 14 motorbåter sendt ut i et røft farvann hvor man kom ut for kraftige bølger og hardt vær, bare en båt vant den meget krevende konkurransen uten å være for sterkt preget av påkjenningene, Yamaha CAT-21 sjøsatt i 1960. Det vist seg at man klarte seg godt til sjøs i katamaranskrog under stor fart.<ref>[https://global.yamaha-motor.com/about/history/stories/0006.html Developing Boats Made from New FRP Materials and Expanding the Marine Products Business]</ref> [[Offshore]] båtracing utaskjærs på åpen havvann med motorbåter har vært kjent siden begynnelsen på 1900-tallet, men som regel med ''deplasementsbåter'' og senere ''planende båter'' med enkeltskrog. Båtene med planende effekt kalles «hydrobåter» spesielt for innaskjærs båtracing. Men den egentlige begynnelsen på offshore båtracing i moderne tid var i 1956 med ''Miami-Nassau Offshore Race''.<ref>Secret of Tunnel Boat Design, s. 26</ref>

I det første tiåret var racermotorbåtene modifiserte motorbåter, enten åpent som i Amerika eller lukket som i Europa. Etter hvert gikk båtdesignerne over til utelukkende originale design kun ment for båtracing. Dette tillot eksperimentering og aksept for nye ideer inkludert katamaranskrog. Man hadde svært tidlig oppdaget katamaranskrogets muligheter til å utnytte ''[[bakkeeffekten]]'', hvor løftet skapes av luftmotstanden mellom vannet og flaten i tunnelen mellom skrogene. «Flyteeffekten» var testet for første gang med ''Hickman Sea Sled'' i 1914, en motorbåt bygd av Albert Hickman i Canada. Dette var ikke bare en egen båttype med betegnelsen '''Sea Sled''' med rette båtsider som privatmotorbåt, det var også begynnelsen på offshore katamaranraceren i det tjueførste århundret.<ref>Secret of Tunnel Boat Design, s. 47</ref>

Sea Sled-båtene ble benyttet i mellomkrigstiden og etterkrigstiden hvor de var forgjengerne for motorbåter med katamaranskrog som ''powercats'', men skilte seg ut med innadvendt V-skrog (inverted V) med tunnelen i omvendt V-form. Tunnelen sluttet i vannet slik at luften «fanges» for å generere oppdrift, og teknisk sett var en krysning mellom en katamaran og en enkeltskrogsbåt.<ref>[http://www.levidrives.com/index.php/archives/1019 Hickman’s “Sea Sled]{{Død lenke}}</ref> Sea Sled Company i Boston hadde reklamert blant annet for en cabincruiser på opptil 50&nbsp;mph eller 80&nbsp;km/t, fra Model 13 med utenbordsmotor til Model 18 med lukket kabinrom og Model 20 med innenbordsmotor. Uansett skrogform ble slike båter ofte kalt ''runabouts''.<ref>[http://spoonercentral.com/dodiknapp/db2.html Sea Sled]</ref>

Ettersom katamaranen som motorbåt hadde bevist seg utaskjærs som racerbåt, ble lærdommen fra Sea Sled-båttypen adoptert av båtbyggere som blant annet sjøsatte ''Switzer Wing'' i 1961 som en krysning mellom en katamaran og en hydrobåt. Båten som var ment for innaskjærs racing var en stor suksess selv om konstruksjonen var enkel; to sponsonsskrog var satt sammen med en vinge tatt rett fra flyet. Switzer Craft Boat & Bo kalte sin oppfinnelse «hydro-cat», men også «The Wing». Dette var gjennombruddet for katamaranskrog i innaskjærs båtracing.<ref>{{Kilde www |url=https://speedonthewater.com/boat-restorationsprojectsupgrades/429-switzer-craftahead-of-its-time-and-timeless |tittel=Switzer Craft—Ahead of its Time and Timeless |besøksdato=2018-12-15 |arkiv-dato=2015-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151229074553/http://www.speedonthewater.com/boat-restorationsprojectsupgrades/429-switzer-craftahead-of-its-time-and-timeless |url-status=død }}</ref> Båtracerførere på åpen hav var mer konservative og foretrakk tradisjonelle enkeltskrogbåt med dyp V-skrog. De første forsøkene lykkes ikke som sett med «Pink Panther» og «Thunderbird».<ref name=CM>[https://issuu.com/roycooper/docs/issue_7 History of Cougar Marine Part 1]</ref>

Et europeisk båtracerteam dro til USA i november 1968, med dem er den kjente båtracerføreren og båtbyggeren; ''Clive Curtis'' fra England. De observerte switzer-katamaranene på Lake Havasu, Arizona hvor de deltok under World Outboard Championships-kappløpet. Etter hjemkomsten besluttet Curtis og James Beard seg for å bygge en katamaran basert på Switzer-katamaranen, resultatet var «Volare II» på 22 fot lengde sjøsatt av J. Osborne på Swordfish Marine med to Evinrude X 115 utenbordsmotor. Med katamaranen opplevde James og hans bror Mike Beard stor suksess i løpet av sesongen i 1969.<ref>{{Kilde www |url=https://www.fastonwater.co.uk/james-beard.html |tittel=Fast on Water - James Beard |besøksdato=2018-12-15 |arkiv-dato=2018-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181215120954/https://www.fastonwater.co.uk/james-beard.html |url-status=yes }}</ref>

Beard og Curtis vakte sensasjon med sin knallsuksess i året 1969 da man først var ledd ut. Curtis konsentrerte seg siden om båtbyggingen med båtsverftet Cougar Marine på øya Platt Eyot i elven Thames. Curtis og hans kolleger valgte å videreutvikle konseptet de hadde hentet fra USA for større motorkraft, større manøverevne og større oppdrift. Utover 1960-tallet hadde båtdesignere som Dieter Schultz i Østerrike og Angelo Molinari i Italia utviklet nye båtdesign med rette linjer i tunnelen for racerbåter ment for innaskjærs båtracing hvor man kjørte i sirkler. I midten av 1960-tallet hadde Molinari og hans nevø Cesaro Scotti utformet nåtidens innaskjærs racerbåt med gaffelliknende skrog og en bred tunnel som løfter seg ut av vannet i full fart. Utover 1970-tallet hentet Cougar Marine inspirasjon fra disse raske småbåtene som het også ''circuit cats''.<ref name=CM/>

De første Cougar-katamaranene var «Black Panther», «Hy-Mac 580» og «Badger VI». Disse båtene var en læringsprosess for Curtis som også hadde motgang som da «Miss Cougar» for innaskjærs båtracing rollet ned i vannet under sekstimersraceløpet i Paris i 1971.<ref name=CM/> Andre båter kom senere som «Boscat» og «Aristocat» kalt ''Altitude Boats''. Andre båter som «Wiggins Teape» i 1974, C2K og C2H var også bygget fram til 1976, men så langt bare for Class II og Class III. Den første ordren på en Class I katamaran kom i 1977 da «Yellowdrama III» ble levert til Ken Cassir. Under raceløpet Cowes-Torquay-Cowes vant Cassir med braksuksess, et helikopter som flyr langs båten dokumenterte 95&nbsp;mph eller 152 kilometer per time. Katamaranens dominans hadde startet.

Siden hadde katamaranen eller «tunnel boats» tatt føringen innenfor båtracingen. Sensasjonen i 1977 førte til sterk interesse for sportsbåter som CAT 900 (også kalt Cougar Cat) med asymmetrisk skrog med et stort bruksområde også som patruljebåt for militære, 40 båter ble solgt. Mrs. Betty Cook var en berømt kvinnelig båtracerfører med sin katamaran «Kaama» som hun vant verdensmesterskapet i Venezia med i 1979. Samtidig gikk man bort fra tre som byggemateriale til fordel for aluminium og den første Cougar-katamaran i aluminium var «Beep-Beep» for amerikaneren Joel Halpern i 1980. Cougar Marine var i bresjen for nyheter innenfor racerbåten, «Dark Moon» i 1982 var den første med dieselmotor på 1250 hestekrefter, deretter komposittbåten «Popeye´s Pepsi Challenger» i aluminium og fiberglass i 1983. Komposittbåten nådde 131&nbsp;mph eller 210&nbsp;km/t.<ref name=CM2>[https://issuu.com/roycooper/docs/issue_8 History of Cougar Marine Part 2]</ref>

Cougar Marine lagt ut føringen for byggingen av racerbåter verden rundt, men tilbød også ulike båter for forskjellige bruksområder, som de små ''Cougar Cubs'', 10 fot lange katamaran-småbåter - {{nowrap|1 000}} ble bygget i 1984-1985.<ref name=CM2/> «Virgin Atlantic Challenger» var levert til [[Richard Branson]] for et forsøk om å være raskest mellom Amerika og Europa i juni 1985, men den forliste underveis fra Amerika. Denne katamaranen på 65 fot lengde med en samlet motorytelse på omtrent 4000 hestekrefter ble overskygget av enkeltskrogbåten «Virgin Atlantic Challenger II» som lykkes å ta seg fram i 1986.<ref>[https://www.nytimes.com/1985/08/16/world/powerboat-sinks-just-hours-from-breaking-atlantic-speed-record.html POWERBOAT SINKS JUST HOURS FROM BREAKING ATLANTIC SPEED RECORD]</ref><ref>[https://www.dailymail.co.uk/news/article-3069993/Boat-Branson-household-sold-725-000-saved-scrapyard.html Iconic record-breaking boat that made Branson a household name]</ref>

En ulykke skjedde under det belgiske Grand Prix (Formula One) på Liege i august 1984, hvor Tom Percival omkom da en båt eksploderte foran ham, og bitene traff ham. Dette var det fjerde og meste kjente dødsfallet innenfor innenskjærs båtrace i dette året. Båtkonstruktørene realiserte at det ikke lenge var sikkert å kjøre i meget raske og skrøpelige båter, noe som fikk de fleste veteranene inkludert Angelo Molinari, som var med på å utvikle båtdesignen for konkurransene, til å trekke seg. Cougar Marines meste kjente designer, Chris Hodges som sto bak utviklingen av offshore katamaranene på 1970-tallet, besluttet å utvikle et nytt sikkerhetsreglement innenfor båtkonstruksjon. Han oppfant «safety cells» med en lagdelt konstruksjon med indre oppdrift og en «celle» omkring cockpiten som båtføreren satt i. Hodges selv risikerte livet ved å sitte i sin båt (circuit cat) under et dropp fra stor høyde. Ikke bare kom båten opp slik at cockpiten kom helt over vannet, han kom også fra det uten varige men. I eldre tid var båtføreren mer utsatt for elementene, men overbygget fikk samme form som formel-racerbilen slik at bare hodet med hjelmen stakk opp. Dermed kunne man kjøre i stor hastighet uten å risikere liv og lemmer.<ref>Power Boat, s. 239-241</ref>

Fra Sør-Afrika kom en ny båttype basert på [[gummibåt]]en kalt ''Zap Cats'', det vil si en katamaranbåt med oppblåsbare skrog. Importerte gummibåter fra Zodiac & Avon ble videreutviklet til den originale båttypen i løpet av 1980-tallet og har siden blitt meget populært som racerbåt.<ref>Secret of Tunnel Boat Design, s. 71-72</ref> Disse oppblåsbare katamaranbåtene er også kalt ''Pencil Ducks'' eller ''Thundercats''. En båt av type Gemini Zapcat FF-15 ment for to personer har en vekt på mindre enn 150&nbsp;kg med en utenbordsmotor på 50 hk.<ref>[http://www.zapcat-racing.com/ Zapcat Racing introduces]</ref>
<gallery mode="packed" heights="150px">
File:Sea sled, broadside view, San Diego, California. - NARA - 295456.tif |Sea Sled, hybriden mellom katamaran og enkeltskrog i San Diego
File:DIMG 5042 (7394264452).jpg |Tobias Söderling i hans F4 katamaranbåt på Riddarfjärden, Stockholm juni 2012
File:Musée Lamborghini 0068.JPG |Modellen av «Spirit of Norway» i Lamborghini-museet
File:Thundercat racing boat 2011.jpg |Thundercat oppblåsbare katamaran under Vaxholmsloppet, Vaxholm i Sverige
</gallery>