Redigerer Karl Popper (avsnitt)

=== Sosialfilosofi ===
{{utdypende|Poppers sosialfilosofi}}
Poppers vitenskapskriterium, [[falsifiserbarhet]], rommer flere av [[samfunnsvitenskap|samfunns-]] og de [[humaniora|humanistiske vitenskapene]]. Det fins gjentagende hendelser i [[samfunn|det sosiale liv]], og dette muliggjør ifølge Popper en genuin vitenskap av det sosiale.<ref>Popper ([[#poh|''Poverty'']], avsn. 28); jf. Jarvie (i&nbsp;Shearmur & Stokes, [[#s16|2016]], s. 284–317)</ref> På den annen side benektet Popper at det fins uomgjengelige sosiale lover på lik linje med [[naturlov]]er, altså absolutte [[historie|historiske]] lovmessigheter som styrer samfunnsutviklingen. Han betegnet troen på en slik lovmessig samfunnsutvikling som ''[[historisisme]]'', og bekjempet denne oppfatningen på det sterkeste. Ved å underordne enkeltmenneskenes skjebne under en påstått historisk lov, åpner historisismen opp for en rettferdiggjøring av totalitære [[ideologi]]er.<ref>Popper ([[#poh|''Poverty'']], kap.&nbsp;7)</ref> Historisismen er dermed ikke bare gal, den er i sin ytterste konsekvens [[totalitarisme|totalitær]]. Popper fremhevet at historien ikke ''har'' en mening, men at den kan og bør ''gis'' en mening.<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], kap.&nbsp;25)</ref>

Ifølge Popper bør samfunnsvitenskapene følge samme metode som naturvitenskapene. Det Popper mente med ''metode'' er imidlertid ikke et krav om å bruke bestemte måleinstrumenter e.l., men helt enkelt kravet om å utsette sine og andres teorier for [[kritikk]], [[test]]er og [[falsifikasjon|falsifiseringsforsøk]] – altså [[kritisk rasjonalisme]]. I&nbsp;[[positivismestriden]] har Popper til dels blitt tolket som om hans mål var å omforme samfunnsvitenskapene etter naturvitenskapenes forbilde, men utgangspunktet hans var det stikk motsatte:<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 5)</ref> Det er ikke samfunnsvitere som må bli fullt ut [[objektivitet|objektive]], [[verdifrihet|verdifrie]] eller sikre; det er naturvitere (men også deres kritikere) som må ta innover seg at naturvitenskap verken er eller kan være fullt ut objektiv, verdifri eller sikker.

Som et gjennomgående tema i Poppers sosialfilosofiske skrifter kan man si at han advarte mot skråsikkerhet og insisterte på «absolutt aldri å ofre menneskelige liv på vår antatte kunnskaps alter.»<ref>Jarvie (i&nbsp;Shearmur & Stokes, [[#s16|2016]], s. 309)</ref> Vår kunnskap er alltid befengt med usikkerhet, og selv den beste plan kan slå feil. Derfor må et politisk mål aldri hellige som middel å risikere menneskeliv. Som Popper skrev mange ganger: «La teorier dø i stedet for mennesker!»<ref>Popper ([[#c&r|''Conjectures'']], s.&nbsp;52; [[#okn|''Objective Knowledge'']], s.&nbsp;122 og s.&nbsp;244; [[#mfr|''Myth'']], s.&nbsp;7)</ref>