Redigerer Kambodsja (avsnitt)

=== Uavhengighet og Vietnamkrigen === 
Kambodsja ble et [[konstitusjonelt monarki]] under kong Norodom Sihanouk. Da [[Fransk Indokina]] ble gitt uavhengighet, mistet Kambodsja den formelle kontrollen over [[Mekong]]deltaet da dette ble en del av [[Vietnam]]. Området hadde i praksis vært kontrollert av vietnameserne siden 1698 da kong [[Chey Chettha II]] ga vietnameserne tillatelse til å bosette seg i området.<ref name="Kamm" />

I 1955 abdiserte Sihanouk til fordel for sin far, [[Norodom Suramarit]], for å bli valgt [[statsminister]]. Etter farens død i 1960 ble Sihanouk igjen landets leder, og tok tittelen prins. Da [[Vietnamkrigen]] ble trappet opp, erklærte Sihanouk en offisiell nøytralitetspolitikk i [[den kalde krigen]]. Men for kambodsjanerne var denne vanskelig å opprettholde, og Sihanouk ble styrtet i et militærkupp ledet av statsministeren, general [[Lon Nol]] og prins Sisowath [[Sirik Matak]] mens han var på et utenlandsbesøk i 1970. Kuppmakerne fikk støtte fra USA. Sihanouk bosatte seg i [[Beijing]], [[Kina]], der han ble tvunget til å tilpasse seg til de [[Det kinesiske kommunistiske parti|kinesiske kommunistene]]. [[Røde Khmer]]s opprørere brukte ham for å vinne territorium i regionene. Kongen oppfordret sine tilhengere til å hjelpe med å styrte Lon Nols pro-amerikanske regjering, noe som framskyndet utbruddet av [[Borgerkrigen i Kambodsja|borgerkrigen]].<ref name="SIHNK">{{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite book| last = Sihanouk | first = Norodom | authorlink = Norodom Sihanouk | title = My War with the CIA, The Memoirs of Prince Norodom Sihanouk as related to Wilfred Burchett | url = https://archive.org/details/mywarwithcia00noro | publisher = Pantheon Books | year = 1973}}</ref>

Mellom 1969 og 1973 bombet [[Sør-Vietnam|sørvietnamesiske]] og amerikanske fly Kambodsja i et forsøk på å bekjempe [[Viet Cong]] og Røde Khmer.<ref name="SIDESHOW">{{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite book|last = Shawcross|first = William|title = Sideshow: Kissinger, Nixon and the destruction of Cambodia|publisher = Touchstone|year = 1987|location = United States}}</ref> Over 2,7 millioner tonn bomber ble sluppet, mer enn de allierte slapp over aksemaktene under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/2023/12/05/asia/kissinger-legacy-bombing-cambodia-southeast-asia-intl-hnk/index.html|tittel=In Southeast Asia, the horror of Kissinger’s explosive legacy goes on|besøksdato=5. desember 2023|forfattere=Simone McCarthy|dato=5. desember 2023|forlag=CNN|sitat=From October 1965 to August 1973, the United States dropped at least 2,756,941 tons of ordnance over Cambodia, a country roughly the size of the US state of Missouri. That’s more than the Allies dropped during World War II, according to an account by Yale University historian Ben Kiernan.}}</ref> To millioner kambodsjanere ble gjort til flyktninger av krigen og flyktet til Phnom Penh. Overslagene over antall drepte kambodsjanere under disse bombetoktene varierer, det samme gjør synet på virkningene av bombingen. Den amerikanske Seventh Air Force hevdet at bombingen forhindret at Phnom Penh falt i 1973 ved å drepe 16&nbsp;000 av 25&nbsp;500 Røde Khmer-soldater som beleiret byen.<ref>Shawcross,''Sideshow'' s. 298.</ref> Andre har hevdet at bombingen drev bøndene til å bli med i Røde Khmer.<ref>F.eks. Chandler, David P. ''Pacific Affairs'', vol. 56, no. 2, Summer 1983, p. 295.</ref> Det hevdes videre at Røde Khmer «ville ha vunnet uansett», selv uten amerikansk innblanding til å hjelpe rekrutteringen, men at USA i all hemmelighet spilte en stor rolle bak hovedårsaken til [[Røde Khmer]]s suksess.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} Etcheson, Craig, ''The Rise and Demise of Democratic Kampuchea'', Westview Press, 1984, p. 97</ref>