Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

== Industrialisering og kollektivisering==

Etter å ha erobret makten, endret Stalin den økonomiske politikken. Etter den såkalte krigskommunismen under borgerkrigen hadde Lenin innført den såkalte [[NEP]] (Ny økonomisk politikk) i 1920-årene for å gjenreise økonomien. Tanken var å tillate privat virksomhet og markedsøkonomi inntil produktiviteten hadde økt nok til at det var økonomiske og sosiale forutsetninger for å etablere et sosialistisk samfunn der staten etterhvert forsvant. Lenin og de fleste andre bolsjevik-lederne så for seg NEP som en del av en langvarig prosess der man gradvis bygde sosialismen i det som var et underutviklet samfunn, både økonomisk og politisk.<ref name="NEP-langvarig" />

Stalins visjon var annerledes &ndash; han mente det på kort tid var nødvendig å bygge opp et sterkt statsapparat for å forberede Sovjetunionen på en fremtidig krig. Han mente at utviklingen mot et sosialistisk samfunn kunne forseres ved å mobilisere landets ressurser gjennom sterk statlig styring. Han fikk partiet til å vedta en [[femårsplan]] for [[industrialisering]], med hovedvekt på å bygge ut tungindustrien, fundamentet for militær opprustning.

Som del av politikken ble jordbruket tvangskollektivisert. For å finansiere den kraftige industribyggingen skulle den velstående delen av bondeklassen utarmes, og jordbruket skulle mekaniseres slik at det ble frigitt arbeidskraft for industrien. De rikeste bøndene (som Stalin nedsettende kalte ''[[kulakk]]ene'') skulle henrettes eller deporteres.
[[Fil:Vinnycia16.jpg|thumb|Lokalbefolkningen i [[Vinnytsia]] ser etter kjente blant drepte fra en massakre i 1937/1938, gravd opp av tyskerne i 1943.]]
Kollektiviseringen møtte stor motstand, som ble slått ned med knallharde virkemidler. I 1932–1933 sørget Stalin for å øke eksporten av korn fra Ukraina til 44 prosent, i et forsøk på å knekke de ukrainske bøndenes motstand mot kollektivisering. Bøndene ble overvåket av kommunistpartikommissærer, NKVD og regulære hærstyrker som sørget for at bøndene ikke gjemte unna korn, og at kvoten på 44 prosent ble møtt. Det ble innført et internt pass som gjorde det umulig for bøndene å flytte på seg for å finne mat andre steder. Resultatet ble [[Hungersnøden i Sovjetunionen 1932-1933|en hungersnød i Ukraina, Nord-Kaukasus og nedre Volga]] som krevde minst seks millioner menneskeliv, hvorav de aller fleste var ukrainere. Ifølge historikeren [[Alan Bullock]] var ikke kornhøsten verre enn i 1931, men det var de hensynsløst håndhevede innkrevinger fra staten som kostet mange millioner ukrainske bønder livet. Ifølge Wheatcroft & Davis var 1932 et uår, og innhøstingen var bare halvparten av det den var i 1931.<ref>{{Kilde bok|tittel=The industrialisation of Soviet Russia 5: The years of hunger 1931-1933|etternavn=Davies|fornavn=R.W|etternavn2=Wheatcroft|fornavn2=Stepthen G.|år=2004|sider=162|kapittel=Grain Collections from the 1932 Harvest|sitat=...this grain from the new harvest was urgently needed for towns and industrial sites in Ukraine and elsewhere. But only 471,000 tons were, in fact, collected, less than half the amount collected in July 1931}}</ref> I løpet av 1932 ble kornkvoten senket flere ganger etter advarsler om kommende hungersnød. 

Mellom Februar og Juli 1933 var Stalin tvunget av situasjonen til å allokere 325.000 tonn med korn til Ukraina som "frølån" og lindre hungersnøden<ref>{{Kilde bok|tittel=The years of Hunger - Soviet Agriculture, 1931-1933|etternavn=Davies|fornavn=R. W.|år=2004|side=479|kapittel=Tabell 22|sitat=State seed loans and aid, Feb-July 1933 Actual total Ukraine 325 thousand tons}}</ref>, men han fortsatte med å eksportere korn til utlandet. Han var overbevist om at ukrainske bønder gjemte unna korn og sørget for at drakoniske nye antityverilover ble håndhevet på kollektivbrukene.<ref>Alan Bullock: ''Hitler and Stalin: Parallel Lives'', London: HarperCollins, 1991, s. 269</ref><ref>[http://www2.warwick.ac.uk/fac/soc/economics/staff/faculty/harrison/reviews/davies-wheatcroft2004.pdf The Industrialisation of Soviet Russia – The Years of Hunger: Soviet Agriculture, 1931–1933] Palgrave Macmillan, 2004</ref>