Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

== Utsending til London ==
{{sitat|Og jeg gjentok: «De må ikke undervurdere England. Vi er en dyktig nasjon. Hvis dere styrter oss ut i enda en storkrig, setter vi hele verden opp mot dere slik som sist.» Da reiste ambassadøren [Ribbentrop] seg i harme og sa: «Ja, det kan nok være at England kan sine ting; men denne gangen skal det ikke lykkes det å sette verden opp mot Tyskland.»|align=høyre|[[Winston Churchill]], samtale i 1937.<ref name="Churchill">{{ Kilde bok | forfatter = Churchill, Winston | utgivelsesår = 1948 | tittel = Den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020501026 | side = }}</ref>{{rp|188}}}}
I 1935 ble Ribbentrop sendt til London som «gesandt i særlig misjon». Der fikk han, bak ryggen på den ordinære utenrikstjenesten, på plass en [[den tysk-britiske flåteavtale]]n som gikk med på at den tyske flåten kunne være 35 % av den britiske.<ref name="Hegner" />{{rp|152}}<ref name="Bullock" />{{rp|90}}

I 1936 ble Ribbentrop utnevnt til tysk ambassadør i [[London]], hans oppdrag var særlig å forhandle frem en britisk-tysk allianse, noe britene avviste.<ref name=":3" /> Neurath hadde regnet med at Ribbentrop ville mislykkes i London.<ref name="Baranowski" />{{rp|477}} 

Ribbentrop oppnådde bare å gjøre britisk UD mer mistenksom med sin arrogante oppførsel. Göring kritiserte utnevnelsen av Ribbentrop som han mente ikke var kvalifisert. Ribbentrop hadde flere innflytelsesrike venner og bekjentskaper i Storbritannia. I Berlin antok man at Ribbentrop kjente [[Wallis Simpson]] som ble gift med [[Edvard VIII av Storbritannia|Edvard VIII]].<ref name="Shirer" />{{rp|322}}

[[Winston Churchill]], som da var [[Underhuset (Storbritannia)|parlamentsmedlem]], hadde en lengre samtale med Ribbentrop i 1937. Ifølge Churchill ønsket Ribbentrop britisk aksept for at Tyskland fikk frie hender i Øst-Europa, særlig Polen og Danzig, for få plass til sin store befolkning. Churchill poengterte overfor Ribbentrop at England aldri ville godta at Tyskland fikk herredømme i Sentral- og Øst-Europa. Ribbentrop svarte krig i så fall ikke var til å unngå og at der Führer allerede hadde bestemt seg. Ved rettsoppgjøret etter krigen ga Ribbentrop en annen fremstilling av møtet.<ref name="Churchill" />{{rp|188}}

Ribbentrop hadde vide fullmakter og drev forhandlinger uten å koble inn den ordinære utenrikstjenesten. Dette ledet til konflikt om myndighets- og ansvarsområde med utenriksdepartementet.<ref name=":0" /> Avvisningen i London gjorde Ribbentrop til en motstander av britene, som han anså ikke var egnet til å gå i koalisjon med noen. Han dannet seg samtidig også den oppfatning at britene heller ikke ville sette seg i mot tysk overherredømme på det europeiske kontinent.<ref name=":3" />