Redigerer Isis (avsnitt)

== Den gresk-romerske verden ==
=== Interpretatio graeca ===
[[Fil:Isis-Aphrodite Louvre E28004.jpg|thumb|left|upright=.5|Terrakottafigur av Isis-Afrodite fra den greskperioden i Egypt.]]
[[Fil:Pompeii - Temple of Isis - Io and Isis - MAN.jpg|thumb|Isis ''(sittende til høyre)'' ønsker den greske heltinne [[Io (mytologi)|Io]] som ble fraktet på skuldrene til personifiseringen Nilen, romersk veggmaleri fra [[Pompeii]].]]
Ved å benytte den komparative metoden kjent som [[interpretatio graeca]] beskrev den greske historikeren [[Herodot]]os på 400-tallet f.Kr. Isis ved å likestille henne med den gresk gudinnen [[Demeter]]. Sistnevntes [[De eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]] tilbød de innvidde rettningslinjer i etterlivet og en visjon om gjenfødsel. Herodotos uttalte at Isis var den eneste gudinnen som ble dyrket av alle egyptere fra alle samfunnslag.<ref>Herodotos: ''Historier''. 2.42 og 156.</ref>

Etter at Egypt ble erobret av Aleksander den store og etter [[Hellenistisk sivilisasjon|helleniseringen]] fra og med [[Ptolemaios I Soter]], den første greske farao, ble Isis kjent som «Himmelens dronning».<ref>Witt, R.E. (1997): ''Isis in the Ancient World'', {{ISBN|0-8018-5642-6}}</ref><ref>[https://thequeenofheaven.wordpress.com/2010/08/26/my-true-name/ «The many names of Isis»] {{Wayback|url=https://thequeenofheaven.wordpress.com/2010/08/26/my-true-name/ |date=20170208190800 }}, Queen of Heaven 26. august 2010</ref> Forfatteren [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]] lar sin hovedperson i romanen ''[[Det gyldne esel]]'' (100-tallet e.Kr.) be til «Himmelens dronning», gudinnen svarer i en lengre monolog hvor hun uttrykkelig identifiserer seg som både Isis og himmelens dronning.<ref>Apuleius: ''Det gyldne esel'', del 11, kapittel 47</ref> Tittelen «Himmelens dronning» var gitt til en rekke himmelgudinner i oldtiden og antikken som ble dyrket i Midtøsten og ved Middelhavet, blant disse var [[Inanna]], [[Anat]], [[Astarte]], [[Hera]], og ikke minst Isis. I moderne tid har katolikker og ortodokse kristne gitt den hedenske tittelen til [[jomfru Maria]], mor til Jesus. Andre gudinner ved Middelhavet, slike som Demeter, Astarte, og Afrodite ble identifisert med Isis, det samme ble den arabiske gudinnen [[Al-Uzza|Al-‘Uzzá]] grunnet en likhet i navnet da man tidligere trodde at etymologien avslørte en vesentlighet i navngivingen .<ref>Det er særskilt karakteristisk ved [[Stoisisme|stoisk filosofi]], se Del Bello, Davide (2007): Forgotten Paths: Etymology and the Allegorical Mindset, Catholic University of America Press.</ref>

=== Romerriket ===
[[Fil:Isis Musei Capitolini MC744.jpg|thumb|upright|Romersk Isis holder en sistrum og [[oinokhoe]] og er kledt i en kledning sammenføyd med karakteristisk knute, fra keiser [[Hadrian]]s tid (117–138 e.Kr.)]]

Den romerske historikeren [[Tacitus]] har skrevet at etter mordet på [[Julius Cæsar]] ble det bestemt å innvie et tempel til ære for Isis i Roma, men det ble avlyst av [[Augustus]] som en del av hans program i gjenopprette [[Romersk religion|den tradisjonelle romerske religion]]. Keiser [[Caligula]] var derimot åpen for egyptisk innflytelse, og etablerte [[Navigium Isidis]], en prosesjon og en festival til ære for Isis.<ref name="witt_235">Witt, R.E. (1997): ''Isis in the Ancient World'', kapittel «The Goddess Darling of the Roman Emperors», {{ISBN|0-8018-5642-6}}, s. 235</ref> I henhold til den jødiske historikeren [[Josefus]] tok Caligula på seg kvinneklær og selv deltok i de mysterier han instituerte for Isis. [[Vespasian]], sammen med [[Titus]], praktiserte rituelt inkubasjon, den religiøse praksis å sove i et hellig område for å oppnå guddommelig inspirert drøm, ved det romerske Iseum i [[Campus Martius]]. [[Domitian]] bygde et annet Iseum sammen med et serapeum, et tempel for den synkretiske gresk-egyptiske guddommen [[Serapis]]. I et relieff på Trajans triumfbue i Roma, nå ødelagt, ble keiseren framstilt som stående foran Isis og Horus og overrakte dem et [[Votivgave|votivoffer]] bestående av vin.<ref name="witt_235"/> [[Hadrian]] dekorerte sin villa i [[Tivoli (Italia)|Tibur]] med scener fra Isismyten. Keiser [[Galerius]] anså Isis som sin beskytter.<ref>Witt, R.E. (1997): ''Isis in the Ancient World'', {{ISBN|0-8018-5642-6}}, s. 51</ref>

[[Fil:Temple of Isis, Delos 02.jpg|thumb|left|Ruinene av tempelet for Isis på den greske øya [[Dilos]].]]
Religionen til Isis spredte seg over hele Romerriket i løpet av de grunnleggende århundrene til kristendommen. Veggmalerier og objekter avslører hennes gjennomtrengende tilstedeværelse ved [[Pompeii]], bevart grunnet [[vulkan]]utbruddet i [[Vesuv]] i år [[79|79 e.Kr.]] I Roma ble det bygget templer, som [[tempelet for Isis og Serapis]] på Campus Martius, og [[obelisk]]er ble reist i hennes ære. I [[Antikkens Hellas|Hellas]] ble Isis’ kult introdusert i de tradisjonelle religiøse sentrene i [[Dilos]], [[Delfi]], [[Eleusis]] og [[Athen]], foruten også i nordlige Hellas i området til [[oldtidens Makedonia]]. Havner for Isis har blitt funnet fra [[Arabiahavet]] til [[Svartehavet]]. Inskripsjoner har vist til tilhengere i [[Gallia]], [[Spania]], [[Pannonia]], Germania, Arabia, [[Anatolia]], [[Portugal]], og mange helligdommer også [[romerske Britannia]]<ref>Witt,  R.E.(1997): [https://books.google.no/books?id=WpOTnGH6X9wC&pg=PA7&lpg=PA7&dq=isis+temples+list&source=web&ots=M9i96VmWah&sig=4FfzV78P7y-w9PepvsRyusoB6BM&hl=en&redir_esc=y#v=onepage&q=isis%20temples%20list&f=false ''Isis in the Ancient World''], {{ISBN|0-8018-5642-6}}, s. 44</ref> Tacitus tolket en gudinne dyrket hos den germanske stammen [[svebere]] som en form for Isis ettersom hennes symbol (signum) var et skip,<ref>Tacitus: ''Germania'' 9.</ref> skjønt religionshistorikeren Bruce Lincoln vurderer identiteten til den germanske gudinnen som «vanskelig å få taket på».<ref>Lincoln, Bruce (2012): ''Gods and Demons, Priests and Scholars: Critical Explorations in the History of Religions'', University of Chicago Press, s. 21.</ref>

[[Fil:Wien KHM Isis I 158.jpg|thumb|upright|Isis i svart og hvit marmor, romersk statue fra 100-tallet e.Kr.]]
Som nevnt over skrev den opprinnelige greske, men senere romerske statsborgeren [[Plutark]] en avhandling om Isis-Osiris-myten, som er en betydelig kilde for den keiserlige teologi angående Isis.<ref name="Richter"/> Han beskrev henne som «en gudinne enestående klok og en som elsket visdom, som hvem, da hennes navn i det minste synes å indikere, kunnskap og forståelse et tilegnet i aller høyeste grad...» Statuen av [[Athena]] i [[Sais (Egypt)|Sais]] i nordlige Egypt ble identifisert med Isis, og i henhold til Plutark hadde den inskripsjonen «Jeg er alt som har vært, og er, og som skal være, og min kappe har ennå ingen dødelig avdekket.»<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Isis_and_Osiris*/A.html ''Isis and Osiris''], oversatt av Frank Cole Babbitt, 1936, bind 5 i ''Loeb Classical Library''</ref> Ved Sais var imidlertid skytsgudinnen av den gamle kulten [[Neith]], men mange av hennes trekk hadde begynt å bli tilskrevet Isis i løpet av den greske perioden.

Den romerske forfatteren [[Apuleius]], som omtalt over, omtalte flere aspekter av kulten til Isis på 100-tallet e.Kr., inkludert ''Navigium Isidis'' og mysteriene til Isis i romanen ''[[Det gyldne esel]]''. Hans hovedperson Lucius ba sine bønner til Isis som ''Regina Caeli'', «Himmelens dronning». I henhold til Apuleius omfattet disse andre navnene blant annet manifestasjoner av gudinnen som [[Ceres (gudinne)|Ceres]], «den opprinnelige, oppfostrende foreldre»; den himmelske Venus (''Venus Caelestis''); søster av [[Apollon|Phoebus]]», det er [[Diana (gudinne)|Diana]] ([[Artemis]]) slik hun ble dyrket i [[Artemistempelet i Efesos|Efesos]]; eller Proserpina ([[Persefone]]) som underverdens trippelgudinne.<ref>Benko, Stephen (2004): ''The Virgin Goddess: Studies in the Pagan and Christian roots of Mariology'', Brill, s. 112–114: se også s. 31, 51.</ref> Fra midten av [[Det romerske keiserriket|keisertiden]] ble tittelen ''Caelestis'', «himmelsk», knyttet til flere gudinner som hadde aspekter av å være en individuell, den fremste, og den himmelsk gudinne. ''Dea Caelestis'' ble identifisert med stjernebildet [[Jomfruen]] (fra latin ''Virgo'') som holdt rettferdighetens guddommelig balanse, det vil si stjernebildet [[Vekten]] (latin ''Libra'').

=== Gresk-romerske templer ===
På den greske øya [[Dilos]] ble et [[Dorisk søyleorden|dorisk]] tempel for Isis bygd på høyde på begynnelsen av den romerske perioden for å ære den familiære treenigheten til Isis, den [[alexandria]]nske Serapis og [[Harpokrates]] (Horus som barn). Opprettelsen av dette tempelet er betydningsfullt da den hellige øya Dilos var særlig kjent som fødestedet for de greske gudene Artemis og Apollon som hadde egne templer her fra før tempelet til Isis ble bygd.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Delos%2C+Temple+of+Isis&object=Building «Delos, Temple of Isis (Building)»], Perseus</ref>

I Romerriket ble et meget godt bevart eksempel avdekket i Pompeii. Den eneste helligdommen for Isis (fanum Isidis) som med sikkerhet er identifisert i romerske Britannia er lokalisert i [[Londinium]] (dagens [[London]]).<ref>[http://archive.museumoflondon.org.uk/MuseumOfLondon/Templates/microsites/londinium/article.aspx?NRMODE=Published&NRNODEGUID={42ED3B13-DBF3-4366-B434-728578BB7040}&NRORIGINALURL=%2FLondinium%2Fanalysis%2Freligiouslife%2Fdeities%2F&NRCACHEHINT=NoModifyGuest Eastern religions]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, Living In Roman London</ref><ref>Henig, Martin (1984, 2005): Religion in Roman Britain, Taylor & Francis, s. 100.</ref>

=== Senantikken ===
Kulten til Isis var en del av de [[Synkretisme|synkretiske]] tendensene i religionen i den gresk-romerske verden i [[senantikken]]. Navnene Isidoros og [[Isadora|Isidora]] på gresk har betydningen «Isis’ gave» (tilsvarende som [[Theodor]]os, «Guds gave»).

Det hellige bildet av Isis med barnet Horus i Roma ble modell for den [[kristne]] [[jomfru Maria]] som bar sitt gudsbarn [[Jesus]], og mange av de epiteter og titler som ble benyttet for den egyptiske gudsmoderen Isis ble overtatt av jomfru Maria.<ref>''National Geographic Video Mysteries of the Bible'': [http://video.nationalgeographic.com/video/player/national-geographic-channel/shows/mysteries-of-the-bible/ngc-rivals-of-jesus.html «Rivals of Jesus»] {{Wayback|url=http://video.nationalgeographic.com/video/player/national-geographic-channel/shows/mysteries-of-the-bible/ngc-rivals-of-jesus.html |date=20120111104840 }}, se ved 28 min 50s</ref><ref>Jewett, Jessica: [http://jessicajewettonline.com/did-isis-become-the-virgin-mary «Did Isis become the Virgin Mary?»]</ref><ref>[https://thequeenofheaven.wordpress.com/2010/09/01/theotokos-how-the-mother-goddess-became-mary/ «Theotokos: How the Mother Goddess became Mary»] {{Wayback|url=https://thequeenofheaven.wordpress.com/2010/09/01/theotokos-how-the-mother-goddess-became-mary/ |date=20161122115507 }}, ''Queen of Heaven'' 1. september  2010</ref>