Redigerer Industrialiseringen i Norge (avsnitt)

===Økonomi===
Det er mange grunner til at økonomien vokste så mye som den gjorde på 1800-tallet. I tillegg til eksportvekst endret også rammebetingelsene for å etablere seg. Her hadde staten stor innvirkning. Først og fremst på grunn av etableringen av [[Norges Bank]] og dens oppgave om å begrense inflasjonen slik at pengene ble konvertible. Etterhvert økte også pengemengden, noe som gjorde pengene lettere tilgjengelig, og at det dermed var lettere å ekspandere økonomisk. Etableringen av sparebanker på begynnelsen av 1820- tallet bidro til at folk kunne ta opp lån og etablere forretningsmessig virksomhet. I nedgangstider tok staten opp lån fra utlandet og formidlet dette videre til næringslivet. Skattesystemet var næringsvennlig.

Norge sluttet seg til [[sølvstandard]]en i [[1842]] og [[gullstandarden]] i [[1875]]. Samme år gikk man over fra [[spesidaler]] til [[Norsk krone|kroner]].<ref name=NH_Myhre5>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]], [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/kommunikasjon-og-kunnskap/1407-landet-bindes-sammen.html «Landet bindes sammen»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

Hvordan de sosiale levekårene utviklet seg er vanskelig å si ettersom kildene blir dårligere lenger tilbake. Fra 1850 til 1870 vet man at det var en kraftig vekst i Norges [[bruttonasjonalprodukt]]. Perioden før er vanskelig å si noe om, men nedgangstidene etter Napoleonskrigen var utvilsomt harde, og sannsynligvis kom ikke økonomien, hvertfall pr. hode, tilbake til det nivået den var rundt århundreskiftet før rundt 1850. Frem til 1850 var det stort sett jordbruk og fiske som økte i forhold til førkrigsnivå. Mens trelastnæringen og skipsfarten fikk større betydning etterhvert. Norsk økonomi rundt 1870 var ikke spesielt langt bak andre land i Europa. Den var omtrent jevnstor med Danmark og noe foran Sverige i [[BNP]] per innbygger. BNP ble omtrent tre ganger større i perioden, og mer enn fordoblet regnet per innbygger.<ref name=NH_Myhre/>

Levestandarden til den enkelte er vanskelig å finne entydige data for. Alt i alt var forskjellene store, og husmenn og [[dagarbeider]]e var nok de som hadde det trangest. Blant husmennene var forskjellene store og de ved kysten, som hadde tilgang på fiske, hadde det nok romsligere enn husmenn på [[Østlandet]] hvor det var trangt om plassen. Det norske samfunnet var mer [[egalitær]]t enn i andre europeiske land, selv om det også var store forskjeller mellom folk. [[Adel]]sskapet ble opphevet i [[1821]], og de fleste bøndene eide selv jorden de dyrket. [[Embetsmenn]] og handelsdrivende [[Borgerskap|borgere]] utgjorde den sosiale og økonomiske eliten.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1401-et-egalitert-samfunn.html «Et egalitært samfunn?»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>
[[Forventet levealder]] var under 50 år, og mange bodde dårlig, spesielt i byene. En betydelig andel levde på stønad fra [[fattigvesenet]]. De fleste selveiende bønder hadde utsikter til et stabilt liv med et noenlunde sikkert utkomme, mens husmenn, tjenestefolk og andre arbeidere måtte ofte flytte på seg for å få arbeid. Det var «[[flyttedag]]» [[14. april]] og [[14. oktober]], da nye [[arbeidskontrakt]]er kunne inngås.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1402-levekar-og-dagligliv.html «Levekår og dagligliv»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>