Redigerer IPCCs fjerde hovedrapport (avsnitt)

== Hovedtrekk fra arbeidsgruppe III ==

I arbeidet med å utarbeide delrapporten fra arbeidsgruppe III deltok over 550 forskere som forfattere (authors) eller granskere (reviewers). Lederne for arbeidsgruppa var [[Bert Metz]] og [[Ogunlade Davidson]]. [[Knut Alfsen]] var den eneste av hovedforfatterne med tilknytning til en norsk institusjon.

''Sammendraget for beslutningstagere'' ble behandlet av IPCC under panelets 26. sesjon i [[Bangkok]] i april–mai 2007. Her deltok først mer enn 400 forskere og eksperter fra rundt 120 land i diskusjonene. På plenumsmøtet 4. mai var rundt 2000 delegater til stede. I sammendraget konkluderes det med at det er mulig å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et nivå mellom 445 og 535 ppm til en kostnad av under tre prosent av verdens [[bruttonasjonalprodukt]].

=== Tiltak på kort og mellomlang sikt (frem til 2030) ===

Tabellen under er en oversatt gjengivelse av en tabell i arbeidsgruppe IIIs sammendrag for beslutningstagere.<ref>[WGIII Summary for Policymakers http://www.ipcc-wg3.de/publications/assessment-reports/ar4/.files-ar4/SPM.pdf], side 10, tabell SPM.3.</ref> Den oppsummerer sektor for sektor viktige teknologiske og praktiske tiltak. Tabellen omfatter ikke utenom-teknologiske tiltak som for eksempel livsstilsendringer. 

{|class="wikitable"
! colspan=3|'''Mulige tiltak fordelt på sektor'''
|-
!'''Sektor'''
!'''Tiltak som allerede er kommersielt tilgjengelig'''
!'''Tiltak som antas å være kommersielt tilgjengelig innen 2030'''
|-valign="top"
|[[Kraftverk|Kraftforsyning]]
|Større effektivitet i forsynings- og distribusjonssystemet; skifte av brensel fra [[kull]] til [[naturgass]]; [[kjernekraft]]; [[fornybar energi]] ([[vannkraft]], [[solenergi]], [[vindkraft]], [[jordvarme]], [[biodrivstoff]]); [[kogenerasjon|kombinere varme og kraft]]; [[CO2-håndtering|karbonfangst og -lagring]] (teknologi i sin startfase)
|Karbonfangst og -lagring for gass, [[biomasse]] og kullfyrte kraftverk; mer avansert atomkraft; mer avansert fornybar energi, blant annet [[tidevannskraftverk|tidevanns]]- og [[bølgekraftverk]], konsentrert solenergi og sol-[[fotovoltaikk]]
|-valign="top"
|[[Transport]]
|Mer drivstoffeffektive kjøretøy; [[hybridbil|hybridmotor]]er; renere [[dieselmotor]]er; [[biobrensel]]; overgang fra vei til jernbane og økt kollektivtransport; ikke-motorisert transport (sykling, gange); bedre areal- og transportplanlegging
|Andregenerasjons biobrensel; mer energieffektive fly; avanserte el- og hybrid-kjøretøy med kraftigere og mer driftssikre batterier 
|-valign="top"
|Bygninger
|Mer bruk av dagslys og mer energieffektive lyskilder; mer energieffektivt elektrisk utstyr og utstyr for oppvarming/avkjøling; bedre kjøkkenovner; bedre [[Varmeisolasjon|isolasjon]]; solenergi brukt passivt og [[aktiv solenergi|aktivt]] for oppvarming og avkjøling; alternative kjølemidler; oppsamling og gjenbruk av [[freon|fluorgasser]]
|[[Smart-teknologi]] i forretningsbygg; bruk av sol-fotovoltaikk 
|-valign="top"
|[[Industri]]
|Mer energieffektivt elektrisk utstyr; varme- og [[Regenerativ bremsing|kraftgjenvinning]]; mindre energikrevende materialer, herunder gjenbruksmaterialer; kontroll av gassutslipp utenom CO<sub>2</sub>; tallrike prosess-spesifikke teknologiske løsninger
|Avansert energieffektivitet; karbonfangst og -lagring ved [[sement]]-, [[ammoniakk]]- og [[Metallurgisk industri|jern]]produksjon; inerte [[elektroder]] ved [[aluminium]]produksjon
|-valign="top"
|[[Landbruk]]
|Bedre styring av åker- og beiteområder for å øke karbonlagring i jordsmonnet; rekultivering av tapt areal; ny teknologi innen risdyrking, kveghold og naturgjødselbruk for å redusere utslipp av [[Metan|CH<sub>4</sub>]]; forbedret håndtering av nitrogenholdig [[gjødsel]] for å redusere [[Dinitrogenoksid|N<sub>2</sub>O]]-utslipp; dyrking av utvalgte produkter for å erstatte [[fossilt brensel]]; bedre energieffektivitet
|Større avlinger
|-valign="top"
|Skogsdrift
|Nyplanting; bedre styring av skogsdrift; redusert [[avskoging]]; styrt uttak av skog; bruk av skog til bioenergi for å erstatte fossilt brensel
|Foredling av trearter for økt biomasseproduktivitet og karbonopptak; ny teknologi for fjernmåling av vegetasjonens og jordbunnens potensial for karbonopptak og for kartleggingsformål
|-valign="top"
|[[Avfall]]
|Fangst av [[metan]] fra fyllinger; energigjenvinning ved fra [[avfallsforbrenning]]; [[kompostering]] av organisk avfall; kontrollert behandling av [[avløpsvann]]; [[gjenvinning]] og [[avfallsminimering]]
|Biodekke og [[biofilter|biofiltre]] for bedret CH<sub>4</sub>-oksidering
|}

Klimapanelet beregner at kostnaden ved å skulle stabilisere drivhusgassnivået i atmosfæren på mellom 445 og 535 ppm CO<sub>2</sub>, ville utgjøre en reduksjon i gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalproduktet på under 0,12 prosent. En stabilisering ved 535–590 ppm utgjør 0,1 prosent redusert BNP-vekst. Tilsvarende kostnad for nivået 590–710 ppm er 0,06 prosent. Imidlertid er det stor enighet om at mye av denne kostnaden vil bli kompensert særlig av bedre folkehelse på grunn av mindre [[luftforurensning]], men også av forhold som bedret energisikkerhet, økt jordbruksproduksjon og generelt redusert press på jordas [[økosystem]]er. For en del land vil også handelsbalansen styrkes, samtidig som det vil åpnes for moderne energitilførsel til landsbygda.

Rapporten fastslår at «en vesentlig omstilling i investeringsmønsteret» er nødvendig for å få til de omtalte reduksjonene, «selv om behovet for netto tilleggsinvesteringer bare er i omfang fra neglisjerbart opp til 5–10 prosent». Det konkluderes også med at det stort sett er mer kostnadseffektivt å investere i mer energieffektivt sluttbrukerutstyr enn å øke energitilførselen.

Når det gjelder strømforsyning, ser panelet for seg at det kan være mulig at 30–35 prosent leveres fra fornybare kilder innen 2030 (mot 18 prosent i 2005), forutsatt en karbonpris på 50 [[Amerikansk dollar|USD]] per tonn. Andelen kjernekraft kan øke fra 16 til 18 prosent. Panelet advarer mot at høyere oljepriser kan føre til utnyttelse av [[oljesand]], [[oljeskifer]], [[tungolje]] og syntetisk brensel fra kull og gass. Dette vil i så fall føre til økte utslipp, om en ikke lykkes med teknologi for karbonfangst og -lagring.

For transportsektoren er det en viss enighet om at virkningen av de foreslåtte tiltakene kan oppveies av økt vekst i transportvolumet.

Det er stor enighet i at tiltak i nye og gamle bygninger kan bidra betraktelig til reduserte utslipp, og at dette også vil bety fordeler med bedret luftkvalitet og energisikkerhet.

=== Tiltak på lang sikt (etter 2030) ===

Tiltakene som gjøres de kommende 20–30 år vil ha stor betydning for muligheten til å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et lavt nivå. Jo lavere stabiliseringsnivå en ønsker, jo hurtigere må en sørge for reduksjon i utslippsmengden. Eksempelvis vil et stabilisert drivhusgassnivået på 445–490 ppm som antas å innebære en globaltemperatur på 2–2,4 grader over førindustrielt gjennomsnitt, kreve at utslippene når sitt maksimum før 2015, og at det oppnås 50–85 prosent reduksjon innen 2050 i forhold til totalutslippet i 2000.

Det er stor enighet om, og omfattende belegg for, at stabilisering kan oppnås innen 2050 ved bruk av tilgjengelig teknologi. Dette forutsetter imidlertid at det gis effektive insentiver for at slik teknologi kan tas i bruk og videreutvikles. Skal stabilisering skje på lavere nivå, trengs det omfattende forskning og investering de kommende tiår. Klimapanelet peker på at det meste av energiforskning i offentlig regi har fått reduserte bevilgninger i nærmere tjue år. Nivået er nå på rundt halvparten av 1980-bevilgningene. 

Forsinkelser i utslippskuttene vil føre til et høyere stabiliseringsnivå, noe som øker risikoen for klimaendringer med alvorlige følger.

Blant tiltak som kan settes i verk, er det i rapporten stor enighet om at det å sette en pris på karbonutslipp kan være et godt insentiv for både forbrukere og produsenter. Karbonpriser på mellom 5 og 65 dollar per tonn CO<sub>2</sub> i 2030 og mellom 15 og 130 dollar i 2050 nevnes som passende for å få en stabilisering på 550 ppm innen 2100.