Redigerer Hongkong (avsnitt)

== Demografi ==
<div style="float:right;margin-right:2px;margin-left:10px;">
{|
| valign="top" | &nbsp; &nbsp; '''Befolkningsutvikling
{| class="wikitable" style="text-align:center"
! style="background:#efefef;" width= 90 | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1841 || align="right" | {{Formatnum:7500}}
|-
| 1851 || align="right" | {{Formatnum:33100}}
|-
| 1861 || align="right" | {{Formatnum:119300}}
|-
| 1871 || align="right" | {{Formatnum:124200}}
|-
| 1881 || align="right" | {{Formatnum:160400}}
|-
| 1891 || align="right" | {{Formatnum:221400}}
|-
| 1901  || align="right" | {{Formatnum:283205}}
|-
| 1911  || align="right" | {{Formatnum:456739}}
|-
| 1921  || align="right" | {{Formatnum:625166}}
|-
| 1931  || align="right" | {{Formatnum:849751}}
|-
|}
| valign="top" | <br />
{| class="wikitable" style="text-align:center"
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1941 || align="right" | {{Formatnum:1640000}}
|-
| 1945 || align="right" | {{Formatnum:1700000}}
|-
| 1951 || align="right" | {{Formatnum:2265000}}
|-
| 7. mars 1961  || align="right" | {{Formatnum:3133131}}
|-
| 9. mars 1971  || align="right" | {{Formatnum:3936630}}
|-
| 9. mars 1981  || align="right" | {{Formatnum:4986560}}
|-
| 15. mars 1991  || align="right" | {{Formatnum:5522281}}
|-
| 15. mars 1996  || align="right" | {{Formatnum:6217556}}
|-
| 14. mars 2001  || align="right" | {{Formatnum:6708389}}
|-
| 1. januar 2006 || align="right" | {{Formatnum:7013832}}
|}
|}
</div>
Hongkong er Kinas tredje største storbyområde. Til tross for at Hongkongregjeringen aktivt oppfordrer befolkningen til barnerike familier i motsetning til den [[den kinesiske ettbarnspolitikken|ettbarnspolitikk]] Beijingregjeringen forfekter for de kinesiske byområder, hadde Hongkong i 2009 en fertilitetsrate på bare 1,03 barn pr. kvinne, noe som er ekstremt lavt i verdenssammenheng, og langt under raten på 2,1 barn som skal til for reproduksjon av befolkningen i utviklede samfunn. Befolkningen er likevel voksende, på grunn av økende tilflytting fra Fastlands-Kina.

Territoriets befolkning er rett i overkant av 7 millioner. Beboere fra Fastlands-Kina har ikke rett til opphold i Hongkong, og de har heller ikke automatisk innreisetillatelse.<ref name="immd" /> Det er imidlertid tilstrømningen av innvandrere fra Fastlands-Kina, tilnærmet {{Formatnum:45000}} per år, som er den betydeligste bidragsyteren til befolkningsveksten - en daglig kvote på 150 Fastlands-kinesere med familiebånd i Hongkong er innvilget «enveis tillatelse».<ref>{{Cite web |url=http://www.hkclic.org/en/topics/immigration/for_non_residents/q1.shtml |title=Who is entitled to sponsor family members to come to live in Hong Kong? If I am a lawful resident of Hong Kong, can my family members in the Mainland (or elsewhere) apply to immigrate to Hong Kong? |publisher=Community Legal Information Centre |accessdate=4. november 2009 |archive-date=2010-05-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100526082139/http://www.hkclic.org/en/topics/immigration/for_non_residents/q1.shtml |url-status=yes }}</ref> Forventet levealder i Hongkong er 79,16 år for menn og 84,79 år for kvinner (2009), noe som er blant de høyeste i verden.<ref name="cia" />

[[File:Statue_Square_Filipina.jpg|thumb|Hongkong har mange tilreisende arbeidere. En del av disse er hushjelper fra Indonesia og Filippinene.]]
Om lag 95 % av befolkningen i Hongkong er av kinesisk avstamning.<ref name="census1" /> [[Han-kinesere|Han-majoriteten]] i Hongkong stammer hovedsakelig fra [[Guangzhou]] og [[Taishan]]-regionene i [[Guangdong]]provinsen.<ref name="cicred" /> De resterende 5 % av befolkningen består av ikke-etniske kinesere<ref name="census1" />. Den sørasiatiske befolkning er indere, [[Pakistan]]ere og [[Nepal]]esere, og noen [[Vietnam|vietnamesiske flyktninger]] har blitt fastboende i Hongkong. Det er også europeere (hovedsakelig [[Storbritannia|briter]]), amerikanere, kanadiere, japanere og koreanere som jobber i byens kommersielle og finansielle sektor. I 2008 var det anslagsvis {{Formatnum:252500}} mennesker fra Indonesia og Filippinene som jobbet i Hongkong som hushjelper.<ref>{{Cite book|title=Application of International Labour Standards 2009 (I)|author=International Labour Office|year=2009|publisher=International Labour Organization|isbn=92-2-120634-3|page=640|language=engelsk}}</ref>

Hongkongs ''de facto'' offisielle språk er [[Standard kantonesisk|kantonesisk]], et kinesisk språk som stammer fra Guangdong-provinsen nord for Hongkong.<ref>{{Cite web|url=http://jmsc.hku.hk/hkstories/content/view/97/35/|last=Westra|first=Nick|date=5. juni 2007|title=Hong Kong as a Cantonese speaking city |publisher=Journalism and Media Studies Centre, University of Hong Kong|language=engelsk|accessdate=14. november 2009 }}</ref> Engelsk er også et offisielt språk, og snakkes ifølge en telling fra 1996 av 3,1 prosent av befolkningen som førstespråk og 34,9 prosent som andrespråk.<ref>{{Cite web|url=http://www.ucl.ac.uk/english-usage/ice/icehk.htm|title=ICE Hong Kong|publisher=[[University College London]]|language=engelsk|accessdate=1. februar 2008}}</ref> Skilt på både kinesisk og engelsk er vanlig i hele territoriet. Siden overleveringen i 1997 har en økning i innvandrere fra Fastlands-Kina og større integrasjon med fastlandsøkonomien brakte et økende antall [[mandarin]]talende til Hongkong.<ref>{{Cite journal|url=http://www.swarthmore.edu/SocSci/Linguistics/Papers08/Yum.pdf|last=Yum|first=Cherry|title=Which Chinese? Dialect Choice in Philadelphia’s Chinatown|year=2007|publisher=Haverford College|language=engelsk|accessdate=25. august 2010|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110414022440/http://www.swarthmore.edu/SocSci/Linguistics/Papers08/Yum.pdf|archivedate=2011-04-14|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-08-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110414022440/http://www.swarthmore.edu/SocSci/Linguistics/Papers08/Yum.pdf|arkivdato=2011-04-14|url-status=død}}</ref>

Statistisk sett er Hongkongs inntektsgap det største i Øst-Asia. Ifølge en rapport fra FNs bosettingsprogram i 2008, var Hongkongs [[Gini-koeffisient]] på 0,53, den høyeste i Asia og "relativt høyt i internasjonal målestokk".<ref>{{Cite news |last=Piboontanasawat |first=Nipa |url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=a7.igvdrfs5g |title=Hong Kong Has Highest Income Disparity in Asia, UN Report Says |publisher=Bloomberg |date=23. oktober 2008 |language=engelsk |accessdate=25. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110717183401/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=a7.igvdrfs5g |archivedate=2011-07-17 }}</ref><ref>{{Cite press release|url=http://www.unhabitat.org/downloads/docs/presskitsowc2008/PR%201.pdf |title=State of the World’s Cities 2008/2009 |publisher=United Nations Human Settlements Programme |year=2009 |language=engelsk |accessdate=31. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110513115427/http://www.unhabitat.org/downloads/docs/presskitsowc2008/PR%201.pdf |archivedate=2011-05-13 }}</ref> Styresmaktene har imidlertid understreket at lønnsforskjeller ikke kan likestilles med forverring av fattigdomsituasjonen, og at Gini-koeffisienten ikke er direkte sammenlignbar mellom regionene. Regjeringen har oppgitt økonomisk omstrukturering, endringer i husholdningenes størrelser, og økningen av høyinntektsjobber som faktorer som har forskjøvet Gini-koeffisienten.<ref>{{Cite journal| url=http://www.legco.gov.hk/yr04-05/english/hc/sub_com/hs51/minutes/hs510623.pdf |title=Subcommittee to Study the Subject of Combating Poverty | date=23. juni 2005
 |publisher=Legislative Council of Hong Kong |language=engelsk |accessdate=30. august 2010}}</ref><ref>{{Cite journal |url=http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=/search/marker?s=21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1,&g=0&PROPERTY=2;&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17,1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |title=Policies in Assisting Low-income Employees |work=Commission on Poverty |date=23. januar 2006 |publisher=Legislative Council of Hong Kong |language=engelsk |accessdate=30. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110501053140/http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |archivedate=2011-05-01 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110501053140/http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |arkivdato=2011-05-01 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-07-01 |arkiv-dato=2011-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110501053140/http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite journal |url=http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |last=Kwok Kwok-chuen |title=Income Distribution of Hong Kong and the Gini Coefficient |author=Commission on Poverty |publisher=Hong Kong Government |date=12. februar 2007 |language=engelsk |accessdate=30. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100331203048/http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |archivedate=2010-03-31 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100331203048/http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |arkivdato=2010-03-31 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-05 |arkiv-dato=2010-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100331203048/http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |url-status=yes }}</ref>

=== Boligsituasjon ===
[[Fil:Hongkong Kowloon Bay MTR.JPG|thumb|Bygårder fra 1970-tallet i Kowloon]]
[[Fil:Aircon.jpg|thumb|[[Klimaanlegg]]ene (her er de eksterne modulene fotografert) gir beboerne en mer behagelig tilveærelse i det tropiske Hongkong, gir et ikke ubetydelig energiforbruk]]

[[Forbes|Forbes' liste]] fra 2009 over ''verdens dyreste byer å bo i'' rangerer Hongkong som en av byene med høyest levekostnader i verden.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.forbes.com/2009/07/06/most-expensive-cities-lifestyle-real-estate-daily-costs_slide_17.html Forbes-Liste: ''Dyreste byer i verden å bo i'']</ref>

Befolkningen i Hongkong har i flere tiår måttet nøye seg med svært lite boareal.

Da [[den kinesiske borgerkrig]]en endte med forkynnelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 begynte en stor bølge av innvandring fra Kina til den tidligere britiske kolonien Hongkong. De fleste fattige innvandrere bosatte seg i store områder med hytter laget av tre og tinn, som stammer spredt over hele territoriet. Sikkerhets- og de sanitære forholdene var forferdelige, og det var stadig vekk branner. Etter at en brann i julen 1953 i ''Shek Kip Mei'' (nordre Kowloon) raste i flere dager og ca. {{Formatnum:55000}} mennesker ble hjemløse, besluttet den koloniale administrasjonen å flytte hyttebeboerne inn i fleretasjes betongbygg av hensyn til brannsikkerhet og for å bedre de sanitære forholdene. Dette var praktisk talt begynnelsen på ''public housing''-programmet i Hongkong. De første ''Mark I''-boligene sto ferdig mot slutten av 1954. De ga hver familie en leilighet på ca. 20 kvadratmeter, med sanitæranlegg som måtte deles med andre familier og kokemuligheter plassert utenfor leilighetene. På slutten av 1960-tallet var mange slike bygninger oppført, flere av disse var også de forbedrede versjonene ''Mark II'' og ''Mark II'' som bød på litt mer komfort.

På slutten av 1960-tallet rystet harde, kommunistisk-inspirerte opptøyer territoriet. Demonstrantene ble rekruttert hovedsakelig fra ungdommen i det overbefolkede ''public housing''-distriktet. Som et resultat igangsatte den koloniale administrasjonen et program som skulle gi boliger til om lag 1,8 millioner mennesker. Først ble mange av ''Mark I-III''-husene rehabilitert, to og to leiligheter som ble slått sammen til en for å gi økt boareal. Dette viste seg å være dyrt og ineffektivt. I 1970-årene begynte de derfor å bygge ''Mark IV'' høyhus, som tilbød plass i de nederste etasjene til butikker og kjøpesentre. Her hadde hver leilighet egne sanitæranlegg og eget kjøkken. Denne standarden følges fortsatt i dag når det bygges nye boligblokker, om enn med en stadig forbedring av standarden i form av boareal, infrastruktur og utstyrsnivå. ''Public housing''-programmet er fortsatt den ledende produsenten av boliger, og i noen områder av Hongkong er andelen av boliger som har blitt oppført som følge av programmet godt over 70 %.

Til tross for den høye antallet boliger som har blitt bygget var ikke før tidlig på 1980-tallet at de siste hytteområdene ble fjernet. ''Mark I-III''-blokkene er nå så godt som borte og erstattet med høyblokker, og de få gjenværende utgavene er bebodd av de fattigste innvandrerne fra Folkerepublikken.

Etter det har økt kraftig de siste tiårene, er inntektsnivået av store deler av befolkningen, den'' Public Housing Authority'' mer og mer om å gjøre leietakere til leilighetene til eierne. Håpet er at ved å gi eierskap av stua den aldrende Hongkongern mer sikkerhet.

==== Cage People ====
I Hongkong bor det ifølge offisielle tall om lag {{Formatnum:100000}} såkalte ''Cage People'' (burmennesker). Dette er betegnelsen på Hongkong-beboere som bor sammen med flere personer i et rom. Rommene er låsbare bur eller trekasser, som er ca. 2 kubikkmeter og ofte stablet to eller tre i høyden, som vanligvis er lite mer enn et sted å sove.

Innbyggerne i et boligbur («burhjem») deler ofte kjøkken, bad og toalett med ti andre personer. Prisen for leie av et bur var i 2009 1000-1500 hongkongdollar, tilsvarende ca. 100-150 [[euro]].<ref>Artikkel på engelsk om Cage People i ''Asia Times'': [http://www.atimes.com/atimes/China_Business/KI03Cb02.html Rent soars for Hong Kong cage dwellers] {{Wayback|url=http://www.atimes.com/atimes/China_Business/KI03Cb02.html |date=20120504041743 }}</ref> I forhold til arealet er dette dyrt, selv etter Hongkong-standard, men i absolutte tall, tilsvarer det ifølge distriktet bare en tjuende til en tredjedel av leien for en liten leilighet<ref>Artikkel på tysk om Cage People i ''der Freitag'': [http://www.freitag.de/2003/01-02/03010801.php Zwei Quadratmeter Hongkong] {{Wayback|url=http://www.freitag.de/2003/01-02/03010801.php |date=20091120233632 }}</ref>

=== Religion ===
Det er full religionsfrihet i Hongkong. De fleste innbyggere er enten [[Buddhisme|buddhister]] eller [[Taoisme|taoister]], og forfedrekult står også sterkt på grunn av [[konfutsianisme]]s sterke innflytelse. Det er også omkring en halv million [[Kristendommen|kristne]] i byen, det vil si om lag ti prosent av befolkningen. De er omtrent jevnt fordelt mellom [[Den katolske kirke]] og et større antall [[protestantismen|protestantiske]] kirker (inklusive [[anglikanerne]]). Det er også omkring 70&nbsp;000 [[muslimer]], mellom 2&nbsp;000 og 3&nbsp;000 [[jøder]] og noen [[hinduismen|hinduer]] og [[sikher]]. Trossamfunnene har grunnlagt skoler og institusjoner for sosial assistanse.

Den katolske biskop av Hongkong, biskop [[Joseph Zen Ze-kiun]], ble kreert til [[kardinal]] i [[2006]].