Redigerer Holocaust i Tyskland (avsnitt)

==Ettertiden==

Ved den tyske kapitulasjonen i 1945 var det {{formatnum:50000}} jøder i live innenfor selve Tyskland (grensene før 1938). Noen få tusen hadde holdt seg skjult eller overlevd med falske dokumenter. Flere tusen hadde unnsluppet deportasjon fordi de var i blandingsekteskap. De fleste som overlevde var internert i arbeids- eller konsentrasjonsleirer i Tyskland. Etter at den sovjetiske inntok Polen og de tidligere tyske områdene øst for Oder-Neisse økte tallet til 157&nbsp;000 med ''displaced persons'' («DP», personer uten noe hjemsted å reise tilbake til). Etter angrep på overlevende jøder i Polen i 1947 økte tallet på DP til 182&nbsp;000. De fleste jødiske DP endte opp i [[den amerikanske okkupasjonssonen]].<ref name=":1" /> 

Innledningsvis ble de jødiske DP innkvartert i leirer der de var i mindretall blant befridde tvangsarbeidere, tyske flyktninger fra øst og nazistiske kollaboratører fra Øst-Europa. Denne kompliserte blandingen førte til hyppige anti-jødiske voldsepisoder. Amerikanske okkupasjonsmyndigheter plasserte derfor jødiske overlevende i egne leirer etter noen måneder. Senere gjorde britiske okkupasjonsmyndigheter, med blant ansvar for Bergen-Belsen, samme tiltak. Britiske myndigheter vegret seg mot å gi jødene en spesiell status fordi de fryktet dette ville styrke sionismen. Jøder som flyktet fra østområdene foretrakk den amerikanske sonen der de fikk bedre behandling. Etter hvert kom det hjelp til leirene, hvor det var mange barn og foreldreløse, fra USA og Storbritannia, blant annet skaffet av jødiske organisasjoner der.<ref name=":1">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 83-84</ref>

Jødiske skoler og offentlighet kom i gang i leirene. Det ble blant annet gitt ut aviser på jiddisch i Bergen-Belsen og i Eschwege-leiren ved Kassel. Den sionistiske bevegelsen dominerte de politiske diskusjonene. I april 1946 svarte 119&nbsp;000 av 138&nbsp;000 spurte at de helst ville reise til Palestina. Fra april 1948 falt tallet på jødiske DP raskt og etter et halvt år var det 80&nbsp;000 igjen i Tyskland. En del jøder utvandret til USA der en egen DP-lov la til rette. Flere tusen ble værende i leirer i Tyskland til midt på 1950-tallet, andre sluttet seg til restene av det jødiske fellesskapet i Tyskland. Ifølge [[David Cesarani]] er gjenopplivingen av det jødiske samfunnet i [[Vest-Tyskland]] det mest bemerkelsesverdige ved tiden etter holocaust. De fleste overlevende tyske jøder var eldre som hadde blitt internert i Theresienstadt eller var i blandingsekteskap. Frem til 1959 vendte {{formatnum:12000}} jødiske utvandrere tilbake til Vest-Tyskland. Tidlig i 1960-årene var det 23&nbsp;000 jøder i Tyskland, i 1980-årene hadde tallet økt til 30&nbsp;000.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 86</ref>

===Rettsoppgjør===
{{se også|Nürnbergprosessen}}
De allierte besluttet i 1944 å rettsforfølge ledende nazister og etablerte på den bakgrunn det internasjonale militærtribunalet i Nürnberg i oktober 1945. De følgende året ble 22 ledende personer i det tredje riket stilt for retten. De allierte var mest opptatt av å bevise at Tyskland hadde drevet en aggressiv krig. Tiltalen omhandlet [[krigsforbrytelse]]r og forbrytelser mot menneskeheten der det siste var en ny type kriminell handling. Holocaust var i tiltale inkludert i en lang liste illgjerninger. Nürnberg-tribunalet etablerte som prinsipp at lederne kunne holdes ansvarlige og at ordrer bare var en formildende omstendighet og ikke fritok fra straffeansvar.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 93</ref>