Redigerer Holden-utvalget (covid-19) (avsnitt)

== Holden-III (covid-19) ==
Tredje utvalg ble opprettet 2. februar 2021<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/nytt-oppdrag-til-holden-utvalget|tittel=Nytt oppdrag til Holden-utvalget|besøksdato=2021-04-06|dato=2021-02-03|språk=no|verk=Helsedirektoratet|sitat=Helsedirektoratet har gitt utvalget, som ledes av professor Steinar Holden, et nytt oppdrag med å vurdere hvordan samfunnsøkonomien påvirkes av strategier og tiltak for håndtering av covid-19-pandemiden.}}</ref>, hvor [https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsokonomisk-vurdering-av-smitteverntiltak-covid-19/Samfunns%C3%B8konomisk%20vurdering%20av%20smitteverntiltak%20-%20Tredje%20rapport,%20del%201.pdf/_/attachment/inline/d4970fb8-37e8-4e67-8900-835937bc80ca:c8c43fc42cec03258f3dca760fa57b7bc0178f37/Samfunns%C3%B8konomisk%20vurdering%20av%20smitteverntiltak%20-%20Tredje%20rapport,%20del%201%20(15.%20februar%202021).pdf første leveranse] (del 1) ble levert 15. februar 2021 og [https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsokonomisk-vurdering-av-smitteverntiltak-covid-19/Samfunns%C3%B8konomiske%20vurderinger%20av%20smitteverntiltak%20-Tredje%20rapport%20-%20del%202%20(15.%20mars%202021).pdf/_/attachment/inline/d543e9b0-907e-4de8-8759-4ca5061fa1d9:f1cb9a46c5015eac6f01693e91b3eefa71a12bd9/Samfunns%C3%B8konomiske%20vurderinger%20av%20smitteverntiltak%20-Tredje%20rapport%20-%20del%202%20(15.%20mars%202021).pdf andre leveranse] (del 2) ble levert 15. mars 2021.

=== Mandat Holden-III (covid-19) ===
"Det er behov for kunnskapsstøtte som grunnlag for regjeringens beslutninger om strategier og valg av tiltak i pandemien, både på kort sikt og lengre sikt. Behovet for slik kunnskap og vurderinger vil være fasedelt avhengig av utvikling og beslutningstidspunkt for regjeringen. Strategier og tiltak for å håndtere pandemien har vesentlige samfunnsøkonomiske konsekvenser og det er derfor viktig å få styrket beslutningsgrunnlaget for de valgene regjeringen må ta. 

Foreløpig vil det være behov for vurderinger i to omganger, en på kort sikt og en annen med litt lengre frist. I første omgang vil være behov for en vurdering som grunnlag for eventuelle endringer i nasjonale tiltak som gjelder i dag. Vi ber om at første del av gruppens vurdering leveres i uke 6. Nærmere dato avtales med oppdragsgiver.

Videre er det behov for vurderinger knyttet til strategier og valg av tiltak som tar oss ut av pandemien gjennom 2021. Her vil fremdrift på vaksinering og smitteutvikling være viktige premisser. Tentativt tenker vi levering her i løpet av uke 10. 

Nærmere avtale om leveringsdato avtales med oppdragsgiver. 

Regjeringen opererer med forenklet tre scenarier fremover. 

* Optimistisk scenario: I dette scenarioet godkjennes flere vaksiner og tilbudet fra produsentene økes, slik at alle i risikogruppene får tilbud om vaksine til påske. Resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før sommerferien. Muterte varianter av viruset får ikke fotfeste og holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. Det kommer positive data for vaksinenes virkning på infeksjon og smittsomhet. Utviklingen er lovende i hele Europa. I beste fall kan de fleste smitteverntiltak avvikles før sommeren. I dette scenarioet vil behovet for mange av de økonomiske tiltakene avta allerede i 2. kvartal, og de fleste tiltak for å kompensere inntektsbortfall og tapt omsetning kan avvikles i løpet av 2. kvartal. Hovedmål for den økonomiske politikken i dette scenarioet må være å få folk tilbake i jobb så raskt som mulig, kanskje allerede frem mot sommeren. Da må mye aktivitet planlegges og forberedes tidlig, kanskje fra påske. 1.Mandat og gjennomføring 12 
* Mellom-scenario: I dette scenarioet rokker enkelte hendelser ved viktige forutsetninger for det optimistiske scenarioet. Vaksineleveranser blir forsinket og muterte varianter av viruset får fotfeste, men holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. Alle i risikogruppene blir tilbudt vaksine før sommerferien. Resten av den voksne befolkningen blir tilbudt vaksine før året er omme. Noen av smitteverntiltakene kan avvikles fra sommeren av, men mange må beholdes et godt stykke utover høsten. Alle smitteverntiltak, med unntak av råd om hygiene og å holde seg hjemme ved sykdomssymptomer, vil kunne avvikles ved årsskiftet. I dette scenarioet vil behovet for økonomiske tiltak vedvare lenger, trolig over sommeren og et stykke utover høsten. 
* Pessimistisk scenario: I dette scenarioet faller viktige forutsetninger på flere områder. Det lykkes ikke å få vaksinert en tilstrekkelig høy andel av befolkningen til at det er mulig å avvikle smitteverntiltakene i løpet av året, enten fordi produsentene ikke klarer å levere nok vaksiner, det oppstår bivirkninger eller fordi nye virusvarianter gjør vaksinene ineffektive, slik at man må begynne vaksinering på nytt. Muterte varianter dominerer smittespredningen. Smitteverntiltak opprettholdes og videreføres gjennom sommeren og ut på høsten. Befolkningens oppslutning om smitteverntiltak er ikke like god som før. Kommuner og sykehus kommer under et stort press, og det blir nødvendig med nye omfattende tiltak regionalt eller nasjonalt. I dette scenarioet vil behovet for økonomiske tiltak vedvare gjennom hele 2021. 

For å få et godt beslutningsgrunnlag er det behov for gode vurderinger av hvordan samfunnsøkonomien påvirkes av ulike strategier og tiltak. Det vil gjelde for alle tre scenarier. Det er to forhold som er helt avgjørende for hvilket scenario vi havner i. Det ene er utrulling og effekt av vaksinasjon og det andre er mulig utvikling på virusvariasjoner fremover. Av forhold som vi selv har bedre kontroll på skal fremheves kapasiteten til behandling og TISK-arbeid. Dette er fortsatt en beskrankning, og utviklingen her bør vurderes. Forutsetninger og vurderinger på usikkerheten i disse forholdene vil FHI og Hdir kunne bistå med. 

Det er behov for analyser av samfunnsøkonomiske virkninger av alternative handlingsstrategier gitt en utvikling som i scenario 1, 2 og 3 på eksogene faktorer.

* Det bes om at det settes opp noen alternative hovedstrategier for håndteringen av pandemien fremover. Disse bør bl.a. skille seg fra hverandre på 
** hvor stor vekt de legger på innreiserestriksjoner vs. kontaktreduserende tiltak i 
** hvor streng kontroll på smitten man sikter mot, f.eks. ned til et lavt nivå, et nivå omtrent som i dag og et alternativ med et høyere nivå. 
** vurderingen av nasjonale tiltak versus lokalt avgrensede tiltak 
* Hvordan vurderes disse ulike strategiene for håndtering av pandemien gitt utvikling som i hhv. scenario 1, 2 og 3 på eksogene faktorer? 
* Sammenhengen mellom vaksinestrategi og strategi for åpning av samfunnet. Analysen bør kunne legge grunnlaget for å drøfte spørsmål rundt hva en bør åpne først, og når det bør gjøres. Vurderingen bør inkludere en samfunnsøkonomisk analyse av virkningene og gevinster knyttet til å åpne for større smittespredning etter at risikogruppene er vaksinert. 
* Det vurderes hvordan tiltaksnivå og innretning optimalt bør innrettes i ulike strategivalg, jf. rammeverk for nytte-kostnadsanalyser av tiltak ved nedstenging av næringsaktivitet, eventuelt utvidet til resten av samfunnet. 
* Vurderingene gjøres med samfunnsøkonomisk analyse der konsekvensene for helse (død, sykdom og kapasitet i helsevesenet) vurderes sammen med øvrige samfunnsøkonomiske virkninger. Analysen bør drøfte fordelingsvirkninger. 

Gitt usikkerhet om hvilket scenario som er mest realistisk og analysen av konsekvensene av ulike strategier i de forskjellige scenarioene, hva er samlet anbefalt strategi for håndtering av pandemien fremover?"

=== Hovedlinjer Holden-III (covid-19) del I ===
Første leveranse fra Holden-III gjorde vurderinger av eventuelle endringer i gjeldende nasjonale tiltak, med hovedvekt på innreiserestriksjoner og tiltak for å bremse importsmitte. 

==== Sammendrag og hovedkonklusjoner (ingress) ====
Det er fremdeles riktig å sikte mot et lavt smittenivå. Men utsikter til vaksinering, og erfaringen vi har med effektivt å slå ned lokale utbrudd, betyr at behovet for en sikkerhetsmargin er mindre enn i fjor vår. Det gjelder også når vi tar høyde for mer smittsomme virusvarianter. 

Hvor lavt smittenivå man sikter mot må ses i sammenheng med hvilke smitteverntiltak det vil kreve. Det er ikke ønskelig å sikte mot «lavest mulig». Smitteverntiltak må oppnå ønsket effekt på smittespredning med lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Dette taler for en innretning som innebærer bruk av målrettede smitteverntiltak og at man unngår bruk av kraftige tiltak i områder med lav smitte. Gruppen anbefaler å vektlegge lokale framfor nasjonale tiltak, og at det samtidig etableres systemer som effektivt reduserer risikoen for importert smitte fra innreisende. Dersom slike systemer kommer på plass, kan innreisebegrensninger lempes på, noe som vil gi gevinster. Anbefalingen om å legge vekt på lokale tiltak og fortsatt holde kontroll på importsmitte innebærer også at vi mener behovet for nasjonale tiltak er mindre nå.

=== Hovedlinjer Holden-III (covid-19) del II ===
Andre leveranse fra Holden-III hadde som utgangspunkt å bidra til vurderingsgrunnlaget for veien ut av pandemien gjennom 2021. Rapporten drøftet strategi for utfasing av tiltak, en effektiv vaksinestrategi og drøftet nytte-byrde forholdet av ulike smitteverntiltak. 

==== Sammendrag og hovedkonklusjoner (ingress) ====
Utfra en samfunnsøkonomisk vurdering er det mye å tjene på å gjøre gode valg også mot slutten av pandemiperioden. Det gjelder både for innretting av tiltak og utforming av vaksinestrategi. 

Vi har drøftet og modellert bruk av lokale målrettede smitteverntiltak kontra nasjonale tiltak. Konklusjonen er at det ligger en klar gevinst i å slå ned og holde smitten nede med lokale tiltak, og begrense tiltaksbyrden i områder med lav smitte. Vi har også drøftet og modellert hvordan vaksinestrategien bør innrettes fremover. Her er konklusjonen at vi tilrår sterkere prioritering av områder med vedvarende høyt smittetrykk enn dagens fordeling innebærer. Både modellberegningene og de teoretiske konklusjonene støtter opp under dette. Siden vi fortsatt må regne med et ganske høyt smittetrykk, med tilhørende helsetap og behov for relativt strenge tiltak, er det viktig å innrette vaksinestrategien mer effektivt. 

De vurderinger og modelleringer som gruppen har gjort indikerer at det fortsatt er behov for å holde smittenivået nede med nødvendige tiltak. En betydelig reduksjon i tiltaksnivå kan først skje når større befolkningsgrupper er vaksinert. På et visst tidspunkt før vaksineringen er fullført vil det være riktig å slippe opp på smitteverntiltak i betydelig grad. Det er behov for nærmere analyser av når dette bør skje. 

Fortsatt behov for å holde smitten nede fremover gjør det viktig å innrette smitteverntiltakene mest mulig effektivt og løpende veie nytte mot kostnad. Rapporten inneholder et prioriteringskart og nytte-kostnadsvurderinger av smitteverntiltak. Ved nedtrapping av tiltak bør man først fjerne dem som har størst tiltaksbyrde i forhold til smitteverneffekten. Man bør samtidig vurdere økt målrettet bruk av massetesting og økt bruk av munnbind.