Redigerer Heller (avsnitt)

== Hellernavn og stedsnavn ==
Mange hellere er gitt egennavn. Mange navn knytter helleren til en lokalitet, som Blåfjellshidleren, Geiterygghelleren og Skavighedderen. Andre navn viser til bruken av helleren, som Likhidler og Smieheller. Skipsheller kan ha fått navnet fordi en oppbevarte båter under helleren. Hamnehelleren i [[Egersund]] ble brukt til overnatting av hummerfiskere.<ref name=SAER/>

Hellernavn kan også ha opphav i personer som har bodd eller benyttet helleren, som Larsaheller og Persheller.  

Mange hellernavn reflekterer et sagn eller en fortelling knyttet til helleren. Lensmannshidleren i Årdal i Ryfylke skal ha fått navnet fordi en lensmann på 1600-tallet måtte gjemme seg her, etter å ha fått folket i mot seg.<ref name=TNHB14/> Ifølge et sagn fikk Hitahidleren i Ryfylke navnet etter at tre Bykle-karer på vei over fjellet ble liggende værfaste, og måtte koke og spise ei tom ''hit'' for å overleve. Ei ''hit'' var et helflådd saueskinn brukt til å bære mel i, men neppe med mye næring i. Tretthedder, kalt Tretthidler i vest, skal ha fått navnet sitt etter at en ryfylking og en setesdøl kranglet om jaktrettigheter i fjellet, en krangel som endte med [[drap]].<ref name=TB26>{{Kilde bok| forfatter=Tryggve Bakka| utgivelsesår=1997| tittel=Stadnamn. vegar og verksemd i Dyraheia| bind=AmS Varia 16| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Arkeologisk museum i Stavanger| side=26ff| isbn=82-7760-000-3}}</ref>

Mange hellere har fått navn med «kirke», ofte på grunn av utseende eller utforming.<ref name=TNHB14>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.14 </ref> Dette gjelder for eksempel Helleråskjerka i Holt, Trolldalskjerka i Landvik og Kyrkjelega i Bygland. Noen kirke-navn er knyttet til sagn om at det ble holdt skjulte [[katolsk]]e messer etter [[reformasjonen]], slik som Lindåskjerka og Gjervoldstadkjerka i Greipstad.

Påfallende mange hellere har navn som inneholder «Tor».<ref name=TNHB14/> Det kan ha opphav i guden [[Tor]], som har fått fjellet til å sprekke med lyn og torden. Torsheller og varianter av dette navnet finnes en rekke plasser.  

Navn som Tjuvhedder og Røverheller er så vanlige at det har vært hevdet at det må ha vært flere hellere med slike navn enn tyver og røvere.<ref name=TNHB17/>

Det gammelnorske ordet ''[[herberge|herbergi]]'' ble brukt om et hus til midlertidig opphold.<ref name=IA/> Hitahilleren ble også kalt Hitaherberget.<ref name=TB26/> Et natteleie ble også kalt ''lege'' eller ''læger'', ofte knyttet til legegjeting, og denne endelsen finnes i navn som Dyrdalslega og Midtlæger. [[Ivar Aasen]] definerer også «skut» som «''en fremragende Klippe, en Bjergvæg som skyder noget frem eller hælder ut over en Hule''».<ref name=IA/>. Dette ordet finner en igjen hellernavnet Skutesteinen.  

Flere [[gårdsnavn]] og [[stedsnavn]] kan ha opphav i hellere, for eksempel Hellerdal, Helleland og Hellemork.<ref name=SAER>{{kilde bok|forfatter=Inge Særheim |tittel=Stadnamn i Rogaland |forlag=Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke |utgivelsesår=2007 |utgivelsessted=Bergen |isbn= 978-82-7674-879-6}}</ref><ref name=ET1>{{Kilde bok|forfatter=Olav Veka| utgivelsesår=2000|tittel =  Norsk etternamnleksikon|isbn =82-521-5432-8|utgivelsessted = Oslo|forlag=Det Norske Samlaget }}</ref> Stavelsen «helle» kan imidlertid også vise til flate steiner, til hellende terreng eller et hellig sted.