Redigerer Hamlet (avsnitt)

===Restaureringen og 1700-tallet===
[[Fil:Garrick as Hamlet.jpg|thumb|left|[[David Garrick]]s håndbevegelse uttrykker Hamlets sjokk når han ser Gjenferdet for første gang.]]

Skuespillet ble fornyet tidlig i [[Restaurasjonen i England|restaurasjonen]]. Da det eksisterende repertoaret av skuespill fra før [[Den engelske borgerkrigen|borgerkrigen]] ble delt mellom de to nyskapte [[Patent theatre|patent theatre-selskapene]], var ''Hamlet'' det eneste av Shakespeares beste som ble forbehold [[William Davenant|Sir William Davenants]] teatergruppe [[Duke's Company]].<ref>Marsden (2002, 21–22).</ref> Det ble det første av Shakespeares stykker som ble presentert med flyttbare [[kulisse]]r i [[Lincoln's Inn Fields Theatre]].<ref>[[Samuel Pepys]] records his delight at the novelty of ''Hamlet'' "done with scenes"; see Thompson and Taylor (1996, 57).</ref> Dette nye [[scenografi]]konseptet bidro til å fremheve Shakespeares hyppige skifte av scener, noe som igjen forsterket kritikken av hans brudd med det [[Nyklassisismen|nyklassisistiske]] prinsippet om stedets enhet.<ref>Taylor (1989, 16).</ref> [[David Garrick]] ved [[Theatre Royal Drury Lane|Drury Lane]] satte opp en kraftig omarbeidet versjon: «Jeg hadde lovet at jeg ikke ville forlate scenen før jeg hadde reddet det edle skuespillet fra alt søppelet i femte akt. Jeg har brakt det fremover uten graverens triks, Osrick, & fektekampen».<ref>''Letter to Sir William Young'', 10. januar 1773, sitert av Uglow (1977, 473).</ref>

Den første kjente oppsetningen i Nord-Amerika er med Lewis Hallam. Jr. i tittelrollen, i [[American Company]]s produksjon i Philadelphia i 1759.<ref>Morrison (2002, 231).</ref> I [[1748]] skrev [[Alexander Sumarokov]] en russisk versjon som vektla prins Hamlets rolle som motstander av Claudius' tyranni – en tolkning som vedble i østeuropeiske versjoner til inn på 1900-tallet.<ref>Dawson (2002, 185–187).</ref>