Redigerer Høymiddelalderen (avsnitt)

== Høymiddelalderens kultur ==
=== Kunst ===
[[Fil:Simone Martini 072.jpg|thumb|right|[[Simone Martini]] (1285–1344). Mørke temaer og sterke følelesladdede uttrykk ble framhevet i økende grad i den sene gotiske kunsten.]]
[[Fil:Cathedrale de Coutances bordercropped.jpg|thumb|Gotisk arkitektur kjennetegnes av betoningen av vertikaler. Her katedralen i Coutances, Frankrike.]]

[[Kunst]]en i høymiddelalderen omfattet mange ulike stilarter og regionale tradisjoner. Overordnet var de mest utbredte stilarter i Vest-Europa [[bysantinsk kunst|bysantinsk]], [[islamsk kunst|islamsk]], [[Romansk kunst|romansk]] og [[gotisk kunst]], men andre betydningsfulle regionale tradisjoner omfattet blant annet den nordiske og slaviske. De viktigste og mest iøynefallende kunstuttrykk var [[kirke]]ne og [[katedral]]ene.

Den bysantinske kunsten var en videreførelse av antikkens, og det meste som ble produsert i [[Konstantinopel]] var i høymiddelalderen av høyeste håndverksmessige kvalitet i Europa. Flere medlemmer av [[Huset Komnenos]] var patroner av kunsten og i denne perioden ble [[Ikon (kristendom)|ikon]]maleriet utbredt over hele [[Østromerriket|det østromerske riket]], sammen med [[fresko]]maleriet i kirkene. Bysantinske kunstnere arbeidet ikke kun innenfor Østromerriket, men utførte også verker på det [[Normannere|normanniske]] [[Sicilia]] ([[Monreale]], [[Cefalù]] og [[Palermo]]) og i [[Markuskirken]] i [[Venezia]], som hører til de beste eksempler på bysantinsk [[mosaikk]]unst. [[Korsfarer]]nes erobringer og plyndringer av Konstantinopel i [[1204]] medførte at mengder av kunstverk ble spredt til Vest-Europa.

Omkring år [[900]] begynte den islamske kunst å fremstå med regionale forskjeller, parallelt med oppløsningen av [[abbasidene]]s [[kalifat]]. Det muslimske Spania var i høymiddelalderen et sentrum for kunst og kultur, især metallarbeider, silkestoffer og treskjærerarbeider, som fant veien ut til flere deler av Europa. Europeisk brukskunst ble i stor grad inspirert av disse importvarene.

Det regionale kunsthåndverket i Norden ble kun langsomt erstattet av de dominerende stilarter fra resten av Europa. De [[kalkmaleri]]er som ble gjort i [[Danmark]] på [[1000-tallet]] ble utført av tyske arbeidere, mens de senere ble gjort av lokale håndverkere. I [[Norge]] ble [[stavkirke]]ne reist på grunnlag av lokale tradisjoner og utsmykkingen ble gjort i den gamle, [[norrøn]]e stilen. På [[Irland]] skjedde det en sammensmelting av norrøn og [[keltere|keltisk]] tradisjon, da irske eller norrøn-irske metallarbeidere etterlignet eller videreførte den norske [[urnesstil]]en og [[ringeriksstil]]en.

=== Arkitektur ===
[[Romansk kunst]] (kalles stundom også for ''rundbuestil'') betegner den stil som kjennetegner arkitekturen i Europa fra omkring 1000 til 1200, da den ble avløst av den [[Gotisk arkitektur|gotiske]]. Stilens utbredelse hadde nær sammenheng med klostervesenet, som under høymiddelalderen fikk en kraftig utbredelse. Kjerneområdet var Frankrike, men stilarten ble også utbredt i det kristne Spania, [[Flandern]], England, Tyskland og Italia, der også den [[monastisisme|monastistiske]] bevegelse sto sterkest. 

Betydningen av gotisk stil varierer avhengig av genre, tid og sted. Betegnelsen stammer fra fremkomsten av [[gotisk arkitektur|den gotiske arkitektur]] på midten av [[1100-tallet]], samtidig med den gotiske billedhoggerkunsten, mens den gotiske maleristilen ble først utskilt som en selvstendig stil rundt år [[1200]], da [[gotikk]]en ble dominerende over hele Europa. Arkitekturen skulle fremstå lys og vektløs, i motsetning til de mørke og store formene som karakteriserte den foregående romanske stilen. [[Augustin av Hippo]] mente at lyset var Guds uttrykk. Arkitektoniske teknikker ble utviklet for å imøtekomme denne tanken, og kirkene ble bygd deretter. Fargerike vinduer var med på å forsterke det religiøse inntrykket. Romansk stil kalles gjerne for ''rundbuestil'' og gotisk for ''spissbuestil''.

=== Litteratur ===
{{utdypende artikkel|Middelalderens litteratur}}

[[Fil:Codex Bruchsal 1 71v.jpg|thumb|Illustrert manuskript, ''Codex Bruchsal'' ca. [[1220]]]]
Mange ulike kulturelle kilder påvirket litteraturen i høymiddelalderen, en av de viktigste var den kristne, især de kanoniske tekster i [[bibelen]], samt [[apokryf]]e [[legende]]r. Denne tradisjonen var sterkest i den litteraturen som ble skrevet på [[latin]] (se ''[[latinsk litteratur]]'') og som ble til i religiøse institusjoner, men som også påvirket de verdslige tekstene skrevet på morsmålene.

Mange av periodens litterære verker inngikk i en tekstkrets hvor figurer, historier og temaer ble bearbeidet i nye variasjoner. Disse hadde mest regional utbredelse, men noen ble også kjent over hele Europa. Et av de mest kjente var [[Arthur av britene|Arthur-legenden]], samt fortellingene om [[Karl den store]] og hans riddere, som [[Rolandskvadet|Roland]] og [[Holger Danske]]. En annen var de [[Akritiske sanger|akritiske]] (grensefolkenes) sanger fra Østromerriket, som også hadde inspirasjon fra [[Arabere|arabisk]] tradisjon. 

I [[Provence-Alpes-Côte d'Azur|Provence]] i sørlige Frankrike oppsto det tidlig en egen [[provençalsk]] litteratur. De mest kjente tekstene var [[trubadur]]sanger, som oftest kretset om [[ridderroman]]ser, men som også bygde på eldre latinske og arabisk-spanske tradisjoner. Den kom siden til å påvirke flere andre vesteuropeiske kulturer, blant annet [[minnesang]]ene i Tyskland, Sicilia og den norditalienske [[Dolce stil nuovo]], som blant annet [[Francesco Petrarca|Petrarca]] og [[Dante]] tilhørte. Dante skrev høymiddelalderens fremste verk, ''[[Den guddommelige komedie]]''.

På [[Island]] ble det meste av den norrøne litteraturen bevart og den omfattet prosafortellinger ([[sagalitteratur]]) og poesi ([[kvad]]). Tekstene bygget på en rik muntlig tradisjon, men ble nedskrevet på morsmålet i tiden mellom 1100-tallet og 1300-tallet.

Bokfremstilling var en kunstform nært knyttet til litteraturen. Alle tekster ble nedskrevet eller kopiert før utbredelsen av [[trykkeri]]pressen kom på [[1400-tallet]]. Alle deler av en bok var gjort for hånd. Bøker var derfor kostbare og symboler på lærdom. Bokfremstilling var et høyt spesialisert håndverk som krevde omfattende arbeidsinnsats. Produksjon skjedde som oftest i klostre, som skapte ikke kun bøker med religiøst innhold, men også verdslig litteratur med [[vitenskap]]elige og [[filosofi]]ske tekster foruten å kopiere eller oversette antikke verker.

Bøker var et statusobjekt og de fremste eksemplarene ble illustrert med [[miniatyrmaleri]]er og i noen tilfeller utstyrt med kostbare omslag av utskåret [[elfenben]], figurer i edelt metall eller besatt med edelsteiner. [[Universitet]]ene som vokste fram skapte etterhvert et behov for nye og billigere bøker, utstyrt med brede marger for notater. I løpet av 1200-tallet og 1300-tallet begynte privatpersoner å skaffe seg bøker, for det meste praktiske bøker som [[kalender]]e og [[Bønnebok|bønnebøker]].

=== Musikk ===
Det meste av den musikk som har blitt bevart fra høymiddelalderen er religiøs. Det har sin grunn i at nedskrivning av musikk i [[Noter|noteform]] ble utviklet i klostre og kirkeinstitusjoner, men også en del verdslig musikk ble nedskrevet. En av de første som benyttet noter var [[Guido av Arezzo]] på 1000-tallet, som oppfant en tegnsetting som gjorde det lettere for sangerne å huske de [[Gregoriansk sang|gregorianske]] bønnene.

Religiøs musikk var i begynnelsen av perioden dominert av den gregorianske som var bønn uttrykt i sang, og bønn var et vesentlig element i den rituelle praksis. I løpet av [[1100-tallet|1100-]] og [[1200-tallet]] oppsto [[Polyfoni|polyfon]] sang innenfor den gregorianske tradisjonen, blant annet verker skapt i forbindelse med [[Notre-Dame]]-skolen i [[Paris]]. Nye musikkformer oppsto med de polyfone teknikker og den tidligste var ''[[organum]]'', men senere fulgte ''[[clausula]]'', ''[[conductus]]'' og ''[[motet]]en''. En annen type som sprang ut av den nye teknikk var ''[[ars nova]]''; mellom [[1310]] og [[1314]] ble ''[[Roman de Fauvel]]'' satt i musikk av [[Philippe de Vitry]] og stilen ble populær især innenfor verdslig musikk. Mange av de elementer som siden kom til å prege den vestlige klassiske musikktradisjonen har sin opprinnelse i denne. En viktig komponist fra 1100-tallet var nonnen [[Hildegard av Bingen]].

En av de viktigste sekulære musikksjangrer var [[trubadur]]enes, som vokste fram i Sør-Frankrike i siste halvdel av 1000-tallet. Trubadurene var omvandrende musikere som kom fra alle samfunnslag. De skrev og spilte sanger om ulike emner, men hovedsakelig om [[Høvisk litteratur|høvisk kjærlighet]]. Denne sjangeren fikk stor innflytelse på sekulær musikk i det øvrige Europa, også på de nordfranske [[trouvère]]r og de tyske [[minnesang]]er. I [[Danmark]] og [[Norge]] stammer de eldste kjente [[folkevise]]r fra rundt 1200, og de bygde på den franske og tyske tradisjonen. I motsetningen til kontinentet levde de norske og danske folkevisene videre hos folk og var en levende tradisjon helt fram til [[1800-tallet]].

=== Filosofi ===
{{utdypende artikkel|Skolastikk}}

[[Fil:Laurentius de Voltolina 001.jpg|right|thumb|Bilde av skole fra 1300-tallet.]]

Den nye kristne læremodellen ble påvirket av [[Anselm av Canterbury]] (1033–1109), fra gjenoppdagelsen av [[Aristoteles]]' verker gjennom middelaldersk jødisk og muslimsk filosofi ([[Maimonides]], [[Avicenna]] og [[Averroes]]) og de han påvirket, især [[Albertus Magnus]], [[Bonaventura]] og [[Peter Abelard]]. Skolastikken trodde på [[empirisme]] og støttet de romersk-katolske doktrinene gjennom studier, fornuft og logikk. Skolastikken stod i opposisjon til kristen mystisisme og den [[platon]]sk-[[Augustin av Hippo|augustinske]] troen på dualismen og arvesynden. 

Den mest kjente av skolastikkerne var [[Thomas Aquinas]], som førte kursen bort fra platonismen og augustinismen til aristotelisme. Aquinas utviklet en filosofi for sinnet, ved å hevde at hjernen ved fødselen var en «blank tavle» (''tabula rasa'') og som ble gitt muligheten til å tenke ved hjelp av  en guddommelig gnist. Andre bemerkelsesverdige skolastikkere var [[Roscelin]] og [[Peter Lombard]]. Noen kjente antiskolastikkere var [[Duns Scotus]], [[William av Ockham]], [[Anselm av Canterbury]], [[Peter Damian]] og [[Bernhard av Clairvaux]].