Redigerer Håkon Sigurdsson (avsnitt)

== Kildematerialet og deres troverdighet ==
Det fins ikke skriftlige norske kilder fra 900-tallet som kan gi en pålitelig førstehånds omtale av Håkons liv og virke. Av samtidige kilder er det overlevert noen skaldedikt (som er muntlig overlevert og nedskrevet først et par århundrer senere):

* ''Vellekla'' av Einar Skálaglam
* ''Håløygjatal'' av Øyvind Skaldespiller
* ''Håkonardrápa'' av [[Hallfred Vandrædaskald]]

Han er også omtalt i alle de sentrale nordiske kongekrøniker fra 1100- og 1200-tallet:

* ''[[Historien om de gamle norske kongene]]'', av [[Theodoricus monachus]] (ca. 1180)
* ''[[Ågrip]]'', ukjent forfatter (ca. 1190)
* ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvason]]'' av [[Odd Snorresson]] (ca. 1190)
* ''[[Historia Norwegiæ]]'', ukjent forfatter (slutten av 1100-tallet)
* ''[[Fagerskinna]]'', ukjent forfatter (ca. 1220)
* ''[[Heimskringla]]'' av [[Snorre Sturlason]] (ca. 1230)

Tolkning av kildene byr på enkelte problemer. Når det gjelder skaldekvadene, er de overlevert i generasjoner i minst 200 år før de ble nedskrevet. Dette svekker troverdigheten, men samtidig har forskere pekt på at den strenge og bundne formen i diktene har gjort dem mer robuste i overleveringene enn ordinære prosafortellinger. Snorre selv påpeker også sannhetsverdien i skaldediktene i sin fortale til Heimskringla: «Alt det som fins i disse kvedene […] tok vi for sant. Det er nok skaldevis å prise den mest som de nettopp står framfor, men ingen ville likevel våge å fortelle en mann sjøl om verk han skulle ha gjort, når alle som hørte på visste at det bare var løgn og skryt, og han sjøl også. Det ville være hån og ikke ros.»<ref>Snorre, Fortale til Heimskringla</ref>

Heimskringla er den kilden som har samlet flest opplysninger om Håkon og Håkons tid. Selv om både Snorre og de andre kildenes pålitelighet er trukket i tvil og virker preget av den tid de er skrevet i, må man kunne stole på sagaenes hovedtrekk. Historikeren [[Halvdan Koht]] har innvendt at «Heimskringla er for seg sjølv eit uttrykk for kulturlivet i den tida ho vart skriven.»<ref>Halvdan Koht, ''Snorre i Heimskringla'' (''Frå norsk midalder''), Bergen (1959), s 50</ref> Snorre skiller seg imidlertid sterkt fra for eksempel Odd Snorressons saga ved at Odd munk har samlet en rekke (kristne) helgenlegender om Håkons motstander Olav Tryggvason og har en tydelig agenda om å forherlige Olav på bekostning av den hedenske Håkon som han refererer til som «Hakon den Onde». Snorre toner ned legendestoffet og gir en mer balansert framstilling av Håkon, ikke minst i religionsspørsmålet. Men fortsatt er, som ikke minst Koht har framhevet, Snorre preget av sin egen tid. Sprogviteren [[Finn Hødnebø]] sier at Snorres verk er «summen av hans samtids historiske viten fra skriftlig og muntlig overlevering.»<ref>Finn Hødnebø, ''Etterord til Heimskringla'' (1981), s 681</ref> Sannsynligvis har også Snorre hatt en tapt saga om ladejarlene som kilde.<ref>Storm, ''Snorre Sturlassons historieskriving'', s 43</ref>