Redigerer Gotisk (språk) (avsnitt)

== Morfologi ==

=== Nominalsystem ===
Gotisk har beholdt mange arkaiske, indoeuropeiske trekk, som ikke alltid finnes i moderne [[germanske språk]], og særlig de kompliserte bøyningssystemene. Språket har fire [[kasus]]: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]] og [[dativ]]; dessuten rester av [[vokativ]], som av og til var identisk med nominativ, av og til med akkusativ. Det har alle de tre indoeuropeiske [[kjønn]]ene og tre grammatiske tall: [[singularis|entall]] (singularis) og [[Flertall (grammatikk)|flertall]] (pluralis). [[Dualis|Totall]] (dualis) finnes for [[pronomen]] og i [[samsvarsbøying|verbbøying]].

Ett av de mest karakteristiske trekkene ved germanske språk er skillet mellom ''svak'' og ''sterk'' bøyning av substantiver og adjektiver. Dette skillet er spesielt viktig i gotisk. Mens et substantiv bare kan tilhøre én av gruppene, kan et adjektiv ofte bøyes både sterkt og svakt, avhengig av betydningen. Adjektiv som står sammen med et [[deiksis|deiktisk]] ord, slik som de [[demonstrativt pronomen|demonstrative pronomenene]] ''sa'', ''þata'', eller ''so'', har svak bøyning, mens adjektiver som står sammen med ubestemte artikler har sterk bøyning. Slik er det også i norsk:

* Svak bøyning: '''''den''' god'''e''' vinen'';
* Sterk bøyning: '''''en''' god vin'';

I gotisk bøyes beskrivende adjektiv, superlativer på ''-ist'' og ''-ost'', samt [[preteritum partisipp]] i begge grupper. Noen pronomen tar bare svak bøyning; f. eks. ''sama'' («samme»), adjektiver som ''unƕeila'' («konstant»), adjektiver i komparativ, og [[partisipp|presens partisipp]]. Andre, slik som ''áins'' («noen») tar bare sterk bøyning.

Tabellen under viser bøyningen av det gotiske adjektivet ''blinds'' («blind») med et svakt substantivet (''guma'' &ndash; «mann») og et sterkt (''dags'' &ndash; «dag»):

{| class="wikitable" cellpadding="4"
|-----
! Kasus
! colspan="5" | Svak bøyning
! colspan="5" | Sterk bøyning
|-----
! rowspan="2" | Entall
! rowspan="2" | Substantiv
! colspan="4" | Adjektiv
! rowspan="2" | Substantiv
! colspan="4" | Adjektiv
|-----
! height="58" | Rot
! M.
! N.
! F.
! Rot
! M.
! N.
! F.
|-----
| ''Nom.'' || guma
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -a || -o || -o || dags
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -s || - || -a
|-----
| ''Akk.'' || guman || -an || -o || -on
| dag || -ana || - || -a
|-----
| ''Gen.'' || gumins || colspan="2" align="center" | -ins
| -ons || dagis
| colspan="2" align="center" | -is || -áizos
|-----
| ''Dat.'' || gumin || colspan="2" align="center" | -in
| -on || daga
| colspan="2" align="center" | -amma || ái
|-----
! Flertall
| colspan="5" | &nbsp; || colspan="5" | &nbsp;
|-----
| ''Nom.'' || gumans
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -ans || -ona || -ons || dagos
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -ái || -a || -os
|-----
| ''Akk.'' || gumans || -ans || -ona || -ons
| dagans || -ans || -a || -os
|-----
| ''Gen.'' || gumane || colspan="2" align="center" | -ane
| -ono || dage
| colspan="2" align="center" | -áize || -áizo
|-----
| ''Dat.'' || gumam || colspan="2" align="center" | -am
| -om || dagam || colspan="3" align="center" | -áim
|}

Denne tabellen er naturligvis ikke fullstendig (Det finnes andre bøyningsskjemaer, spesielt for sterke nøytrer og uregelmessige substantiver). Under følger en tabell over bøyningsformene etter ordenes endelser).

* '''Sterk bøyning''': røtter på
** ''-a'', ''-ja'', ''-wa'' (mask. og nøyt.)
** ''-o'', ''-jo'' og ''-wo'' (fem.)
** ''-i'' (mask. og fem.)
** ''-u'' (alle kjønn)
* '''Svak bøyning''': alle røtter på ''-n'', nemlig på:
** ''-an'', ''-jan'' og ''-wan'' (mask.)
** ''-on'' og ''-ein'' (fem.)
** ''-n'' (nøyt.)
* '''Mindre bøyningsmønstre''': røtter på ''-r'' og ''-nd'' og enkelte på andre konsonanter.

Gotiske adjektiver følger samme bøyningsmønstre som substantivene.

=== Pronominalsystem ===

Gotisk arvet alle de indoeruopéiske pronomenene: [[personlig pronomen|personlige pronomen]] (inkludert [[pronomen#Refleksivt pronomen|refleksive pronomen]] for hver av de tre grammatiske personer), [[possessivt pronomen|possessive pronomen]] (eiendomspronomen), både enkle og sammensatte [[demonstrativt pronomen|demonstrative pronomen]], [[relativt pronomen|relative pronomen]], [[interrogativt pronomen|interrogative pronomen]] (spørrepronomen) og [[ubestemt pronomen|ubestemte pronomen]]. Hver av disse følger et spesielt bøyningsmønster (som til dels ligner substantivenes bøyning), slik som i andre indoeuropeiske språk. Et bemerkelsesverdig trekk ved gotisk er at [[dualis]] kun har holdt seg blant pronomenene, mens [[urindoeuropeisk|proto-indoeuropeisk]] hadde dualis i alle grammatiske kategorier.

Det enkle demonstrative pronomenet ''sa'' (nøyt. ''þata'', fem. ''so'') kan brukes som en artikkel, og tillater konstruksjoner av typen ''bestemt artikkel'' + ''svakt adjektiv'' + ''substantiv''.

Spørrepronomenene er også bemerkelsesverdige ved at de alle begynner på ''ƕ-''. Denne lyden stammer fra den proto-indoeuropeiske konsonanten ''*kʷ'', som også fantes først i alle proto-indoeuropeiske spørrepronomen. Denne er i slekt med ''hv-'' i begynnelsen av mange norske spørreord.

=== Verbalsystem ===

De fleste gotiske verb følger den indoeuropeiske [[konjugasjon (grammatikk)|konjugasjon]]en som kalles «tematisk» fordi de setter inn en vokal mellom roten og bøyningssuffiksene. Dette mønsteret finnes også i [[gresk]] og [[latin]]:

* Latin &ndash; ''leg-i-mus'' («vi leser»): rot ''leg-'' + tematisk vokal ''-i-'' + suffiks ''-mus''.
* Gresk &ndash; λυ-ό-μεν («vi løser»): rot λυ- + tematisk vokal -ο- + suffiks -μεν.
* Gotisk &ndash; ''nim-a-m'' («vi tar»): rot ''nim-'' (tysk ''nehmen'') + tematisk vokal ''-a-'' + suffiks ''-m''.

Av den andre konjugasjonen, kalt «atematisk», hvor suffiksene settes rett til røttene, finnes bare i uproduktive restformer i gotisk, slik som i gresk og latin. Det viktigste tilfellet er verbet «å være», som er atematisk i gresk, latin, [[sanskrit]] og mange andre indoeuropeiske språk.

Gotiske verb deles i sterke og svake, slik som substantivene og adjektivene. Svake verb karakteriserer ved [[preteritum]]sformer med suffiks på ''-da'' eller ''-ta'', og tilsvarende preteritum partisipp med ''-þ'' eller ''-t''. Sterke verb danner preteritum ved å forandre vokalene i rotformene eller ved å doble (reduplisere) den første konsonanten i roten, men i begge tilfeller uten å legge til suffiks. Dette tilsvarer perfektumformene i gresk og sanskrit. Skillet mellom svake og sterke verb finnes fortsatt i moderne germanske språk.

* Svake verb («å ha»):
** Gotisk: ''haban'', preteritum ''habái'''da''''', pret. part. ''habái'''þ'''s'';
** Norsk: ''ha'', preteritum ''ha'''dde''''', pret. part. ''ha'''tt''''';
* Sterke verb («å gi»):
** Gotisk: infintiv ''g'''i'''ban'', preteritum ''g'''a'''f'';
** Norsk: infinitiv ''g'''i''''', preteritum ''g'''a''''';

Den gotiske verbalbøyningen har to grammatiske genera: aktiv og medium; tre tall: entall, totall (dualis, bortsett fra i 3. person) og flertall; to tider: presens og preteritum (fra en tidligere perfektum); tre [[grammatisk modus|modi]]: [[indikativ]], [[konjunktiv]] (fra en gammel [[optativ]]-form) og [[imperativ]]; dessuten tre nominalformer: en presens [[infinitiv]], et presens aktiv [[partisipp]] og et preteritum [[passiv]] partisipp. Ikke alle tider og personer er representert i alle modi og genera; noen konjugasjoner bruker [[hjelpeverb]].

I tysk og [[gammelengelsk]] har preteritum partisipp som regel [[prefiks]]en ''ge-'', men preteritum partisipp i gotisk bruker ikke den tilsvarende prefiksen ''ga-''. ''Sett'' heter ''gesehen'' på tysk og ''gesewen'' på gammelengelsk, men ''saihans'' på gotisk.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Y. Niwa
| tittel=Why does ga- not appear in the Gothic past participle?
| publikasjon=Studia Anglica Posnaniensia
| utgivelsesår=2008
| bind=44
| side=13–23
| url=http://wa.amu.edu.pl/sap/files/44/02_Niwa.pdf
| issn=2082-5102}}</ref>

Til slutt finnes det former kalt [[Preterito-presentiske verb|«preteritum-presens»]], gamle indoeuropeiske perfektum-former som senere ble brukt i presens. Det gotiske ordet ''wáit'', fra indoeuropeisk ''*woid-h<sub>2</sub>e'' («å se» i preteritum), tilsvarer nøyaktig de beslektede ordene ''véda'' i [[sanskrit]] og Ϝοἶδα i [[gresk]]. Begge skulle etymologisk sett bety «jeg så», men betyr «jeg ser». Blant ordene som har preteritum-presens er bl. a. ''áihan'' «å eier» og ''kunnan'' «å kunne».