Redigerer Gode (økonomi) (avsnitt)

=== Kollektive goder ===
Et kollektivt gode («public good») er karakterisert ved at alle kan nytte det samtidig, og at et individ sitt forbruk av godet ikke ekskludere andre fra å benytte godet samtidig. Et klassisk eksempel på et kollektivt gode er [[grunnforskning]]. Hvis en [[matematiker]] beviser en ny matematisk setning, kommer dette alle til gode, da alle kan bruke denne nye kunnskapen. Andre eksempler er: nasjonalt [[Militærvesen|forsvar]], radio-og fjernsyns-signaler og gatebelysning. Til tider nevnes også [[fattigdom]]sbekjempelse, da det antas at alle ønsker et mer rettferdig samfunn, hvis det ikke går på bekostning av dem selv.

«Rene» kollektive goder er relativt sjeldne. Kollektive goder som kun gjelder for en del av økonomien, betegnes som «uekte» kollektive goder.

I en fri [[markedsøkonomi]] vil kollektive goder bli produsert i for små mengder i forhold til den nytte som burde kunne oppnås. Dette skyldes at potensielle produsenter forventer, at [[gratispassasjerer]] (forbrukere som ikke betaler) vil fjerne muligheten for inntjening. Hvis for eksempel et privat firma skulle stå for gatebelysning ville det ha vansker med å kreve pengene, for alle ville håpe på at naboen betalte, og han selv bare kunne være gratispassasjer. Dette kalles også ''free rider-problemet''.

Et mulig tiltak til dette er offentlig regulering som for eksempel [[fjensynslisens]] og offentlig produksjon som for eksempel forsvar av landet. Kritikere peker på at disse tiltakene kan føre til for stor produksjon av godet. Dette skyldes at det kan være vanskelig for det offentlige å finne den egentlige samfunnsmessige nytten av for eksempel gatebelysning. Den teoretiske inngangsport er en [[nytte-kostnadsanalyse]], men dette krever at man for eksempel gjennom spørreskjemaundersøkelser finner forbrukernes ''[[reservasjonspriser]]''. De som får nytte av den konkrete gatebelysning vil ha en tendens til at overdrive sin reservasjonspris, mens de som ikke får glede av den vil gjøre det motsatte.

Har man funnet de enkelte forbrukeres reservasjonspriser kan samlet [[tilbud og etterspørsel|efterspørselskurve]] finnes ved loddrett addisjon (dvs. addisjon av prisene), siden forbrukernes forbruk kan skje samtidig, jf. definisjonen på [[kollektive goder]].