Redigerer Gjeter (avsnitt)

=== Gjetere som religiøse symboler ===
[[File:Torshov kirke - Den gode hyrde.jpg|thumb|Glassmaleriet «Den gode hyrde» av [[Frithjof Tidemand-Johannessen|Carl Frithjof Tidemand-Johannessen]] i [[Torshov kirke]] i Oslo.]] I jødisk-kristen tradisjon brukes «gjeter» som [[metafor]] for [[Gud]].  Dette kommer særlig til uttrykk i «hyrdesalmen», [[Salme 23]] i Salmenes bok i Det gamle testamentet. I [[kristendom]] omtales dessuten [[Jesus Kristus]] som «Den gode hyrde», «Den gode gjeteren» eller på latin «Pastor bonus». Jesus er gjeteren som finner den bortkomne sauen (Luk 15,3–7) og ofrer seg selv (Joh 10).<ref name=LUK15/><ref name=JOH10/>

I Lukasevangeliets kapittel 15 står også fortellingen om «den fortapte sønnen» eller «sønnen som kom hjem».<ref name=LUK15/> Sønnen som dro hjemmefra endte som grisegjeter. For jødene var grisen et urent dyr, og det var ekstra nedverdigende å måtte dele maten med disse.

På [[latin]] kalles en gjeter ''[[pastor]]'', en betegnelse som også brukes om prester og forstandere. Biskoper og andre geistlige bruker tradisjonelt [[bispestav]] som verdighetstegn, en seremoniell gjeter- eller hyrdestav som er utformet på litt ulikt vis. I Juleevangeliet er gjetere blant de første som får se det nyfødte Jesus-barnet.

Den hinduiske guden [[Krishna]] vokste opp som kugjeter og blir ofte framstilt mens han spiller fløyte for kyrne.